Fire kvinner om livet i sølibat:

- Vi har valgt bort sex

Tidligere avsto man fra sex for å bevare sin uskyld eller komme nærmere Gud. I dag velger noen bort sex fordi de er lei av krav, forventninger og skuffelser.

Tidligere ble sølibat sett på som mislykkethet, men sånn er det ikke lenger, ifølge sexologen. Foto: Shutterstock/NTB Scanpix
Tidligere ble sølibat sett på som mislykkethet, men sånn er det ikke lenger, ifølge sexologen. Foto: Shutterstock/NTB Scanpix Vis mer

Følg oss på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

(Vi.no): – Når sexlivet fungerer bra kan man være mer nærværende i seg selv og få tilgang til et lykkelig liv og underliv. Når det ikke fungerer, blir det motsatt, mener Yazmin Katarina Fox Eisen.

Hun er sexolog og parterapeut, og rektor og grunnlegger av Sexologiskolan i Stockholm. Skolen tilbyr åtte ulike utdanninger og finnes også i København, Århus og Oslo.

Hun foreslår gjerne for sine klienter at de kan gå i sølibat for en periode, og mener det kan være en stor lettelse å bestemme seg for å avstå fra sex i for eksempel et halvt år.

Les også: Mistet lysten? Du er ikke alene!

- Frihetsopprør

Sølibat har alltid eksistert som en del av visse kulturer og religioner. Det som er nytt, er årsakene til at først og fremst kvinner velger det, ifølge sexolog Yazmin Katarina Fox Eisen. Det handler ikke lenger om å komme nærmere Gud, men om å komme nærmere seg selv og følge sine egne følelser. Det kan handle om samfunnets overseksualisering, frustrasjon over at sex ikke gir gleden og tilfredsstillelsen man ønsker, eller at man ikke føler seg emosjonelt akseptert som kvinne.

Det moderne sølibatet kan handle om å følge følelsene sine. I dag sees sølibat ofte som et frihetsopprør hos kvinner.

– Å ta bort fokus på sex kan øke lysten og skape bedre kommunikasjon både verbalt og ikke-verbalt. Det kan være en måte å bli mer oppmerksom på hverandre på andre måter, mener sexologen.

Her er fire kvinners historier om sølibat:

Hanna, 58: «Jeg onanerer når han sover»

Hanna har levd i sølibat i tre år – og gjør det i sitt ekteskap, til tross for at hun tidligere har vært veldig opptatt av sex.

– Jeg hadde hatt sex med over hundre menn da jeg traff min nåværende mann. Han er økonom og en total motsetning til mi kreative personlighet. Jeg fikk den følelsesmessige tryggheten og sjelevennen som jeg hadde lengtet etter, men det seksuelle fungerte aldri mellom oss. Det var en lettelse da jeg etter parterapi og samtale med en sexolog fortalte ham at jeg skulle gå i sølibat. Ellers hadde jeg vært nødt til å ta ut skilsmisse. Jeg klarte ikke å avvise ham lenger.

– Nå har vi ikke hatt sex på tre år. Jeg onanerer når han sover eller når jeg er på hotell alene og har vanskelig for å sovne. Jeg får dårlig samvittighet, for jeg vet at det hadde såret ham å vite at jeg har seksuell lyst som jeg ikke deler med ham. Sølibat var min siste utvei. Jeg kunne helt enkelt ikke si nei til ham flere ganger, være redd han skulle ta initiativ og se skuffelsen når jeg avviste ham. Samtidig som han ikke hadde mot eller vilje til å forlate meg. Det ble så plagsomt til slutt at det var lettere å stenge av helt. Jeg vet ikke om han har en elskerinne, men jeg tror faktisk ikke det.

Les også: - Derfor juger jeg på alderen på Tinder

Agneta (55): «Det er som om følelser er tabu»

Agneta har levd et liv uten sex i fire år, fordi hun opplever det seksuelle spillet som fornedrende. Hun er overrasket over hvor lite hun savner det.

– Det er ingen tvil om at mange unge kjenner et press for å være seksuelt aktive og attraktive, sier Agneta.

I sin jobb som terapeut har hun snakket med mange unge kvinner som tror at de må ha analsex første gangen de har samleie. Selv er hun singel og har levd i frivillig sølibat i fire år.

– Jeg savner sex forbausende lite. Og de gangene tanken har dukket opp at jeg kanskje skulle prøve, har jeg blitt mer overbevist om at sølibat er enklere. Den siste mannen jeg fikk kontakt med fikk meg til å undre: «Han er jo ganske søt, kanskje det kunne blitt noe?» Men så ba han meg på middag en lørdag kveld, han ville lage noe riktig spesielt og var veldig omtenksom, før han fortsatte: «Jeg håper ikke du er prippen, for på lørdag skal vi ha sex. Jeg orker ikke få krampe i fingrene av å holde på å sende meldinger lenger.» Så jeg takket nei til middag.

Agneta har aldri vært prippen, tvert imot har hun elsket sex siden hun ble seksuelt aktiv som 17-åring. For henne er sølibat en konsekvens av datingmarkedet og usunne relasjoner, det har gitt henne en avsmak på sex.

– Sex blir dyttet opp i ansiktene våre på en måte som jeg ikke har lyst til å være med på. Vi kan få så mye sex som vi bare vil. Men for meg er ikke sex bare sex, det er også en måte å få tilgang på følelsene mine. Og måten det seksuelle skjer i vår tid anser jeg som fornedrende for kvinner. Det er som om følelser er tabu. Dagens unge kvinner tror at de må leve opp til en masse krav, de er misfornøyd med brystene sine og vil forstørre dem før de er ute av tenårene. Det er det synet på kvinner som jeg ikke klarer. Og når det er på den måten vil jeg ta et steg til siden og avstå.

Anne (44): «Grensene mine ble sprengt i stykker»

Anne har aldri hatt samme sexlyst som sine partnere. I dag lever hun i sølibat, til tross for at hun er i en relasjon. Hun er glad for forholdet, men redd for at kjæresten skal forlate henne.

Ifølge henne selv har Anne aldri vært «tilstrekkelig sexinteressert» i de forholdene hun har hatt. Da hun ble skilt og traff sin nåværende partner krevde han at de skulle ha sex ofte, ellers ville han gjøre det slutt.

– Han insisterte også på at vi skulle eksperimentere med andre partnere. Jeg gikk med på det for hans skyld for ikke å miste ham. Det var ikke bra i det hele tatt, forteller hun.

- Jeg kjente at grensene mine ble sprengt i filler, siden jeg ble seksuelt tent men det føltes helt feil for meg følelsesmessig. De mennene og parene som vi møttes, ville jeg aldri ha valgt å omgås. Så kroppen min stengte ned, jeg fikk vaginisme - en krampetilstand i skjeden som gjør samleie vanskelig eller umulig - og kunne ikke lenger ha sex. Jeg er glad for at jeg er i sølibat. Bortsett fra at jeg er redd for å bli forlatt.

Jasmine (35): «Jeg ville hente meg inn igjen»

Jasmine er singel etter et langt forhold. Hun har valgt sølibat for å sortere følelser og innhente energi.

Hun lever i sølibat i perioder, ofte seks måneder om gangen. For henne er det en personlig renselse fra det hun beskriver som en avhengighet av sex og bekreftelse fra det motsatte kjønn.

– Jeg tilbragte for mye tid til å jakte på en mann, forføre en mann og ha sex med ham. Jeg gikk i sølibat for å hente meg inn og finne en dypere kjærlighet til meg selv i stedet for å søke seksuell nytelse og erobring. Målet mitt var å undersøke andre former for nytelse enn sex og omsette min seksuelle energi til kreativitet.

Artikkelen er først publisert i magasinet Psykologi.