Følg oss på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

(Vi.no): For litt over to år siden ble Luranetunet bu- og behandlingssenter i Os kommune bygd ut. Med grunnlag i befolkningsprognoser visste man at behovet for flere plasser ville øke de kommende åra. Avdelingen med 20 plasser måtte imidlertid åpne tidligere enn planlagt.

Mammaen som forsvant

– Vi åpnet før tiden fordi det var behov for plasser til pasienter med sykdommen demens. Det er ett år siden det ble en demensavdeling, forteller Aud Winsents, enhetsleder leder ved Luranetunet i Bjørnafjorden kommune til Vi.no.

Tilbakemeldingene fra kommunen var at det var behov for flere plasser for personer med denne sykdommen.

– Utviklingen vi har sett de siste åra er at det er flere personer som får sykdommen og at flere trenger en plass, sier Winsents.

I tillegg til at mange pasienter med demens bor på Luranetunet er det også opprettet et eget demensarbeidslag i hjemmesykepleien.

– Nå vet jeg at jeg kan dø når som helst

– Det er for at pasientene skal få kontinuitet og tettere oppfølging. Dette gjøres i mange kommuner. Det er et resultat av at det kommer flere brukere og vi ønsker at de skal klare å bo hjemme lengre, sier Winsents.

Pasienter med demens øker

– Det er mangel på sykehjemsplasser for mennesker med demens. Vi mener at vi må bygge mer og få åpnet flere avdelinger så fort som mulig. Mange blir boende hjemme for lenge, sier Mina Gerhardsen, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen til Vi.no.

Nasjonalforeningen for folkehelsen anslår at det i dag er om lag 77 000 mennesker i Norge som har demens. Av disse antas det at rundt 4000 er under 65 år. Disse får demens mens de fortsatt er i arbeid og har økonomisk ansvar.

– Vi er veldig bekymret. Tallet på demenspasienter kommer til å dobles de neste tjue åra fordi vi blir flere eldre og lever lengre, sier Gerhardsen.

Ifølge Gerhardsen har bare halvparten av alle med demenssykdom fått en diagnose, resten lever udiagnostisert. Når de først får stilt en diagnose, får de ikke den hjelpen de trenger.

– Det er for få som får tilbud om demenskoordinator. De trenger hjelp til å finne ut hvilke aktivitetstilbud som finnes. Det er også mangel på et tilpasset aktivitetstilbud for personer med demens. Yngre personer får også demens. Sykehjem passer ikke for alle, understreker hun.

Utslitte pårørende

Gerhardsen mener kapasiteten til å ta vare på demenssyke personer generelt er for dårlig.

Åge (64) har sendt 80 søknader, men får ikke jobb

– Kommunene ligger dårlig an til å følge opp. Tilbudet er for dårlig i dag og det er på ingen måte klart for den økningen som vil komme. Konsekvensen blir at folk bor for lenge hjemme. Det er ikke bra for den syke og det er ikke bra for den pårørende, sier Gerhardsen.

Ifølge generalsekretæren kunne 60 prosent av pårørende til personer med demens hatt en diagnose hvis de hadde hatt tid til å gå til lege. De sliter med stress, depresjon og ventesorg i tillegg til at alle praktiske gjøremål krever mye arbeid.

– De får søvnproblemer fordi de vekkes flere ganger om natta av en partner som snur døgnet. Gode dagtilbud kan gjøre at man får noen timer fri, men det fungerer ikke i det hele tatt. Folk sliter seg ut. Man snakker om at det trengs mer innsats fra pårørende i framtida, men pårørende har ikke mer å gi. De er utslitte. I den siste måneden før pasienten kommer på sykehjem, jobber pårørende i gjennomsnitt 160 timer, som tilsvarer et helt månedsverk. Vi skaper en pasient nummer to, sier Gerhardsen.

Nei, du får ikke demens bare fordi slektninger har det

Må bygges opp

Gerhardsen mener det viktigste er at kommunal virksomhet bygges opp og at det frigjøres kapasitet i helsevesenet.

– Det kan også gjøres mye på teknologifeltet. GPS for demenspasienter kan bidra til at de kan gå tur og ha økt livskvalitet lengre, sier hun.

Nasjonalforeningen for folkehelsen er også opptatt av at mye kan forebygges på befolkningsnivå.

– Det som virker er høyere priser på alkohol og tobakk og at matvarer prises slik at det er smartere å spise sunt enn usunt. Fysisk aktivitet i skolen hver dag og sunn skolemat er viktige investeringer som på sikt bedrer folkehelsa vår, sier Gerhardsen.

Snakket ikke med kona på flere dager etter at hun ble budt opp til dans i et bryllup