Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

- Vi stoler altfor mye på viljestyrken vår.

Det sier Ida Välikangas Rautio, hjerneforsker ved NTNU - og dobbel norgesmester i thaiboksing. Selv kombinerer hun full jobb med trening to ganger om dagen og konkurranser internasjonalt.

Det må kreve mye viljestyrke, skulle man tro? Nei, mener Rautio. Det er noe helt annet som gjør at hun får det til.

- Folk har et bilde i hodet av at vi kan overkjøre og bestemme over kroppen vår ved hjelp av viljestyrken, og at hvis vi ikke klarer det, er det vår egen feil fordi vi ikke prøver hardt nok. Men det stemmer ikke.

Dette kostholdet er verdens sunneste

– Jeg tror det er mange som ikke vet hvor mye bedre de kan få det

Vi Pluss

Viljestyrken er begrenset

Viljestyrke er nemlig ikke noe du har veldig mye av, den er en begrenset ressurs. Skal du gjøre endringer i livet ditt, for eksempel begynne å trene, sykle til jobben, spise sunnere, drikke mindre alkohol eller gå oftere tur, er det ikke viljestyrken din du skal fokusere på. Det er vanene dine.

- Viljestyrke er bare startknappen. Den kan få oss til å begynne med noe, men det som gjør at endringen vedvarer, er vaner, sier Rautio.

For har du noen gang hørt noen kalle oss mennesker for viljedyr, kanskje? Nei. Det heter vanedyr av en grunn.

- Du trenger ikke viljestyrke for å pusse tenner, selv om du er dautrøtt og heller vil sove. Du pusser tenner fordi det er en vane, og du gjør det sannsynligvis uten å tenke på det i det hele tatt, sier Rautio.

Artrose: 6 enkle grep som lindrer plagene

Vi Pluss

Superrot med dokumentert helseeffekt - men disse bør styre unna

Vi Pluss

Vaner krever mindre energi

Det handler om signalbaner i hjernen din, forklarer hjerneforskeren.

- Når du har gjort noe mange nok ganger til at det er blitt en vane, blir signalbanene i hjernen forsterket så mye at det skal veldig lite til for at du gjør det mer eller mindre automatisk. Da bruker du ikke energi eller viljestyrke på å få gjort det du skal, du bare gjør det, sier hun.

Og forklarer at når hun står opp grytidlig for å trene om morgenen før jobb, er det ikke alltid hun verken er motivert eller har særlig lyst til å trene.

- Men jeg gjør det likevel, fordi det er en vane.

Hjernen drives av vaner

Skal vi tro hjerneforskeren, er dette essensielt for å få til en endring. Hvis du må bruke viljestyrke og energi på å gjennomføre noe, skal det lite motstand til før sjansen for at du dropper det blir stor.

- Vi kan gjøre noe en, to, tre ganger fordi vi er kjempemotivert, men når du er sliten, trøtt, umotivert eller har en dårlig dag er det vanene dine du faller tilbake på.

Hvis vanen du har opparbeidet deg gjennom mange år er å ligge på sofaen etter jobb, mens det å trene krever viljestyrke, er det opplagt hva hjernen din velger. Enkleste utvei vil alltid være hjernens mål.

- Mange tror at dette kommer av en personlig feil, at de er svake eller at de har for dårlig viljestyrke. Men det handler ikke om det. Hjernen er vanedrevet. Når vi repeterer noe igjen og igjen vil signalbanene bli sterkere og enklere å aktivere. Viljestyrke, derimot, er ikke noe vi har så veldig mye av, sier Rautio.

Slik bør du trene i overgangsalderen

Vi Pluss

Hvordan skape nye vaner?

Da gjenstår spørsmålet: Hvordan skaper vi en ny vane? Alle som har forsøkt å endre noen inngrodde livsstilsvaner vet at heller ikke det går av seg selv. Hjerneforskeren har noen råd:

- Du må gjøre det enkelt for deg selv å gjøre det du vil innføre som en vane, samtidig som du reduserer muligheten for å velge noe annet. Jo mer frihet du gir deg selv, desto mer må du vurdere, tenke og være bevisst på å velge den nye vanen, sier hun.

Og i denne sammenhengen er tenking ikke en god ting. Tenking gir slingringsmonn. Må du tenke, betyr det også en mulighet for å snike seg unna.

- Ikke gi deg selv rom til å tenke på det og vurdere det neste morgen, fordi da er sjansen stor for at du heller blir liggende i senga.

For eksempel: Hvis du vil å begynne å trene om morgenen før jobb, bør du legge fram treningsklærne kvelden før, i stedet for det du vanligvis tar på deg. Si til deg selv at i morgen skal du skal trene - ikke at i morgen skal du kanskje trene hvis du føler for det.

- Så det å tenke på det er altså ikke så lurt. Betyr det at vi bør tenke mindre og gjøre mer?

- Ja, egentlig.

Stillesitting truer helsa di - men du trenger ikke trene for å motvirke det

Vanestabling

En annen smart strategi er det som på engelsk heter «habit stacking», på norsk kan vi kalle det vanestabling. Det vil si at du kobler en ny vane på en vane du allerede har og som det er liten sjanse for at du dropper.

- La oss si at du ønsker å begynne å spise sunnere til frokost. Da er det lurt å plassere de sunne ingrediensene til frokosten ved siden av kaffetrakteren, som du allerede har for vane å sette på hver morgen. Hver gang du setter på kaffen, vil du se den sunne maten og bli minnet på at dette er det du ønsker å spise til frokost, forklarer Rautio.

Etter en stund vil disse to vanene være uløselig knyttet sammen. Når du setter på kaffetrakteren, vil du mer eller mindre automatisk også lage deg en sunn frokost.

Glad i Pepsi Max? Dette mener ekspertene om lettbrus

Vi Pluss

Start med små endringer

Et tredje tips handler om noe hjerneforskeren mener veldig mange av oss gjør feil: Vi går for hardt ut, og forsøker å endre på altfor mange ting samtidig.

- Mange bestemmer seg for å gjøre en 180 graders endring i livet, og går løs på fire-fem store vaner samtidig. Men du har mye større sjanse for å lykkes om du tar én endring av gangen. Så bygger du heller på med nye ting når den første endringen er blitt etablert.

I tillegg er det lurt å begynne med små endringer, mener hun, i stedet for å dundre på med de store tingene fra start. Da skaper du nemlig mestringsfølelse som hjelper deg når du skal i gang med de store endringene.

- Start med noe enkelt, som å begynne å re opp senga hver morgen. Når du har fått til det, blir det lettere å endre noe stort, som å begynne å trene tre ganger i uka.

Var sliten, sint og lei, så fant Belinda (62) det som faktisk hjalp

Til treningssenteret uten å trene

Og apropos trening: Dersom målet ditt er å begynne med styrketrening på et treningssenter for første gang i ditt liv, oppfordrer hjerneforskeren til å starte med å dra til treningssenteret to-tre ganger i uka - uten å faktisk trene.

- Det aller viktigste er å få inn rutinen med å dra dit, selv om det bare er for å skravle med de ansatte eller drikke en flaske vann. Selve treningen kan komme etter hvert, sier hun.

Andreas Lycke er fysioterapeut, PT, ernæringsveileder og sertifisert vanecoach. I et intervju med Kk snakker også han om betydningen av vaner når det gjelder livsstilsendringer, og poengterer at kontinuitet er viktig når det gjelder å få nye vaner - kanskje særlig når det gjelder trening. Er du sliten og umotivert en dag, er det bedre å gjøre litt enn ingenting. Å skalere ned målet på dårlige dager er en langt bedre strategi enn å kaste inn håndkleet helt, mener han.

- Å trene ti minutter framfor å droppe økta helt, er lurt for vanens skyld, og for å unngå det ugunstige av-og-på-mønsteret, sier han til Kk, og avliver samtidig en myte:

- Det er dessverre ikke så enkelt som at gode vaner går helt av seg selv, bare du har repetert dem ofte nok. Det er alltid et valg. Du kan i prinsippet alltid velge noe annet. Men vi kan komme til et punkt der det å trene to ganger i uka blir en del av normalen. Og at dersom du avviker fra normalen på et tidspunkt, vil det føles lettere å vende tilbake, framfor å tenke at du har «falt av» eller at noe er ødelagt, sier Lycke.

Ikke sov «middagslur»

Elizabeths (62) fysiske alder: 23 år

Vi Pluss

Vanskeligere jo eldre du blir?

Gamle vaner er vonde å vende, sier vi gjerne, og på sett og vis er det noe i det. Det ér vanskelig å endre vaner vi har hatt i mange år. Men det er ingenting biologisk som tilsier at det er vanskeligere å endre livsstil eller vaner når vi blir eldre, poengterer hjerneforsker Ida Välikangas Rautio .

- Samtidig kan det likevel oppleves vanskeligere fordi vi er på et punkt i livet der det ikke skjer så store endringer ellers. Når vi er unge endrer livet seg hele tiden, men når vi er godt voksne har livet satt seg litt mer. Vi bor på samme sted, har den samme jobben, har de samme vennene og beholder de samme rutinene over lang tid. Da kan en stor livsstilsendring føles enda større enn når vi er unge, forklarer Rautio, og fortsetter:

- Samtidig finnes det mange eksempler på folk i 60- og 70-årene som plutselig en dag bestemmer seg for at nå, nå er jeg lei av dette her. Og så gjør store endringer i livene sine. Det er faktisk aldri for sent.

Opphold utenfor Norge kan gi nei til uføretrygd

Vi Pluss