<strong>HJEMME I SEG SELV:</strong> Når Wenche er i seg selv, merker hun at det blir en helt annen kvalitet på livet, på samtalene – ja, til og med på gleden. Foto: Sverre Chr. Jarild
HJEMME I SEG SELV: Når Wenche er i seg selv, merker hun at det blir en helt annen kvalitet på livet, på samtalene – ja, til og med på gleden. Foto: Sverre Chr. Jarild Vis mer

Wenche (50) jobber med å gi håp til andre

Trafikkulykken ga livet ny mening

Wenche levde livet i skyhøyt tempo i en lederstilling og med høye skuldre. Så krasjet hun i en annen bil. Med ulykken ble en helt ny retning tvunget fram.

Publisert

Følg oss på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

(Vi.no): Det er 2013, og Wenche Holdhus kjører heseblesende hjem fra personalmøtet på jobben. Hun er frustrert og stresset. Joda, hendene er på rattet og foten på pedalen, men Wenche befinner seg milevis unna øyeblikket.

– Jeg var på «overload» med alle plikter og oppgaver. Jeg var fortsatt på møtet i hodet mitt, selv om det var over for lengst, forteller hun.

Sekunder seinere har Wenche krasjet inn i en møtende bil. Det ble starten på en endring som satte livet hennes på ny kurs.

<strong>Menneskets beste venn:</strong> Alle turene med hunden Kompis er gull verdt når Wenche trenger å gå innover og slippe ytre stress og kaos.
Menneskets beste venn: Alle turene med hunden Kompis er gull verdt når Wenche trenger å gå innover og slippe ytre stress og kaos. Vis mer

Utbrent uten å merke det

Spol fram til nåtid, og Wenche kan se at kollisjonen bare var den berømmelige dråpen som fikk begeret til å renne over. For de røde varsellampene hadde lyst lenge. Wenche, som jobbet som mellomleder på et ungdomshjem i Skien, hadde bare ikke merket det ordentlig selv.

– Jeg bet tennene sammen, tok masse ansvar og tenkte ikke så mye over det. Jeg elsket jo alle kollegaene og ungdommene på huset, sier hun.

Likevel registrerte hun at gleden og overskuddet var i ferd med å forsvinne. Wenche, som egentlig er en positiv og entusiastisk person, ble mer og mer stressa av det hun kaller «den mentale hodejobbingen». Hun sov dårlig om nettene og grudde seg til jobb på søndagskvelden. På mange måter var det som å springe rundt i en orkan, der hun skulle mestre alt – hele tiden. For Wenche hadde, som hun alltid har hatt, store krav til seg selv.

– Det var som å ha på seg en ryggsekk, der man legger en og en stein oppi helt til man har så mange steiner, i form av ansvar og oppgaver, at ryggsekken plutselig blir umulig å bære, forteller Wenche.

Hun nærmet seg faretruende å bli utbrent – uten å forstå det selv. Det var ikke før de der hjemme begynte å bekymre seg over henne, at hun stoppet opp.

Vekket av familien

Det var mannen til Wenche som sa noe først. Han hadde lagt merke til at hun ikke sov, at hun stresset og satt med skuldrene oppunder ørene.

Deretter var den da ti år gamle datteren i huset sin tur til å si noe: «Mamma, jeg syns du skal slutte på den jobben din, for du kjefter sånn på oss ungene når du kommer hjem». Det var en blindsone Wenche ikke hadde sett der hun sprang rundt i sin egen lille orkan.

Ikke før hun krasjet den dagen i 2013, forsto Wenche at hun måtte stoppe opp:

– «Hvor mange vekkere skal du ha», tenkte jeg fortvilt.

Tok ansvar

Heldigvis gikk det bra med både bilførerne og bilene, kollisjonen var ikke så alvorlig. Men det var klart for Wenche at tiden var inne for å ta et nærmere blikk på hvordan hun levde livet sitt. Raskt forsto hun at det var hennes egen skyld at hun hadde krasjet.

– Det var jeg som hadde kjørt rett ut i et kryss fordi jeg var «bortreist» i mitt eget hode og derfor kjørte bilen på autopilot. Jeg skjønte at noe måtte endres, sier hun.

For første gang i sitt «flink-pike-liv» ble Wenche sykmeldt – i en hel måned. Og tiden bruke hun godt:

<strong>Franske fristelser:</strong> Nå inviterer Wenche med seg mennesker til de provençalske alper for å finne stillhet, tilstedeværelse og indre glede.
Franske fristelser: Nå inviterer Wenche med seg mennesker til de provençalske alper for å finne stillhet, tilstedeværelse og indre glede. Vis mer

– Jeg stilte meg selv mange viktige spørsmål, som «Hva har drevet meg så langt?» «Hva ønsker jeg egentlig ut av livet mitt?» og «Hva gir meg glede og overskudd?»

Svaret var lange turer i skogen, tid med familien og ikke minst: Tid til å se innover. Det hadde ikke vært mye tid til sånt mens det kokte i hodet. Nå trengte hun å komme tilbake til seg selv.

Vendepunktet

Det å lytte og vende blikket innover, skapte raskt positive ringvirkninger for Wenche.

– Vendepunktet kom da jeg skjønte at det egentlig var jeg som hadde pisket meg selv rundt for å være en «flink jente». Joda, jobben og familien hadde også forventninger, men de største var det jeg som hadde til meg selv, sier Wenche.

Slik ble hun ikke lenger et offer for situasjonen. Med ett fikk hun håp for framtiden, og plutselig husket hun det kinesiske tegnet for «krise», som hun hadde brukt i bachelor- oppgaven sin mange år før. Det kinesiske tegnet for krise består av to undertegn, «fare» og «muligheter».

– Når man er midt i krisen, sånn som da jeg krasjet bilen, var det bare faresignalene som blinket. Etter hvert som jeg innså at det er jeg som er sjef i mitt liv, skjønte jeg at jeg kunne endre meg. Jeg så at det som var krisen faktisk kunne åpne opp for nye muligheter, sier Wenche.

Løsningen ble en utdanning i mindfulness. Nå jobber hun i en 60 prosent stilling som veileder med fagansvar i Porsgrunn kommune, i tillegg til å lede et program for flerkulturelle kvinner som ønsker å bli gründere.

<strong>Mindfulness-retreat:</strong> Ved foten av Kilimanjaro holdt Wenche mindfulness-retreat tre år på rad. – Jeg kjente at jeg skulle være med på det, selv om det var utenfor komfortsonen min, sier Wenche.
Mindfulness-retreat: Ved foten av Kilimanjaro holdt Wenche mindfulness-retreat tre år på rad. – Jeg kjente at jeg skulle være med på det, selv om det var utenfor komfortsonen min, sier Wenche. Vis mer

Nå er hun glad for at hun møtte veggen den gangen, for ellers hadde hun ikke kommet seg ut av komfortsonen sin.

– Da hadde jeg ikke vært der jeg er nå, hvor jeg kan være med å løfte andre og hjelpe dem til å se sin egen verdi, unikhet og muligheter.

Artikkelen er først publisert i Allers.

Mindfulness

  • Mindfulness betegner, innen psykologi, det å være bevisst til stede og oppmerksom på det som erfares i øyeblikket, med en vennlig, åpen holdning. Det forstås som en egenskap alle har, som kan styrkes ved øvelse.
  • På norsk kalles mindfulness ofte oppmerksomt nærvær og oppmerksomhetstrening. Mindfulness har røtter i kontemplative tradisjoner, tydeligst i buddhisme, og er et nyere fenomen i medisin og psykologi.
  • I buddhistiske tradisjoner ses mindfulness som en komponent i et større system av praksiser, som har til hensikt å fremme frihet fra lidelse gjennom utvikling av innsikt og medfølelse. I vestlig psykologi brukes mindfulness uavhengig av spesifikke religiøse eller etiske doktriner.
  • Utviklingen av mindfulness som klinisk metode begynte i 1979 med Jon Kabat-Zinns såkalte mindfulness-based stress reduction (MBSR), en psykososial behandlingsform for pasienter med kroniske smerter og stressplager.
  • Det finnes forskningsmessig støtte for bruken av mindfulness-baserte metoder, særlig ved depresjon, angst, stress og smerteplager.

Kilde: Store norske leksikon

Vi bryr oss om ditt personvern

vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer