<strong>GODE NYHETER:</strong> Stadig flere får den gode beskjeden om at de er erklært frisk fra kreft. Foto: Shutterstock/NTB Scanpix
GODE NYHETER: Stadig flere får den gode beskjeden om at de er erklært frisk fra kreft. Foto: Shutterstock/NTB Scanpix Vis mer

Forskning og nye metoder forlenger livet

To av tre overlever kreft

En kreftdiagnose er ikke lenger en dødsdom. Forskning har gitt mer tilpasset behandling, og flere blir friske.

Publisert

Følg oss på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

(Vi.no): Takket være forskning har kreftsykdom de siste hundre årene gått fra å være ensbetydende med en sikker død, til å være kurerbar i to av tre tilfeller. Samtidig vet vi at kreft er en mye mer kompleks sykdom enn man kunne forutsi for noen tiår siden.

I 1900 kunne man identifisere en kreftsvulst, men legen hadde ikke andre alternativer enn å skjære vekk svulsten. Så kom stråling og cellegift, og behandlingsmulighetene ble flere.

Les også: Kvinner tenker for lite på egen helse

Immunterapi kan forlenge livet

I nyere tid har moderne forskningsmetoder ført til store oppdagelser. Først ble DNA-strukturen i cellene avdekket. Deretter genene, og så fant forskerne etter hvert ut hva de enkelte genene gjør. Det har gitt spesialtilpassete medisiner.

De vanligste kreftformene

  • Prostatakreft (menn)
  • Brystkreft (kvinner)
  • Lungekreft
  • Tykktarmskreft
  • Føflekkreft

Kilde: Kreftregisteret

Samlet betyr dette at diagnose, behandling og rehabilitering sakte, men sikkert blir bedre.

Tidlig på 1900-tallet døde omtrent alle kreftpasienter. Bare noen få, der hele svulsten kunne opereres vekk, overlevde. Etter at stråling ble tatt i bruk, overlevde noen flere.

I løpet av 1950-tallet kom de første cellegiftene. Så fulgte kombinasjoner av cellegifter. I dag finnes det mange forskjellige cellegifter med ulik virkning. Dette gjorde at overlevelsen steg. På 1970-tallet overlevde mer enn én av tre pasienter. Bedre diagnostisering og avansert medisin basert på gener, gjør at i dag overlever to av tre pasienter med kreft.

Les også: Lungebetennelse var hjerteinfarkt

Flere norske kreftpasienter som det før ikke var håp for, er blitt friske eller har fått forlenget livet med immunterapi.

<strong>FORSKER PÅ IMMUNTERAPI:</strong> Johanna Olweus er professor ved Institutt for kreftforskning, Universitetet i Oslo. Foto: UiO
FORSKER PÅ IMMUNTERAPI: Johanna Olweus er professor ved Institutt for kreftforskning, Universitetet i Oslo. Foto: UiO Vis mer

– Det finnes ulike former for immunterapi. De har det felles at de påvirker pasientens immunsystem til å angripe kreften, forklarer forsker og professor Johanna Olweus ved Oslo universitetssykehus. Hun leder seksjon for kreftimmunologi ved Radiumhospitalet, er professor ved Universitetet i Oslo og leder for K.G. Jebsen Senter for immunterapi mot kreft.

Kort sagt går immunterapi ut på at kroppen får hjelp til selv å ta knekken på kreften. De formene for immunterapi som er mest brukt i dag, virker på føflekkreft, nyrekreft, lymfekreft, leukemi og visse former for lungekreft, men har begrenset effekt på andre kreftformer, som tykktarmskreft.

Ved immunterapi får pasientens eget immunapparat hjelp til å gjenkjenne og sikte seg inn mot kreftcellene. Kreftcellenes evne til å hemme immunsystemet kan også bli blokkert.

Behandling med immunterapi har ført til at mange kreftpasienter som det før ikke fantes håp for, enten er blitt friske eller har fått forlenget levetid.

Lovende genterapi

Dessverre virker den vanligste immunterapibehandlingen som er i bruk i dag, bare på 20 til 40 prosent av pasientene med disse kreftformene. Nå gjøres det forsøk med genterapi som så langt virker lovende. Behandlingen går ut på å hjelpe T-cellene, som styrer immunresponsen i kroppen, til å gjenkjenne og angripe kreftcellene.

Les også: Nå ditt livs form i 70-årene!

– Ved hjelp av genmanipulering utstyres pasientens T-celler (en type hvit blodcelle) med reseptorer i laboratoriet. Reseptorene målstyrer T-cellene mot kreftcellene etter at de settes tilbake i pasientens blodstrøm. Dette kalles immungenterapi, og slike reseptorer kan gjenkjenne mål også inne i kreftcellene, deriblant mutasjoner, forklarer Johanna Olweus.

Siden alle kreftceller inneholder mutasjoner, kan metoden i prinsippet benyttes til å behandle alle former for kreft. Men behandlingen er ressurskrevende.

– Immunceller er våpen som kan spre seg og finne kreftceller som har gjemt seg overalt i kroppen. De kan drepe kreftceller som er vanskelig å komme til med kirurgi, sier Olweus.

Kirurgi er fortsatt førstevalg ved behandling av solide svulster, men ofte er det ikke mulig å fjerne alt det syke vevet. I tillegg kan kreften alt ha spredd seg til andre organer.

Skreddersydd behandling

Med flere tilgjengelige behandlingsmetoder, er det også blitt viktig å vurdere hvilken behandling som er best for hver enkelt pasient. Et forskningssamarbeid mellom Haukeland universitetssykehus i Bergen, St. Olavs hospital i Trondheim og Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø har som mål å produsere og utvikle radioaktive sporstoffer som skal sendes inn i pasientene og markere kreftceller.

På denne måten vil legene få bedre bilder av celleaktiviteten i en såkalt PET-skanner, og dermed mer nøyaktig informasjon om hvilken type kreft en pasient har. Behandlingen blir mer målrettet og pasientene slipper belastende behandling som ikke har ønsket effekt.

Les også: Trafikkulykken ga livet ny mening

– Det er et absolutt mål at flere skal overleve, men også at pasienter skal slippe å gå gjennom behandling som ikke fungerer, sier radiokjemiker Tom Christian Holm Adamsen til nrk.no. Han skal lede forskerteamet i Bergen.

Flere kommer til å få kreft

Flere overlever altså en kreftdiagnose. Men jo eldre vi blir, desto større er risikoen for å få kreft. Ni av ti krefttilfeller oppstår hos personer over 50 år. Når du kommer i 80-årsalderen, har du opp mot 40 ganger større risiko for å få kreft sammenlignet med da du var i 20–30-årsalderen.

Kreft følger med aldringsprosessen. Vi får skader i arvestoffet hele tiden, men over tid kan det bli så mange skader at kroppens fine reparasjonssystem ikke virker lenger. Da begynner cellene å dele seg ukontrollert, og det oppstår etter hvert en kreftsvulst.

Kilder: uio.no, forskning.no, kreftforeningen.no, kreftregisteret.no

Artikkelen er først publisert i Vi over 60

Vi bryr oss om ditt personvern

vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer