Titandioksid (E 171)

Tilsetningsstoff forbudt i mat - men fremdeles tillatt i legemidler

Tilsetningsstoffet anses ikke lenger som trygt brukt i mat og er forbudt både i Norge og EU - men det er fremdeles tillatt i medisiner, blant annet i reseptfrie smertestillende tabletter.

HELSERISIKO I MAT - MEN IKKE I IBUX OG PARACET? Inntak av store mengder titandioksid (E171) kan utgjøre en helserisiko, og det er derfor innført et forbud mot bruk av dette i næringsmidler i EU. Titandioksid er imidlertid fortsatt godkjent til bruk i legemidler, og finnes i en rekke vanlige medisiner som Ibux, Paracet og Panodil. Foto: Kristin Sørdal
HELSERISIKO I MAT - MEN IKKE I IBUX OG PARACET? Inntak av store mengder titandioksid (E171) kan utgjøre en helserisiko, og det er derfor innført et forbud mot bruk av dette i næringsmidler i EU. Titandioksid er imidlertid fortsatt godkjent til bruk i legemidler, og finnes i en rekke vanlige medisiner som Ibux, Paracet og Panodil. Foto: Kristin Sørdal Vis mer
Publisert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Tilsetningsstoffet det er snakk om, er titandioksid (E 171). Og problemet er at man ikke har kunnet fastsette et trygt nivå for daglig inntak av dette stoffet, som man frykter kan ha genotoksiske effekter - og som da kan være kreftfremkallende.

Men på tross av at det er forbudt brukt i næringsmiddelproduksjon, og selv om det har vært diskutert hvorvidt dette kan eller bør slå inn også for legemiddelbransjen, er det fremdeles tillatt i legemiddelproduksjon.

Ifølge pakningsvedleggene i Felleskatalogen inneholder både Ibux, Paracet og Panodil E171, altså titandioksid. Det samme gjør potensmiddelet Viagra. Det finnes også i nikotintyggegummi som brukes ved røykeslutt, som Nicorette og Nikotinell. Tilsetningsstoffet er med andre ord forbudt i vanlig tyggegummi, men tillatt i nikotintyggegummi.

- Utgjør små mengder i legemidler

Sigurd Hortemo, overlege ved avdeling for medisinsk rådgiving i Statens legemiddelverk, bekrefter overfor Vi.no at titandioksid er forbudt i mat - men fremdeles tillatt i legemidler:

- Ja, det er riktig. Det europeiske organet for matsikkerhet (EFSA) publiserte i 2021 en rapport om bruk av titandioksid (E171). EFSA konkluderte med at det ikke er vist at titanoksid gir sykdom. Samtidig tyder studier på at titandioksid kan påvirke immunrespons og muligens være skadelig for DNA. EFSA har derfor konkludert med at man ikke helt kan utelukke at titandioksid kan gi helseskade, og som et sikkerhetstiltak har EU bestemt at titandioksid ikke lenger skal brukes i mat, sier Hortemo.

Ifølge Legemidelverket er stoffet fortsatt godkjent til bruk i legemidler fordi det utgjør svært små mengder.

Hortemo understreker også dette:

- Titandioksid brukes som hjelpestoff i mange legemidler, men i svært små doser. Mengden titandioksid man får i seg ved å ta tabletter er liten sammenliknet med det inntaket man får via mat.

Sigurd Hortemo, overlege ved avdeling for medisinsk rådgiving i Statens legemiddelverk. Foto: Legemiddelverket
Sigurd Hortemo, overlege ved avdeling for medisinsk rådgiving i Statens legemiddelverk. Foto: Legemiddelverket Vis mer

Legemiddelverket argumenterer at EFSA har regnet ut at de fleste voksne vil ha et inntak av titandioksid gjennom kosten på mellom 2,4 – 15,9 mg per kilo kroppsvekt per dag. Og at en tablett til sammenlikning kan inneholde i størrelsesorden 0,5 – 1,7 mg titandioksid.

- Titandioksid tas i liten grad opp fra tarmen, men noe tas opp og partikler med titandioksid kan lagres i organer som lever, milt og tarm, uttaler Hortemo.

Han understreker at det ikke er grunn for å bli urolig eller bekymret dersom man tar legemidler med titandioksid. Du kan lese mer om hva han mener om akkurat dette, lenger nede i artikkelen.

- Ingen grunn til å tro at det er mindre problematisk i legemidler

Marit Kolby Zinöcker, forsker ved Bjørknes høyskole, uttalte til Dagens Medisin høsten 2021, etter at EFSA-rapporten ble kjent, at det ikke er noen grunn til å tro at problematiske stoffer er noe mindre problematiske i legemidler enn i mat.

– Det er ingen grunn til å tro at problematiske stoffer i mat er noe mindre problematiske i legemidler. Her burde det ha gått ut en hastemelding om at dette ikke er trygt, verken i mat eller medisin. I mellomtida fortsetter eksponeringen for skadelige stoffer i en uvitende befolkning, uttalte Zinöcker til Dagens Medisin.

Problemet titandioksid

Titandioksid er et hvitt fargepigment som er brukt i næringsmidler, blant annet i bakervarer, sauser og godteri - ofte gjemt bak «E171» i ingredienslista.

Bekymringen kom fram i en risikovurdering fra Det europeiske organet for matsikkerhet (EFSA) publisert i 2021, som ble fulgt opp med et EU-forbud i januar 2022. Stoffet er tillatt brukt i en overgangsperiode fram til 7. august 2022, men etter det er det forbudt å bruke titandioksid som tilsetningsstoff i produksjon av næringsmidler i EU (og Norge).

Trine Husøy i den norske Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM), som har vært delaktig i vurderingen, har tidligere fortalt til Vi.no at de ikke kan utelukke at titandioksid som tilsetningsstoff i mat kan være gentoksisk.

- Selv om opptaket av stoffet er lavt, vil det kunne hope seg opp i kroppen, uttaler Husøy her.

EFSA og VKM presiserer at det ikke har vært mulig å fastsette et trygt nivå for daglig inntak - og det at et stoff som har «gentoksiske effekter», kan være kreftfremkallende.

MEDISINER: Visste du at du kan levere medisinene dine til et apotek for destruksjon? Video: Berit B. Njarga. Klipp: Tobias Fjeldvang. Vis mer

684 godkjente legemidler med titandioksid

- Er det grunn for å bli urolig eller bekymret, dersom man tar legemidler med dette stoffet?

- Nei, sier Hortemo, og utdyper:

- De europeiske legemiddelmyndighetene (EMA) advarer ikke mot bruk av legemidler som inneholder titandioksid. Titandioksid har vært brukt som hjelpestoff i en lang rekke legemidler i mange tiår uten påvist helserisiko. Bare i Norge har vi 684 godkjente legemidler som inneholder titandioksid.

- Pasienter bør fortsette med legemidlene

Han understreker at det er viktig at pasienter fortsetter med medisinene sine:

- Alle legemidler overvåkes så lenge de er i bruk for å sikre at nytten er større enn risikoen. Pasienter som har behov for behandling, bør fortsette med legemidlene i samråd med lege, sier Hortemo.

Han forteller at EU og EMA likevel nå undersøker om det er mulig å fase ut titandioksid som hjelpestoff i legemidler, som et føre-var-prinsipp.

- Dette vil omfatte svært mange legemidler, og kreve nye undersøkelser og testing av de berørte legemidlene. Dersom det blir besluttet å fase ut titandioksid i legemidler, er det viktig at denne prosessen gjennomføres på en kontrollert måte slik at vi unngår leveringsvansker og mangel på legemidler, sier Hortemo.

Og der næringsmiddelbransjen fikk en overgangsperiode på seks måneder på seg til å fase ut titandioksid i produktene sine, er det ikke gjort like håndkvikt for legemiddelbransjen, ifølge Hortemo:

- En slik omlegging vil antakelig kreve minst 10-15 år.

Vi bryr oss om ditt personvern

Vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer

Velkommen til vårt kommentarfelt

Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.