Sykepleieren klarte ikke holde fysisk avstand:

– Til vanlig har jeg en intimgrense, men under corona er det blitt annerledes

Coronaviruset førte til at de mest sårbare blant oss ble isolert fra sine nærmeste. Da den ulykkelige pasienten trengte en klem, klarte ikke sykepleier Elisabeth Norheim Walderhaug lenger å holde fysisk avstand.

VIKTIG NÆRHET: - Jeg så hvor mye den klemmen betød for pasienten, forteller sykepleier Elisabeth Norheim Walderhaug. Foto: Privat
VIKTIG NÆRHET: - Jeg så hvor mye den klemmen betød for pasienten, forteller sykepleier Elisabeth Norheim Walderhaug. Foto: Privat Vis mer
Publisert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

– En av de eldre damene tok lett til tårene og gråt ofte. Hun var mye lei seg og så trist ut. Hun kunne ikke få besøk av pårørende på grunn av coronaviruset. Vi måtte følge rådene fra FHI, forteller sykepleier Elisabeth Norheim Walderhaug.

Walderhaug er en av mange sykepleiere og annet helsepersonell som har sterke historier fra den strengeste perioden med nedstenging: Da den eldre, kvinnelige pasienten søkte nærhet, klarte ikke Walderhaug lenger ta hensyn til enmetersregelen.

– Da jeg klemte henne begynte hun å gråte og hulke. Jeg skjønte hvor mye denne glemske damen trengte nærhet og hvor viktig nærheten fra de nærmeste er. Vi blir en del av deres familie. Å holde en meters avstand er umulig.

– Vi kan fylle et tomrom

Walderhaug understreker at sykepleierne aldri kan erstatte de pårørende.

– Men vi kan fylle et tomrom. Damen lyste opp etter klemmen. Nærhet har mye å si for den psykiske og fysiske helsa. Hennes pårørende syntes også at det var fint at jeg hadde klemt henne, forteller hun.

Normalt vil Walderhaug ha en profesjonell distanse til pasientene. Det er også anbefalt at sykepleiere og annet helsepersonell ikke skal bli for emosjonelt knyttet til pasientene sine.

– Til vanlig har jeg en intimgrense, men under corona er det blitt annerledes, sier hun.

For streng praksis

Helsevesenet var under stort press da coronaviruset kom til Norge i vår. Det ble praktisert strenge regler med besøksforbud for å unngå smitte ved landets helseinstitusjoner og sykehjem.

Vi.no har tidligere skrevet om Helsedirektoratets Vurdering av besøksstans og sosial isolering under covid-19 pandemien. Myndighetene har vurdert det som uheldig og uforsvarlig å isolere beboere og pasienter fra sine nærmeste.

Under en pressekonferanse i mai uttrykte helseminister Bent Høie at besøksforbudet var blitt praktisert for strengt ved flere sykehjem.

I mai ble sykehjemmene gradvis gjenåpnet for besøkende. Det er fortsatt smittevernregler som må følges ved besøk. I Oslo er alle sykehjem og helsehus åpnet for besøkende, men besøk må alltid avtales i god tid. Smittevernråd som en meters avstand til andre må følges under besøket.

I slutten av april oppnevnte regjeringen en uavhengig kommisjon som skal evaluere hvordan pandemien ble håndtert, herunder hvordan pandemien ble håndtert i helsetjenesten.

Også Norsk Sykepleierforbund har satt i gang en egen evaluering.

Pårørende er en viktig ressurs

Walderhaug mener at de pårørende er viktige. De gjør pasientene godt og er en ressurs til hjelp og støtte. At pårørende ikke fikk besøke sine nærmeste, var vanskelig på flere måter.

– Det har vært utfordrende å forklare dette og gi informasjon til pasienter med demens. Jeg ser også at pasientene blir svekket. De får ikke den stimulansen de vanligvis får når barn og familie kommer på besøk.

Walderhaug og kollegene har også måttet håndtere trykket fra desperate pårørende som ikke har fått besøke sine nærmeste.

– Det har vært svært belastende for alle faggruppene. Jeg forstår at de vil se sine nærmeste. Jeg har stått i telefonen med pårørende samtidig som jeg har en dårlig pasient jeg burde vært hos. Jeg har følt at jeg har brukt tida på ting jeg ikke burde bruke tida på. Det har vært psykisk slitsomt. Jeg har blitt mer sliten enn ellers, forteller hun.

Livsviktige pårørende

– Den frivillige og i hovedsak familiebaserte omsorgen er nesten på størrelse med den kommunale helse- og omsorgstjenesten, sier Lill Sverresdatter Larsen, forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund, til Vi.no.

Hun viser til Stortingsmelding 15 «Leve hele livet» fra 2017–2018 som igjen drar fram levekårsundersøkelsen fra 2008. Ifølge undersøkelsen fikk en av fem eldre regelmessig hjelp fra slekt, venner og naboer. Det anslås at det årlig blir utført nesten 100 000 årsverk i ulønnet omsorgsarbeid til syke, eldre og funksjonshemmede i og utenfor husholdningen.

– I tillegg viser stortingsmeldingen til den frivillige seniorinnsatsen som alene stipuleres til 45 000 årsverk, sier Sverresdatter Larsen.

Vil treffe sine nærmeste før de dør

– Mange eldre som bor på sykehjem har sagt at de heller vil se sine nærmeste enn å ikke få være sammen med dem i det hele tatt den siste tida før de dør. Det er viktig for dem å få en god siste tid med barn og barnebarn, sier Anita Vatland i Pårørendealliansen til Vi.no.

Hun forteller at organisasjonen har fått mange henvendelser fra pårørende om at besøksforbudet skaper mye sorg og savn. Ifølge Vatland lever sykehjemsbeboere i gjennomsnitt to år når de kommer på sykehjem. Coronaviruset har ført til at de er blitt isolert i et halvt år av sin siste levetid.

– Fysisk kontakt som en klem og å få holde ei hånd er viktig. Vi må ikke isolere de sårbare for kjærlighet. Hvordan vi skal unngå det må være det overordnede fokuset, sier hun og påpeker at det ikke er bare lett for helseansatte å ta over rollen som nærmeste pårørende samtidig som smittevernet skal ivaretas.

Vatland mener vi noen steder har gått for langt for å opprettholde smittevernet.

– Det har vært tilfeller der kommuner uten smitte har kjørt samme strikte praksis ved sykehjemmene som i røde kommuner. Dette bør man kunne tilpasse bedre, sier hun.

Vi bryr oss om ditt personvern

vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer