Hypertrofisk obstruktiv kardiomyopati - forstørret hjerte:

Til legevakta med magesmerter - men det var ikke magen det var noe galt med

Hun visste at hun hadde dårlig kondis. Men første da hun fikk akutte magesmerter, skjønte legene hva som egentlig feilte Wenche Berger (69).

Det begynte med tung pust. Så kom magesmertene. Men på legevakta fant de ikke noe galt i magen til Wenche Berger. Derimot fant legene en bilyd på hjertet. Foto: Xenia Villefranca
Det begynte med tung pust. Så kom magesmertene. Men på legevakta fant de ikke noe galt i magen til Wenche Berger. Derimot fant legene en bilyd på hjertet. Foto: Xenia Villefranca Vis mer
Publisert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Hun var så opptatt med daglig jobbpendling fra Moss til Oslo og stadige utenlandsturer, at det liksom aldri ble tid til å prioritere trening. Wenche Berger (69) ble derfor ikke overrasket da hun for fem-seks år siden merket tegn på dårlig kondis.

Hun kjente seg kortpustet. Og rett før hun skulle på en lengre reise til Asia, fikk hun noen plagsomme magesmerter. For å være på den sikre siden dro hun på legevakta for å sjekke om det kunne være en form for mageinfeksjon. Vakthavende lege fant ikke noe galt med magen, men derimot en sterk bilyd fra hjertet.

Provosert hjerteinfarkt

Asia-turen ble avlyst og Wenche skjønte at hun nå måtte ta helsa på alvor. I påvente av time hos en hjertespesialist, slo hun seg sammen med Tjukkasgjengen i Moss, en turgruppe som ble startet i 2012 og nå har spredt seg over hele landet. Tanken var at de som var i rundeste laget og hadde vært lite motivert for trening, skulle dra hverandre i et sosialt fellesskap. Wenche ble med på turene tre ganger i uken. Det gjorde at hun kjente seg noe bedre, men framgangen var langt fra den hun hadde håpet på.

– Jeg ble ofte hengende etter de andre og kjente stadig mer smerter i brystet.

Da hun endelig kom seg til en hjertespesialist, fikk hun resept på betablokker – mot høyt blodtrykk. Men det var først da hun for fire år siden ble undersøkt på hjerteavdelingen på Rikshospitalet at hun fikk diagnosen hypertrofisk obstruktiv kardiomyopati, eller forstørret hjerte. Dette var noe de heldigvis kunne gjøre noe med, enten ved et kirurgisk inngrep eller ved en såkalt alkoholablasjon. I Wenches tilfelle ble det foretatt en alkoholablasjon, der 100 prosent etylalkohol sprøytes inn i den fortykkede hjertemuskelen. Dette framtvinger et lite og kontrollert infarkt som fører til at hjertemuskelen skrumper eller minsker, slik at det blir bedre passasje for blodet til hovedpulsåren.

Inngrepet var vellykket.

– Jeg er svært glad for den flotte behandlingen jeg fikk på Rikshospitalet, sier Wenche takknemlig.

– Alkoholablasjonen reduserte problemet med et hjerte som hadde vokst, og som fortsetter å vokse. Det var også fantastisk å være på opptrening på Feiringklinikken i fire uker. Dette oppholdet ga inspirasjon til å trene og leve sunnere. Man kan jo ikke bli bekostet behandling og opptrening av samfunnet for så å komme hjem og legge seg på sofaen. For meg ble det en varig endring i livet, noe som jo er bra for hele kroppen, ikke bare for hjertet.

Trening som behandling

En av dem som får det meste av æren for Wenches fremgang, ved siden av iherdig egeninnsats og treningsglede, er fysioterapeut Kenneth Busch. Han startet for seks år siden treningsgruppa Bedre Hjerter. Etter å ha hospitert på Feiringklinikken en periode, fullførte han en mastergrad innen klinisk hjerte- og lungeterapi.

– Bedre Hjerter har fokus på trening som behandlingsmetode, forklarer Kenneth.

BEDRE LIVSKVALITET. Rundt 20 ivrige mosjonister med kardiovaskulære lidelser er medlemmer av treningsgruppen Bedre Hjerter som Kenneth Busch startet opp for seks år siden. De forsikrer at de både har det gøy sammen – og har fått en mye bedre hverdag. Foto: Xenia Villafranca
BEDRE LIVSKVALITET. Rundt 20 ivrige mosjonister med kardiovaskulære lidelser er medlemmer av treningsgruppen Bedre Hjerter som Kenneth Busch startet opp for seks år siden. De forsikrer at de både har det gøy sammen – og har fått en mye bedre hverdag. Foto: Xenia Villafranca Vis mer

– Dette er en gruppe som har ulike kardiovaskulære lidelser, fra slag til infarkt og forstørret hjerte, og hvor mye medisiner er involvert. Ved å endre livsstil opplever mange i gruppa at de både kan redusere medisinbruk og få bedre livskvalitet. Hjertet er et skjørt organ, og mange er engstelig for å overanstrenge seg etter å ha blitt rammet av sykdom. De er derfor avhengig av å trene i et trygt miljø med veiledere som har nødvendig faglig kompetanse. Treningen må for eksempel tilpasses den enkeltes yteevne.

- Jeg kan for eksempel ikke drive med hard kondisjonstrening, sier Wenche.

- Min sykdom gjør at jeg må begrense intensiteten. Jeg må ikke trene hardere enn at jeg hele tiden kan føre en normal samtale.

Mandager går hun fortsatt tur med Tjukkasgjengen. Dagen etter går hun fra fem til åtte kilometer i terrenget sammen med gruppe pensjonister. I helgene blir det ofte en skogstur sammen med en venninne. Etter at hun gikk av med pensjon for to år siden, har hun bestemt seg for at hun har møteplikt på trening. Takket være den kan hun og hjertet hennes leve et godt liv.

– Fagmiljøene begynner heldigvis å bli mer og mer opptatt av trening som medisin, konstaterer fysioterapeut Kenneth.

- Det forskes nå mye på hvordan tilrettelagt trening kan hjelpe hjertepasienter. Et par joggesko kan både forebygge hjertetrøbbel og gi bedre livskvalitet for den som er blitt syk.

Anbefaler minst to og en halv time trening i uka

  • Forandringene i hjertet ved diagnosen voksende hjerte, kan variere fra person til person. De fleste har små forandringer og får ingen plager. De som har plager eller symptomer kan ha tung pust, brystsmerter, hjertebank, svimmelhet og en sjelden gang besvimelse. Sykdommen rammer oftere kvinner enn menn.
  • Når diagnosen er stilt, følges disse pasientene opp ved regelmessige kontroller hos spesialist i hjertesykdommer.
  • Den vanligste behandlingen er medikamenter. I kompliserte tilfeller og der medisinene virker dårlig, kan både pacemaker og ulike inngrep som alkoholablasjon være aktuelt.
  • En sjelden gang vil man sette inn en hjertestarter for å forebygge alvorlige rytmeforstyrrelser.
  • Erfaring viser at mange pasienter med forstørret hjerte er i mindre aktivitet etter at de fikk diagnosen. De er også hyppigere overvektige enn resten av befolkningen.
  • En forskningsgruppe ved Oslo universitetssykehus er kommet fram til at at de som får stilt diagnosen ikke trenger å redusere mengden av trening, men at mange må redusere intensiteten. Forskernes anbefalte treningsdose er minst to og en halv time i uken med moderat intensitet.

Kilde: Maja-Lisa Løchen, overlege i hjertemedisin og professor i forebyggende medisin ved UiT

Vi bryr oss om ditt personvern

vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer