Vi.no er både en nettavis og en Facebookside for alle som er 50+ Er du en av oss? Følg oss her, og tips oss gjerne!
(Vi.no): Er du en sånn som mister og glemmer mer enn andre? Da er det lett å tenke at du er surrete, eller verre; at du har begynt å bli glemsk. En mulig, og hyggeligere, forklaring er at du er en tenker som er opptatt med å fundere på viktigere ting enn hvor nøklene dine ligger eller hvor du parkerte bilen. Men det finnes knep for å ta kontroll over glemselen, og de får du her.
- Fin egenskap
Dronningens svigermor ble tvangsbehandlet av Freud
Det å glemme er menneskelig, men det er like fullt kjedelig å måtte lete etter ting du har mistet, be om unnskyldning for møter du har glemt å komme på eller stadig måtte be om hjelp til å finne ting du selv har forlagt. Mennesker som glemmer mye vekker dessuten ofte irritasjon og sinne hos andre. Det kan være lett å tenke om den glemsomme at han bør skjerpe seg og bli litt ryddigere.
Det å være distré er ingen sykdom, men det kan i visse tilfeller framstå som et lite handikapp. Det mener i hvert fall svenske Johan Rapp. Han en grunnlegger av svenske Tankspriddas riksförbund, som kan oversettes til noe sånt som distré menneskers forbund. Foreningen ble grunnlagt for ti år siden for å støtte alle som er distré, om enn med glimt i øyet. Rapp har også skrevet flere bøker om temaet, blant dem Rätten att vara tankspridd – och konsten att komma ihåg. Han mener samfunnet burde ha større forståelse for dem som ofte glemmer. Det å gå i sine egne tanker er en fin egenskap, mener han.
Da Eva og Jan giftet seg bar han på en hemmelighet
Får ofte kjeft
– Glemsomme mennesker får ofte kjeft og anklages for å være nonchalante. Men glemselen er ikke overlagt. Det å være distré er en egenskap som viser evne til å leve i våre indre tanker og kunne konsentrere oss på et dypere plan, mener han.
To typer glemsk
Kjenner du deg igjen i en av de to formene for tankespredde?
- TYPE 1: Lettdistrahert og reagerar spontant på hendelser rundt seg. Lever i nuet og skifter raskt fokus. Dermed glemmer du gjerne hva du egentlig skulle gjøre.
- TYPE 2: Fokusert på én ting og lar seg ikke distraheres av noe annet. Det gjør gjerne at du glemmer alt rundt deg: Nøkler, bursdager, møter. Ofte oppleves du av andre som ganske mentalt fraværende.
– Det føles viktig å minne om at hverdagslig glemsel er noe veldig menneskelig. Men det kan føre til vansker idet vi skal leve opp til høye krav om å være superorganisert og perfekt.
For den som er distré kan konsekvensene bli både vanskelige og tidkrevende. Hvis du leter etter ting du har mistet i tjue minutter hver uke, betyr det 90 dager med leting over en periode på 40 år.
- Arbeidsminnekapasiteten når en topp rundt 25-35-årsalderen og daler deretter sakte. Men det betyr ikke at eldre mennesker automatisk er mer distré enn yngre. Med årene kan man ha blitt bedre til å håndtere stress, blitt mer harmonisk og utviklet fungerende strategier for å holde orden på hverdagen.
Hele voksenlivet har han tenkt på dette: Hva er det som er feil med meg?
Ifølge Johan Rapp kan mennesker grovt deles i to kategorier: De organiserte og velordnede og de tankespredte og kunstnerlige. Forskjellene mellom de to gruppene er store, og de kan ha vanskelig for å forstå hverandre.
Men det finnes hjelp å få om du vil glemme mindre. Med enkle grep kan du ta kontroll i en stresset hverdag. Det som også kan hjelpe, er om omgivelsene utviser forståelse for at noen er mer distré enn andre.
– Litt hjelp kan rekke langt, mener Rapp.
Huskeliste for å bedre hukommelse
- Skriv en liste over hva du skal gjøre i løpet av dagen.
- Skaff en personlig skuff der du legger mobil, lommebok, pass, nøkler og annet viktig som har en tendens til å forsvinne.
- Gjør en ting om gangen uten avbrudd. Ellers blir hjernen trøtt og forvirret.
- Fortell høyt for deg selv hva du gjør: Nå slår jeg av ovnen, nå låser jeg døren og så videre.
- Ha faste rutiner.
- Gjør alt som kan gjøres på ett til to minutter på direkten. Alt du utsetter blir hengende som løse tråder som aldri festes.
- Har du stillesittende dager? Ta korte pauser, beveg deg og få i gang blodsirkulasjonen.
- Bruk mobilkalenderens varslingsfunksjon for bursdager og andre merkedager.
- Ut og reise? Pakk alt i én veske, så minsker du risikoen for å glemme noe.
- Gjør det til en vane å kaste et siste blikk over hotellrommet, taxien, restauranten, togvognen og så videre, for å se om du glemt noe.
Kilde: Johan Rapp
Artikkelen er først publisert i Må Bra.
Velkommen til vårt kommentarfelt
Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.