- Tar livet av flest kvinner, men oversees ofte av helsevesenet

Kvinner har andre symptomer og reagerer ulikt på hjerteinfarkt enn menn. Det tar helsevesenet ofte for lite hensyn til, mener professor Eva Gerdts.

MISFORSTÅS: Kvinner får senere hjelp med hjerteproblemer enn menn. Ofte oppfattes smertene som psykisk betinget eller som muskulære smerter. Foto: NTB Shutterstock
MISFORSTÅS: Kvinner får senere hjelp med hjerteproblemer enn menn. Ofte oppfattes smertene som psykisk betinget eller som muskulære smerter. Foto: NTB Shutterstock Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Se for deg en mann som våkner midt på natta med smerter i brystet. Kona tenker med en gang at det er hjerteinfarkt og ringer ambulanse. Se for deg en eldre kvinne som våkner midt på natta, kjenner at det trykker mot brystet og at det er vondt å puste. Hun ser på klokka og tenker det er for tidlig for å ringe barna sine eller helsevesenet. I stedet tusler hun på kjøkkenet for å ta seg litt vann. Hun venter på at det skal gå over.

Bildet tegnes av Eva Gerdts, professor i hjertemedisin og leder for det nyopprettede senteret for forskning på hjertesykdom hos kvinner ved Universitetet i Bergen.

– Det er et typisk kvinnesymptom på hjerteinfarkt. Kvinner får seinere hjelp med dette enn menn. De føler ikke selv at symptomene handler om hjertet. Det gjør ofte heller ikke helsevesenet, sier hun til Vi.no.

Bortforklarer hjertesykdom

Ifølge Gerdts er det et problem at symptomene på hjerteinfarkt hos kvinner oppfattes som psykisk betinget eller som muskulært både av kvinner selv og av helsevesenet.

For det er ikke slik at hjerteinfarkt først og fremst rammer menn.

– I helsevesenet tenkes det mindre på risiko for hjertesykdom hos kvinner enn hos menn, men hjerte- og karsykdom er dødsårsak nummer én for kvinner i Norge, sier Gerdts.

Ifølge hjertespesialisten bortforklarer kvinner selv eksempelvis tung pust, ubehag, stress og smerter i brystet ved fysisk anstrengelse med «jeg er for lite fysisk aktiv», «jeg har problemer med sønnen min» eller «jeg har for mye å gjøre med å ta meg av moren min».

– Kvinner har mange følelser rundt omsorgsoppgaver og familieforpliktelser. Fysiske plager bortforklares med at «det er meg det er noe galt med». Kanskje de ikke går til fastlege i det hele tatt.

I tillegg mener Gerdts at helsevesenet også bidrar til en bortforklaring av en mulig hjertesykdom i stedet for at kvinnene får symptomene avklart med objektive tester.

Dødelighet og hjerteinfarkt

  • Fra mars til og med mai 2020 er det registrert 2124 dødsfall av hjerte- og karsykdommer. Dette er lavere enn i samme periode tidligere år.
  • Totalt sett er det en reduksjon av hjerteinfarkt som fører til død. Dødeligheten har gått ned de siste 50 åra. Hovedårsaken er at folk har sluttet å røyke og bedre behandlingsmetoder av hjerteinfarkt.
  • Reduksjonen er mer uttalt for menn enn for kvinner.

Kilde: Eva Gerdts, professor i hjertesykdommer ved Universitetet i Bergen, Dødsårsakregisteret FHI

Feil behandling av kvinner

Mens det hos menn i alderen 50 pluss er høyt kolesterol og røyking som er de viktigste risikofaktorene for hjerteinfarkt, er det høyt blodtrykk, diabetes eller fedme som er risikofaktorene for kvinner i samme alder.

– Høyt blodtrykk og at de blir gående med høyt blodtrykk over tid uten at fastlegen griper fatt i det, er den viktigste risikofaktoren for kvinner, sier Gerdts.

Hos menn er det til slutt tette blodårer som fører til hjerteinfarktet, mens dette ikke er tilfellet for 23 prosent av de voksne kvinnene som får hjerteinfarkt.

– Å behandle disse kvinnene med oppblokking av tett blodåre er derfor irrelevant, sier Gerdts.

Ulike symptomer

Ifølge hjertespesialisten opplever 70 prosent menn og 60 prosent kvinner smerter i brystet ved hjerteinfarkt. De føler kvalme og at det stråler smerte opp i halsen eller ut i venstre arm.

– Nesten 50 prosent av kvinnene som får hjerteinfarkt forteller om svette, kvalme, tung pust og tretthet. Det er utrolig mange ting som kan gi disse symptomene. Hvis de ringer 113 og forteller at de svetter og føler seg litt trette så kommer neppe ambulansen med en gang, sier Gerdts.

Gerdts erfaring fra Haukeland universitetssykehus var at det kom mange kvinner som var uføretrygdet for ulike skjelett og muskelplager. I realiteten var det hjertesykdom som hadde gitt dem plager i brystet som også hadde gått opp i skuldrene.

Hun tror måten kvinner og menn ordlegger seg på i møte med helsevesenet også kan ha betydning for om de blir tatt på alvor.

– Kvinner og menn uttrykker seg forskjellig. En mann ville kanskje ha sagt at han har vondt i brystet, sier hun.

Ulik behandling kvinner og menn

– Jeg synes det er ufattelig at det er så liten vilje til å finansiere forskning på kvinners hjertehelse. Senteret som er opprettet for kvinnehjerteforskning er ikke finansiert av offentlige midler.

Ifølge Gerdts er ikke verktøyet fastlegene bruker for å kartlegge hjertesykdom godt nok. Hun bruker Helsedirektoratets kalkulator for hjerterisiko, Norisk 2 – kalkulatoren, som eksempel:

– Den er for lite kjønnsspesifikk. Det tas ikke hensyn til at blodtrykket er en sterkere risikofaktor for kvinner.

Hjertespesialistens råd til kvinner:

  • Kom deg til legen i tide. Ved tidlig oppdagelse kan du forebygge at sykdommen utvikler seg.
  • Be fastlegen måle blodtrykket ditt. Hvis det er over 120/80 bør det måles årlig. Høyt blodtrykk bør også kontrolleres med blodprøver for å se om du har tegn til diabetes eller om du har mye fett i blodet.
  • Du kan være mer utsatt for hjertesykdom hvis du har opplevd svangerskapskomplikasjoner som svangerskapsforgiftning tidligere i livet. Problemer med å bli gravid er også assosiert med risiko for hjerte- og karsykdommer.
  • Kaos i immunsystemet vårt, som skapes av blant annet Covid -19, sees også ved sykdom i skjoldbruskkjertel og leddgikt, og slike sykdommer øker risiko for å få hjertesykdom.
  • Søk informasjon på Folkehelseinstituttets nettsider. Her finnes faktaark for hjerte- og karsykdom, høyt blodtrykk og forebygging av hjerte- og karsykdommer skrevet for vanlige folk.
  • Stump røyken, vær i fysisk aktivitet og ha gode kostvaner. Mål blodtrykket hos fastlegen.

Eva Gerdts, professor i hjertemedisin ved Universitetet i Bergen

At forskning på hjerte- og karsykdommer hos kvinner er nedprioritert innen forskning, bekreftes av Kilden kjønnsforskning. I 2018 sto Kilden bak en kunnskapsoppsummering om kvinners helse i samarbeid med Sanitetskvinnene.

– Vi har fortsatt dårligere utviklede diagnose- og behandlingsmetoder for kvinners hjertesykdommer. Og vi mangler kunnskap om hvordan hjertemedikamenter kan virke ulikt for menn og kvinner, sa Anne Winsnes Rødland, rådgiver ved Kilden kjønnsforskning til Forskning.no i forbindelse med rapporten.

Rødland og de andre forskerne oppdaget at det er svært lite forskning om kvinner og hjerte- og karsykdom.

– Til tross for at hjerteinfarkt er den vanligste dødsårsaken blant norske kvinner, fant vi bare 160 norske vitenskapelige artikler om hjerte- og karsykdom, uttalte Rødland.

Til sammenlikning fant de hele 89 000 vitenskapelige publikasjoner fra norske institusjoner om helse i tidsperioden fra 2000 til 2018.

Vi bryr oss om ditt personvern

vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer