Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Se for deg en mann som våkner midt på natta med smerter i brystet. Kona tenker med en gang at det er hjerteinfarkt og ringer ambulanse. Se for deg en eldre kvinne som våkner midt på natta, kjenner at det trykker mot brystet og at det er vondt å puste. Hun ser på klokka og tenker det er for tidlig for å ringe barna sine eller helsevesenet. I stedet tusler hun på kjøkkenet for å ta seg litt vann. Hun venter på at det skal gå over.

Bildet tegnes av Eva Gerdts, professor i hjertemedisin og leder for det nyopprettede senteret for forskning på hjertesykdom hos kvinner ved Universitetet i Bergen.

– Det er et typisk kvinnesymptom på hjerteinfarkt. Kvinner får seinere hjelp med dette enn menn. De føler ikke selv at symptomene handler om hjertet. Det gjør ofte heller ikke helsevesenet, sier hun til Vi.no.

Denne feilen vil gi deg en følelse av bomull i hodet

Bortforklarer hjertesykdom

Ifølge Gerdts er det et problem at symptomene på hjerteinfarkt hos kvinner oppfattes som psykisk betinget eller som muskulært både av kvinner selv og av helsevesenet.

For det er ikke slik at hjerteinfarkt først og fremst rammer menn.

– I helsevesenet tenkes det mindre på risiko for hjertesykdom hos kvinner enn hos menn, men hjerte- og karsykdom er dødsårsak nummer én for kvinner i Norge, sier Gerdts.

Ifølge hjertespesialisten bortforklarer kvinner selv eksempelvis tung pust, ubehag, stress og smerter i brystet ved fysisk anstrengelse med «jeg er for lite fysisk aktiv», «jeg har problemer med sønnen min» eller «jeg har for mye å gjøre med å ta meg av moren min».

Søvnskole: Bedre søvn på fire uker

Vi Pluss

– Kvinner har mange følelser rundt omsorgsoppgaver og familieforpliktelser. Fysiske plager bortforklares med at «det er meg det er noe galt med». Kanskje de ikke går til fastlege i det hele tatt.

I tillegg mener Gerdts at helsevesenet også bidrar til en bortforklaring av en mulig hjertesykdom i stedet for at kvinnene får symptomene avklart med objektive tester.

Feil behandling av kvinner

Mens det hos menn i alderen 50 pluss er høyt kolesterol og røyking som er de viktigste risikofaktorene for hjerteinfarkt, er det høyt blodtrykk, diabetes eller fedme som er risikofaktorene for kvinner i samme alder.

– Høyt blodtrykk og at de blir gående med høyt blodtrykk over tid uten at fastlegen griper fatt i det, er den viktigste risikofaktoren for kvinner, sier Gerdts.

Lungebetennelse var hjerteinfarkt

Hos menn er det til slutt tette blodårer som fører til hjerteinfarktet, mens dette ikke er tilfellet for 23 prosent av de voksne kvinnene som får hjerteinfarkt.

– Å behandle disse kvinnene med oppblokking av tett blodåre er derfor irrelevant, sier Gerdts.

Ulike symptomer

Ifølge hjertespesialisten opplever 70 prosent menn og 60 prosent kvinner smerter i brystet ved hjerteinfarkt. De føler kvalme og at det stråler smerte opp i halsen eller ut i venstre arm.

– Nesten 50 prosent av kvinnene som får hjerteinfarkt forteller om svette, kvalme, tung pust og tretthet. Det er utrolig mange ting som kan gi disse symptomene. Hvis de ringer 113 og forteller at de svetter og føler seg litt trette så kommer neppe ambulansen med en gang, sier Gerdts.

Advarer om alkoholbruk blant ensomme eldre: - Betydelig underrapportering

Gerdts erfaring fra Haukeland universitetssykehus var at det kom mange kvinner som var uføretrygdet for ulike skjelett og muskelplager. I realiteten var det hjertesykdom som hadde gitt dem plager i brystet som også hadde gått opp i skuldrene.

Hun tror måten kvinner og menn ordlegger seg på i møte med helsevesenet også kan ha betydning for om de blir tatt på alvor.

– Kvinner og menn uttrykker seg forskjellig. En mann ville kanskje ha sagt at han har vondt i brystet, sier hun.

Ulik behandling kvinner og menn

– Jeg synes det er ufattelig at det er så liten vilje til å finansiere forskning på kvinners hjertehelse. Senteret som er opprettet for kvinnehjerteforskning er ikke finansiert av offentlige midler.

Demenssyke Marta «våkner» av Svanesjøen

Ifølge Gerdts er ikke verktøyet fastlegene bruker for å kartlegge hjertesykdom godt nok. Hun bruker Helsedirektoratets kalkulator for hjerterisiko, Norisk 2 – kalkulatoren, som eksempel:

– Den er for lite kjønnsspesifikk. Det tas ikke hensyn til at blodtrykket er en sterkere risikofaktor for kvinner.

At forskning på hjerte- og karsykdommer hos kvinner er nedprioritert innen forskning, bekreftes av Kilden kjønnsforskning. I 2018 sto Kilden bak en kunnskapsoppsummering om kvinners helse i samarbeid med Sanitetskvinnene.

– Vi har fortsatt dårligere utviklede diagnose- og behandlingsmetoder for kvinners hjertesykdommer. Og vi mangler kunnskap om hvordan hjertemedikamenter kan virke ulikt for menn og kvinner, sa Anne Winsnes Rødland, rådgiver ved Kilden kjønnsforskning til Forskning.no i forbindelse med rapporten.

- Nytt liv av botox i blæra

Rødland og de andre forskerne oppdaget at det er svært lite forskning om kvinner og hjerte- og karsykdom.

– Til tross for at hjerteinfarkt er den vanligste dødsårsaken blant norske kvinner, fant vi bare 160 norske vitenskapelige artikler om hjerte- og karsykdom, uttalte Rødland.

Til sammenlikning fant de hele 89 000 vitenskapelige publikasjoner fra norske institusjoner om helse i tidsperioden fra 2000 til 2018.

Slik kan nervene i penis vokse tilbake etter kreft-operasjon

Snart tomt for influensa-vaksine

«Dette klarer jeg ikke»

- Det er faen så jævlig å leve med noe det ikke finnes behandling for

Vi Pluss