Tar hodet aldri fri? Disse grepene kan hjelpe deg

Fem grep kan hjelpe deg å systematisere og få gjennomført det du trenger å gjøre. Du vil få bedre kontroll over livet og bli lykkeligere, ifølge coach og produktivitetsekspert Morten Røvik.

MYE I HODET: Sliter du med å være tilstede i nuet og bruker unødvendig mye tid på å la ugjorte oppgaver kverne i hodet? Foto: NTB Shutterstock
MYE I HODET: Sliter du med å være tilstede i nuet og bruker unødvendig mye tid på å la ugjorte oppgaver kverne i hodet? Foto: NTB Shutterstock Vis mer
Publisert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Føler du at hodet aldri tar fri fordi du tenker på ting du skal gjøre eller ting du skulle ha gjort? Da kan det være en idé å gjennomføre en fysisk og mental ryddesjau.

Klarer du å ta i bruk verktøy som vil gi deg kontroll over alle gjøremål i hverdagen, vil du også klare å være mer til stede i øyeblikket, mener Morten Røvik, coach og produktivitetsekspert.

– Du vil bli mer til stede når du er sammen med nære og kjære og du slapper bedre av når du er alene fordi du ikke bekymrer deg over ugjorte ting. Du får mer kontroll over livet og blir lykkeligere, sier han til Vi.no.

Røvik påpeker at det er nødvendig å unngå negativt stress for å bevare en god helse.

– For mange er det et stort problem å unngå stress. Både i arbeidslivet og privatlivet bruker vi hodet som et verktøy og lagringsplass for alt vi skal gjøre noe med, sier Røvik.

Mindre glemsk

Røvik bruker den såkalte GTD-metodikken («Getting things done») utviklet av David Allen, som har skrevet selvhjelpsboka ved samme navn.

– Teknikken er basert på atferdspsykologi og hjelper deg å håndtere stress, forklarer Røvik.

Kort forklart handler det om å skrive ned det du skal slik at du får det ut av hodet.

– Du får mer kontroll og færre ting som gnager deg. Du framstår som mindre glemsk fordi det forhindrer deg i å glemme, sier Røvik.

GTD-metoden består av fem steg:

1. Samle: Skriv ned alt du kan gjøre, alt du skal gjøre eller har en bekymring for. Det kan for eksempel være at du skal huske å kjøpe kattemat. Gjør det med en gang tanken oppstår. Ha alltid med penn og blokk eller skriv det ned på telefonen slik at du kan skrive gjøremålet ut av hodet med en gang det oppstår. Hvis du går med det i hodet, vil det stresse deg. Det er vanlig at vi glemmer ting. Hvis vi skriver det ut av hodet og sjekker lista seinere, vil vi faktisk huske det.

2. Behandle: Gjennom hele dagen har du skrevet ned gjøremålene som dukker opp i hodet ditt. Neste steg er å behandle det du har notert. Sett deg ned og se på lista minimum hver 24. time og vurder om eller hva du skal gjøre med punktene. I de fleste tilfellene er svaret: Ja, du skal gjøre noe med det.

3. Organisere: Lag ulike lister. For eksempel en liste for ærend, hvor du skriver alt du skal kjøpe eller gjøre ute. På en kontorliste skriver du ting du skal gjøre når du er i kontormodus og på en hjemmeliste skriver du ting du skal gjøre når du er hjemme. Lag også en venteliste hvor du skriver ned alt du venter på fra andre, for eksempel at du venter på svar fra en rørlegger. Organisér listene i kalenderen og lag for eksempel varsel for når du skal ringe og purre på rørleggeren. Da unngår du å utsette ting, eller tenke på det flere ganger enn nødvendig.

4. Revidere: Se over listene jevnlig for å ha oversikt. Det bør du gjøre minst én gang i uka. Se i kalenderen framover og litt bakover i tid slik at du ikke mister oversikt eller glemmer for eksempel et legebesøk. Få oversikt over hva du har gjort noe med og hva som gjenstår.

5. Utfør: Gjør tingene på lista når det passer eller når du har satt av tid til det. Når du har skrevet ned ting, kan du gjøre det seinere. Gjør ting du har besluttet å gjøre så tidlig som mulig. Sjekk kalenderen for dagen. Er det blankt og fint? Tenk over om det er noe du kan gjøre hvis du får lysten til å gjøre noe. Skal du være hjemme: Sjekk om det står noe på hjemmelista. Skal du være ute: Sjekk om det står noe på lista over ærender ute.

Vær forberedt på at du må øve både på å skrive lister og å ta valg.

– Du blir proaktiv i stedet for reaktiv. Når du allerede har tatt hånd om noe som er viktig har du det bra. Du slipper å reagere med panikk for noe du har glemt, sier Røvik.

Vi bryr oss om ditt personvern

vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer