– Endringer i hjernen som kommer med alderen kan forårsake at vi etterhvert mister hukommelsen, sier Asta Kristine Håberg.

Professoren ved Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap, Fakultet for medisin og helsevitenskap ved NTNU, kan fortelle at dette er flere ulike typer endringer.

Den viktigste endringen er færre kontaktpunkter mellom hjernecellene, systemer som skal aktivere hjernen på en mer generell basis blir nedregulert, og de få områdene som gir opphav til nye hjerneceller er ikke like aktive med alderen.

– I tillegg har hjernen gjennom et langt liv vært utsatt for ulike påvirkninger, og flere ulike hjernesykdommer blir vanligere og vanligere med alderen. Dette er for eksempel slag, hjernetumorer og nevrodenegeragive sykdommer som Parkinson og demens, sier Håberg.

Hukommelsestap i 20-årene

Kognitive funksjoner som blir redusert med alderen handler blant annet om hukommelse for innlærte nye ting, som man tester med for eksempel å huske ord som leses opp, eller hvor ting befinner seg. Dette blir jevnt dårligere fra man er 20 år når man ser på gjennomsnittet av mange folk, ifølge professoren.

– Det vil si noen mister evner raskere og noen saktere, det er stor variasjon, understreker Håberg mens hun understreker:

– Det som er viktig å huske er at mennesker har stor reservekapasitet, så vi "tåler" å miste ganske mye før det gir begrensninger. Det er også slik at man kompenserer for dårligere hukommelse med for eksempel å skrive ting ned.

Faktakunnskap blir bedre

Men selv om noen kognitive funksjoner med alderen reduseres, er det andre som bevares eller kan til og med bli bedre med alderen, forteller Håberg.

– Å gjenkjenne blir ikke dårligere med alderen, og faktakunnskap beholdes også vanligvis og kan til og med bli bedre fordi man hele tiden fyller på med viten gjennom et lang liv. Man kan også blir bedre til å se store sammenhenger med alderen fordi man har mer erfaring, sier professoren.

Enkelte husker også mye fra barndommen på sine eldre dager.

– Noen husker masse detaljer. Mange eldre tenker mye på barndommen, hva som har gjort dem til den de er blitt, og hvorfor de har tatt de valgene de har tatt. De har gjerne interesse for å videreformidle familiehistorien til yngre slektninger, og dermed vil de aktivt prøve å huske det som skjedde dem og i deres familie i tidligere tider, mener Håberg.

Kvikke 70-åringer

Så hukommelsestap er ikke en uunngåelig del av det å bli eldre. Det har også forskere ved Massachusetts General Hospital konkludert med gjennom en nylig studie.

Abcnyheter har tidligere omtalt studien.

Forskerne studerte en gruppe mennesker i 60-70-årene som i tester hadde like skarpe hjerner som mennesker i 20-årene. Felles for testpersonene var at de hadde mindre hjernesvinn enn andre jevnaldrende.

Såkalte «super agers» , altså aldrende mennesker som holder seg like kvikke som dem som er mange år yngre enn dem, har lenge fanget forskernes interesse. Målet til forskerne har vært å forstå hvorfor nettopp disse menneskene ikke går gjennom den samme negative utviklingen som sine jevnaldrende.

Forskerne brukte hjernescanning på de eldre, og resultatene viste at hjerneregioner som er involvert i å holde på ny informasjon, ikke hadde tegn på aldersrelatert krymping i hjernen. I tillegg fant forskerne en sammenheng mellom hvor bra deltagerne gjorde det på hukommelsestester og hvor stort hjernevolum de hadde. De som gjorde det best i testene hadde også bedre tykkelse og volumer i viktige hjerneregioner som forskerne målte på MR-scannene.

På spørsmålet om enkelte mennesker vil kunne beholde det meste av sin hukommelse helt til de dør av alderdom, har professor Håberg en enkel konklusjon:

– Ja, helt klart.