Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.
Når du går på apoteket for å hente ut medisiner som legen din har skrevet ut på resept for deg, og det finnes likeverdige alternativer, skal apotekene alltid tilby deg den billigste medisinen. Dette kalles medisinbytte i apotek eller «generisk bytte» - og apotekene plikter å tilby det billigste merket.
Det handler altså om medisiner med ulike navn og ulik pris, men samme virkestoff og virkning.

Blå resept: Reglene, begrensningene og mulighetene
Vi Pluss
Nav: Dette må til for å bli ufør
Vi PlussDu står fritt til å takke nei til byttemedisinen, og heller kjøpe den dyrere merkevaren. Men dersom du takker nei, må du selv betale mellomlegget. Det du betaler ekstra, teller heller ikke med på egenandelskortet.
Dette kan koste deg dyrt - som Apotekforeningen her viser til:
- Hver måned bruker nordmenn omtrent 13 millioner kroner mer på legemidlene sine fordi de ikke ønsker å bytte til et rimeligere merke med samme virkning.
- Totalt koster det pasientene 157 millioner kroner når de takker nei til det rimeligste alternativet og dermed må betale mellomlegget selv.
Fra tidligere vet vi at det er eldre pasienter som oftest avslår å bytte til et likeverdig legemiddel. Og det er kvinner som oftest sier nei til bytte: 63 prosent av de som velger et dyrere alternativ, er kvinner.
Ifølge Legemiddelverket, sparer bytte til rimeligere medisiner pasienter og samfunnet for to milliarder kroner årlig, til sammen.

Ekspertenes beste råd mot sår hals
Vi Pluss3 millioner takker nei til billigste medisin
Apotekforeningen skriver i en nyhetsmelding at norske apotekkunder takket nei til medisinbytte i nesten 3 millioner tilfeller i 2021.
- I gjennomsnitt er merkostnaden for kunden 55 kroner per legemiddelpakning, men det er store forskjeller, skriver Apotekforeningen, og viser til følgende priseksempel for en av medisinene flest ikke ønsker å bytte:
Nexium med virkestoffet esomeprazol, som brukes til behandling av sure oppstøt (gastroøsofageal reflukssykdom):
Originalmerket av esomeprazol koster kundene 272 kroner ekstra per pakning, som er fem ganger mer enn de i gjennomsnitt betaler når de takker nei.

Treg mage? Viktig å velge riktig avføringsmiddel
Vi PlussIfølge Apotekforeningen er det imidlertid stadig flere som takker ja til byttemedisiner. Sammenliknet med for fem år siden, er det cirka 20 prosent færre tilfeller der kunden takker nei til bytte. De viser også til en undersøkelse i 2021 (Apotekbarometeret), som viser at kun 15 prosent er negative til medisinbytte.
- Samtidig bruker pasientene fortsatt over 150 millioner kroner mer på legemidler enn de hadde trengt, fordi de takker nei til det rimeligste alternativet, sier Per T. Lund i Apotekforeningen.

Mangler diagnose og lider i stillhet: Migrene-hjelpen mange aldri får
Vi Pluss
Bruker du smertestillende? Her er bivirkningene mange ikke vet om
Vi PlussEgenandeler for medisiner
Dersom du har medisiner eller andre medisinske forbruksvarer på blå resept, betaler du en egenandel når du henter det ut på apoteket. Denne egenandelen er 39 prosent av reseptbeløpet - men ikke mer enn 520 kroner per resept for tre måneders forbruk.
Dersom legen har skrevet ut flere resepter under en konsultasjon, anses det som én resept.
Men som vi har skrevet ovenfor:
For å få medisinen til den laveste egenandelsprisen, må du godta eventuelle byttemedisiner, også kalt kopimedisiner.
Apoteket plikter å tilby byttemedisin, både ved salg over disk og på nett. Det er kun medisiner som er godkjente som byttemedisiner som kan tilbys. Legemiddelverket har en liste med byttemedisiner (bytteliste) som oppdateres jevnlig.
Du står fritt til ikke å godta byttemedisin - men da må du selv betale mellomlegget for å få akkurat den medisinen du ønsker.
Legen kan reservere mot at du skal ha byttemedisin dersom eventuelle allergier eller annet tilsier det.
Hensikten med medisinbytte er at du eller folketrygden ikke skal betale mer enn nødvendig for behandlingen.

Vanedannende medisiner: - Kan bli en livsfarlig kombinasjon
Vi PlussMå ikke opplyse om billigere reseptfrie alternativer
Apotekene er altså forpliktet til å opplyse kunden om det billigste alternativet dersom det finnes en billigere variant av den medisinen som legen har skrevet ut resept på.
Men denne opplysningsplikten gjelder ikke for reseptfrie varer - selv om det er anbefalt:
- Apotekene bør gi informasjon om billigere alternativer også når det gjelder reseptfrie legemidler, hvis det er en prisforskjell av betydning. Dette er regulert i en egen forskrift, men det er altså «bør» som gjelder, ikke «skal», har Jostein Soldal, kommunikasjonssjef i Apotekforeningen, tidligere uttalt til Vi.no.

Når bør du ta ut pensjon? Se valgene du har - og de økonomiske konsekvensene
Vi Pluss
Velkommen til vårt kommentarfelt
Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.