Tok ikke celleprøve på 12 år - fikk livmorhalskreft

«Ta med deg en pårørende»

Sissi var ikke bekymret for legetimen før hun så denne setningen på innkallingen.

Sissi Hamnström Cole (58) hadde ingen symptomer. Men livmorhalskreften var kommet så langt at hun måtte gjennom en stor operasjon, cellegift og stråling. Foto: Stefan Jerrevång
Sissi Hamnström Cole (58) hadde ingen symptomer. Men livmorhalskreften var kommet så langt at hun måtte gjennom en stor operasjon, cellegift og stråling. Foto: Stefan Jerrevång Vis mer

Vi.no er både en nettavis og en Facebookside for alle som er 50+ Er du en av oss? Følg oss her, og tips oss gjerne!

(Vi.no): Innkallingen fra legen fikk Sissi Hamnström Cole til å forstå at det var alvor.

- Hele min verden falt sammen der og da. Jeg var alenemor til en 13-åring og tenkte at dette aldri kunne ende bra, husker svenske Sissi Hamnström Cole (58).

Etter en komplisert fødsel vegret Sissi seg mot å ha kontakt med helsevesenet. I tolv år droppet hun gynekologiske undersøkelser og celleprøver av livmorhalsen. Da hun endelig tok prøven hos sin private gynekolog viste den at hun hadde celleforandringer og en HPV-infeksjon. Gynekologen tok derfor en prøve fra livmortappen, men Sissi tok det med knusende ro: Celleforandringer er tross alt vanlig, og de kan fjernes.

Konisering

- «Det går over», tenkte jeg. Da de fjernet forandringene på livmortappen trodde jeg alt var greit, husker hun.

Men ved etterkontrollen avslørte legene nye celleforandringer, og HPV-infeksjonen var heller ikke borte. Derfor ble det utført en såkalt konisering, et inngrep der man fjerner vev ytterst på livmortappen. Det var til kontrollen etter koniseringen hun ble bedt om å ta med seg en pårørende.

- Jeg fikk vite at jeg hadde livmorhalskreft, og tilbud om å snakke med en rådgiver. Det er jeg takknemlig for, forteller hun.

Dette var i slutten av november 2014. Etter flere undersøkelser fikk hun operasjonstid i desember.

- Jeg takket nei. Jeg ville ikke opereres da, men la livet være så normalt som mulig gjennom jul og nyttår, ikke minst med tanke på sønnen min.

Lymfødem etter operasjonen

I stedet fikk hun ny tid i januar. Det ble en stor operasjon, der både livmoren, eggstokkene, egglederne og 53 lymfekjertler i bekkenet ble fjernet. Det viste seg at kreften hadde spredd seg til lymfene, og Cole måtte få cellegift og strålebehandling etter operasjonen.

- Det var som å få en like stor smell på nytt. Men på en måte var underbevisstheten min forberedt på det verste, forteller hun.

Fra april til mai fikk Sissi 25 strålebehandlinger, i tillegg til cellegift hver eneste uke. Det betydde behandling fem dager ukentlig i fem uker, og en time i bil til og fra sykehuset. Kjøreturen ble hennes egentid, som hun brukte til refleksjon.

Vel hjemme orket hun ikke så mye mer enn å ta hånd om sønnen og ligge på sofaen og sove. Apetitten sviktet, tarmene hanglet. Hun fikk god hjelp av søstrene, venner og kolleger. Heldigvis. For det viste seg at Sissis kropp ikke orket den tøffe behandlingen over tid, og sluttet å produsere hvite blodceller. Dermed måtte behandlingen avsluttes før tiden.

Søsteren fikk uhelbredelig lungekreft

I mai 2015 var Sissi ferdigbehandlet, og ved kontrollen i juni så alt fint ut. Tanken var at hun skulle hvile seg gjennom sommeren. I stedet kom et nytt slag: Sissis lillesøster fikk diagnosen uhelbredelig lungekreft og døde. Sissi trengte tid for å bearbeide tapet.

Nå har hun vært kreftfri i fire år. Ett år gjenstår før hun kan regne seg som trygg for tilbakefall. Men det er ikke bare uroen for tilbakefall som påvirker Sissis liv. Det gjør også seinskadene etter stråling og cellegift.

- Siden jeg måtte fjerne 53 lymfekjertler i bekkenet fikk jeg lymfødem i beina. Det kan være veldig smertefullt, og jeg må bruke lårhøye kompresjonsstrømper hele dagen.

I tillegg til lymfødemet har Sissi også fått problemer med tarmene og nervesystemet. Det hender at hun ikke kjenner høyrebeinet, det er som å ha en luftpute under foten. En gang falt hun og skadet kneet.

Hun er selvsagt lykkelig over at legene lyktes med å behandle kreften. Samtidig skulle hun ønske at hun var bedre forberedt på de alvorlige komplikasjonene som kan følge med.

Sissi vil også gjerne bidra til at alle går til rutinekontroller. En hjemmetest som er utprøvd av Kreftregisteret kan være et alternativ for de som av ulike grunner ikke kommer seg til gynekologen.

– Om denne hjemmetesten hadde eksistert da jeg ble syk, hadde jeg kanskje unngått å utvikle kreft, konstaterer Sissi.

Artikkelen er først publisert i Må bra.