Histrionisk personlighetsforstyrrelse:

Svigermor klager, lyver og skaper konflikt

Mennesker med denne personlighetsforstyrrelsen er sjarmerende og sprudlende i det ene øyeblikket, for så å lage konflikt og drama i det neste.

Det tok flere år før «Ingrid» skjønte at dette slitsomme og sårende spillet handlet om en dramatiserende, også kalt histrionisk, personlighetsforstyrrelse. Mye av omgangen dreier seg om klaging, løgn eller forsøk på å skape konflikt og splid. Foto: Shutterstock/NTB Scanpix
Det tok flere år før «Ingrid» skjønte at dette slitsomme og sårende spillet handlet om en dramatiserende, også kalt histrionisk, personlighetsforstyrrelse. Mye av omgangen dreier seg om klaging, løgn eller forsøk på å skape konflikt og splid. Foto: Shutterstock/NTB Scanpix Vis mer

Følg oss på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

(Vi.no): «Ingrid» har levd med en dominerende svigermor siden hun var 26 år gammel og ble presentert for kjærestens mor. Hun velger å fortelle historien sin anonymt for at ikke svigermoren skal kjenne seg igjen.

I begynnelsen var svigermoren overstrømmende, blid og sjarmerende, men «Ingrid» innså snart at hun var veldig spesiell på flere måter. Hun måtte – og må fortsatt – alltid være i fokus. Dessuten var hun en mester i å lage intriger, skape splid og komme med utallige små, sårende stikk.

– Svigermor er rett og slett ekstremt selvopptatt, forteller «Ingrid» med et oppgitt sukk.

– Selv om hun ikke gjør vanvittig skade, er hun til stor plage for sine omgivelser. Hun vil helst ha folk alene på besøk for da får hun definere sannheten alene. I årenes løp har det meste av slekt og venner skygget unna.

Urimelig væremåte

Det tok flere år før «Ingrid» skjønte at dette slitsomme og sårende spillet handlet om en dramatiserende, også kalt histrionisk, personlighetsforstyrrelse.

– Jeg hadde aldri hørt om denne lidelsen før, innrømmer «Ingrid».

– Da jeg leste meg opp og fikk mer kunnskap om dramatiserende personlighetsforstyrrelse, falt mange brikker på plass. Mye av omgangen dreier seg om klaging, løgn eller forsøk på å skape konflikt og splid.

– Det som kjennetegner en histrionisk personlighetsforstyrrelse er en teatralsk, labil og kunstig oppførsel. Mennesker med denne lidelsen har problemer med seg selv, noe som ikke minst gir seg utslag i møtet med andre mennesker, forklarer Kjetil Bremer. Han er psykologspesialist ved nasjonal kompetansesenter for personlighetspsykiatri (NAPP) ved Oslo Universitetssykehus.

- De opplever ubehag i forhold til å våge og vise følelser, og strever med å finne en retning i livet. Jevnt over utviser de en stor søken etter oppmerksomhet. Det sies ofte at histrionisk personlighetsforstyrrelse er en mer feminin og mykere form for narsissisme. Lidelsen er ofte mer vanlig hos kvinner enn hos menn, selv om funnene er sprikende.

Bremer forklarer at personlighetsforstyrrelser er en vid kategori. Til nå har det vært vanlig å skille mellom ti ulike underkategorier, hvorav narsissistisk og emosjonelt ustabil kanskje er de forstyrrelsene som de fleste har hørt om.

– Det er en brytningstid innen diagnostikken. På personlighetsfeltet er vi på vei bort fra den tidligere båstenkningen. Mange har trekk fra ulike prototyper som ofte glir over i hverandre. I likhet med narsissister er de med histrionisk personlighetsforstyrrelse gjerne ekstremt selvopptatte. Ofte er de så selvabsorberte at det ikke er rom for andre. Dette er mennesker som kan være morsomme og underholdende å være sammen med på fest, men som i hverdagen er slitsomme og utmattende.

Ville provosere

De første årene med svigermor var «Ingrid» forsiktig med å snakke nedsettende om henne overfor sønnen som var hennes ektemann og med tiden far til to felles barn. Men hun kunne ikke unnlate å nevne episoder.

– Jeg fikk ofte følelsen av at hun gjorde ting for at jeg skulle bli oppfarende og sinna. At jeg er et tålmodig menneske som stort sett klarer å beholde fatningen, har nok provosert henne, erfarer «Ingrid».

Det som også gjorde situasjonen levelig var at ektemannen utviste støtte og forståelse.

– Mannen min har stått på min side hele tiden. Han kjenner sin egen mor. Til en viss grad advarte han meg på forhånd, og fortalte tidlig at hans mor var noe for seg selv. Han hadde jo sett de verste sidene ved henne tidligere. Da han skjønte at jeg opplevde henne som plagsom, sa han at vi skulle unngå at jeg var alene med henne. At hun er bosatt i en annen by, er nok grunnen til at hun ikke har bidratt til å ødelegge forholdet mellom oss to.

Artikkelen er først publisert i Allers.