Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Beretningene fra folk som har hatt nær-døden-opplevelser, er mange: Man ser et hvitt lys, svever over kroppen sin, føler en altomfattende ro, eller ser minner fra hele livet passere foran øynene.

Men hva er egentlig sant? Og hvordan kan vi vite det?

Nær døden-opplevelser: - Det føltes som å komme hjem

Vi Pluss

Målte hjerneaktiviteten i dødsøyeblikket

En studie publisert tidligere i år kan kanskje gi noen svar:

En eldre mann ble i 2016 lagt inn på sykehus i Canada med hodeskader etter et fall. Mannen ble behandlet for hjerneblødning, og fordi han viste tegn til epileptiske anfall ble han koblet til et EEG-apparat som overvåket hjerneaktiviteten hans.

Etter noen dager døde mannen av et hjerteinfarkt mens han fortsatt var koblet til EEG-måleren. Da ga forskerne muligheten til å analysere mannens hjerneaktivitet både rett før og rett etter at han døde - samt i selve dødsøyeblikket.

Hopplegenden: - Jeg er klar for å forlate dette livet

Vi Pluss

Passerte livet revy?

Det de fant, var ganske oppsiktsvekkende:

Målingene viste en oppblussing av den typen hjerneaktivitet som er knyttet til hukommelse og minner, meditasjon og drømmer både rett før og i 15 sekunder etter at hjertet hans sluttet å slå.

Opplevde mannen at livet hans passerte revy? Det er i hvert fall en nærliggende tolkning.

Forsker og nevrokirurg Ajmal Zemmar, som både behandlet mannen og er en av forskerne bak studien, har tidligere uttalt til det britiske magasinet Insider at det er vanskelig å konkludere ut fra bare denne ene pasienten, også fordi 87-åringen hadde blødninger, anfall og medisiner som påvirker hjerneaktiviteten.

– Men det vi kan si, er at vi har signaler rett før dødsøyeblikket og etter at hjertet har stoppet som ligner på de som oppstår hos friske mennesker som husker noe, drømmer eller mediterer, forteller han.

«Åndenes makt»-Michael mener han kan løse mysteriet

Vi Pluss

Stjerneforfatteren: - Døden er blitt tabu

Lignende studie på rotter

Forskerne ventet nesten seks år med å publisere studien, delvis fordi de ventet på at andre studier skulle vise lignende resultater. Det skjedde ikke. Å måle hjerneaktiviteten til et menneske i det øyeblikket de dør er ikke akkurat noe som gjøres hver dag - faktisk er dette første og foreløpig eneste gangen dette er blitt gjort, og det skjedde ved en ren tilfeldighet.

En lignende studie er tidligere blitt gjort på rotter, der forskerne har fremprovosert hjertestans mens de har målt rottenes hjerneaktivitet. Studien viste at rottenes hjerneaktivitet i de første sekundene etter hjertestans var svært koordinert, og vedvarte i opptil 30 sekunder. Hjerneaktiviteten var av samme type som den som oppstår hos oss mennesker når vi husker noe eller drømmer.

Studien er tidligere omtalt av NRK.