Hvor alvorlig er kreften?

Stor oversikt: Så alvorlige er kreftsykdommene

Kreft i lunger og bukspyttkjertel tar flest liv.

HVOR ALVORLIG? Hvor alvorlig er kreftformen? Foto: Jovan Vitanovski / Shutterstock / NTB scanpix.
HVOR ALVORLIG? Hvor alvorlig er kreftformen? Foto: Jovan Vitanovski / Shutterstock / NTB scanpix. Vis mer

(Vi.no): Sjansen er stor for at du kjenner noen som har – eller har hatt – kreft, da mer enn 30.000 nordmenn diagnostiseres med sykdommen i året.

Det er lett å bli redd for sine nærmeste som får sykdommen. Det er tross alt rundt 10.000 som dør hvert år.

Hvordan skal du vite hvor alvorlig sykdommen er? Man hører om folk som dør av kreft etter kort tid, mens andre kan leve et tilnærmet normalt liv med sykdommen.

Det er tre ting som avgjør hvor alvorlig kreften er. Hvor den er på kroppen, hvor aggressiv kreftcellen er, og om den har spredt seg i blod- eller lymfeårene.

Seks kreftformer troner øverst

– Det er seks kreftformer som dekker omtrent 80 prosent av kreftformene vi får i Norge, sier Andreas Stensvold, som er avdelingsleder ved kreftavdelingen på Sykehuset Østfold, og tidligere kåret til «årets onkolog» av Norsk onkologisk forening.

– Hvorfor er det slik at de ulike kreftformene behandles forskjellig?

– Det handler om kreftcellenes egenskaper. Det handler ikke bare om hvor de er, men også hvordan de fungerer. En kreftcelle er ikke bare en kreftcelle. Noen oppfører seg mer aggressivt enn andre, sier han.

De to første av disse seks er som regel de mest alvorlige kreftsykdommene du kan få:

Lungekreft

RØYKING HAR SKYLDA: Det er oftest røyk som er skyld i at man utvikler lungekreft. Foto: Krunja / Shutterstock / NTB scanpix.
RØYKING HAR SKYLDA: Det er oftest røyk som er skyld i at man utvikler lungekreft. Foto: Krunja / Shutterstock / NTB scanpix. Vis mer

Lungekreft er den mest alvorlige av alle kreftformene. Da det er den som forårsaker mest dødsfall.

– Det er omtrent 3000 nordmenn som får dette i året, og det er ikke mer enn 10–15 prosent som lever etter fem år, sier Stensvold.

– Den har ofte kommet for langt når den blir oppdaget. Og når kreften har kommet for langt i utviklingen, så nytter det ikke å operere, sier Stensvold.

Det er de som er utsatt for røyk i en eller annen form som har størst sjanse for å få lungekreft.

– Slutter du å røyke kan du minimere risikoen for lungekreft med rundt 80 prosent. Du bør også unngå stoffet radon.

Hvordan behandles det?

Operasjon er det mest effektive for å kurere lungekreft, men cellegiftbehandling kan også fungere. I tillegg er det framgang på bruken av immunterapi.

– Immunterapi gir stoffer til immunsystemet, slik at immunsystemet angriper kreften. Det har vært en fantastisk utvikling for behandlingen av lungekreft i Norge de siste ti åra. Så alt håp er ikke ute for dem som får dette, sier Stensvold.

Les også: De seks vanligste spørsmålene om kreft

Bukspyttkjertelkreft

FARLIG: Bukspyttkjertelkreft er veldig alvorlig. Foto: Sebastian Kaulitzki / Shutterstock / NTB scanpix.
FARLIG: Bukspyttkjertelkreft er veldig alvorlig. Foto: Sebastian Kaulitzki / Shutterstock / NTB scanpix. Vis mer

Selv om det er flere som får lungekreft, er denne minst like dødelig. Det er bare ti prosent av dem som får denne som lever etter fem år.

– Det er en veldig alvorlig kreftform. Det er ikke så mange vi klarer å operere. Da den kan ligge på et vanskelig sted i kroppen. Den er vanskelig å oppdage. Den har ofte kommet for langt, sier Stensvold.

Røyk, alkohol og fedme kan være årsaken til at du utvikler denne kreftformen.

Hvordan behandles det?

– Den eneste måten å kurere bukspyttkjertelkreft på er å operere vekk svulsten. Deretter prøver man med cellegift for å holde kreften tilbake.

Operasjonen gjøres ikke dersom det er spredning til andre organer, til lymfeknuter eller hvis svulsten har vokst inn i blodårer, men den kan utføres i enkelte tilfeller der det er begrenset innvekst i blodårer.

Les også: Her er maten som forebygger kreft

Mage- og tarmkreft

DEN VANLIGSTE: Mage og tarmkreft er den vanligste kreftformen nordmenn får. Foto: Monster e / Shutterstock / NTB scanpix.
DEN VANLIGSTE: Mage og tarmkreft er den vanligste kreftformen nordmenn får. Foto: Monster e / Shutterstock / NTB scanpix. Vis mer

Tarmkreft er den vanligste kreftformen i Norge, og har hatt en rask økning de siste 50 åra. Økningen er større i Norge enn det som er observert i de andre nordiske landene. Vi kjenner ikke årsaken til dette.

Rundt 65 prosent lever etter fem år med denne kreftformen.

Også her kan du forebygge mye ved å kutte ned på røyk, alkohol, samt holde en god vekt.

Hvordan behandles det?

Mange blir friske av denne sykdommen ved hjelp av kirurgi og ved hjelp av cellegiftbehandling.

– Det er ikke alle som blir friske, men det er gode muligheter for å holde sykdommen i sjakk i mange år framover. En liten gruppe av dem som har denne kreften kan også få god effekt av immunterapi, sier Stensvold.

Les også: Den nye fastlegen kommer enten hjem til deg, eller videochatter med deg

Brystkreft

RAMMER MEST KVINNER: Brystkreft er det oftest kvinner som får. Foto: Fotos593 / Shutterstock / NTB scanpix.
RAMMER MEST KVINNER: Brystkreft er det oftest kvinner som får. Foto: Fotos593 / Shutterstock / NTB scanpix. Vis mer

Det er flest kvinner som blir rammet av denne kreftformen. I 2017 fikk 3623 mennesker brystkreft. 3589 var kvinner og 34 menn.

Risikoen øker med alder, cirka 80 prosent av dem som rammes er over 50 år. Hvis du har noen i familien med brystkreft, bør du sjekke deg.

– Her har vi kommet veldig langt. Så får du denne kreftformen er sjansen stor for at du kan helbredes, sier Stensvold.

Fem år etter at pasienten har fått diagnosen, er det nå 90,4 prosent av kvinnene som fortsatt lever.

Hvordan behandles det?

– Man helbreder dette ved hjelp av kirurgi, strålebehandling og hormonbehandling, hvor vi tar vekk østrogen i kroppen.

Noen får også cellegiftbehandling når dem ikke kan bli friske av de første behandlingene.

– Immunterapi har ikke noen særlig effekt på denne kreftformen. Hvorfor det er slik vet vi ikke. Det finnes alltid unntak, sier han.

Les også: Dette er forskjellen på overvekt og fedme

Prostatakreft

RAMMER KUN MENN: Prostatakreft er det bare menn som får. Foto: 9nong / Shutterstock / NTB scanpix.
RAMMER KUN MENN: Prostatakreft er det bare menn som får. Foto: 9nong / Shutterstock / NTB scanpix. Vis mer

Dette er den vanligste kreftformen blant menn. Majoriteten her blir friske fra sykdommen og kan leve i mange år, også uten behandling.

– Hvis man har noen i familien som har hatt denne kreften bør man sjekke seg hos legen i alderen omtrent ti år før familiemedlemmet fikk kreft.

Gjennomsnittsalder for dem som dør av sykdommen er 83 år og levetid med sykdommen er nesten 15 år.

Hvordan behandles det?

– Hvis man skal behandle prostatakreft er det enten ved operasjon, eller strålebehandling sammen med hormonbehandling. Da gir vi et stoff til kroppen som fjerner testosteron, sier Stensvold.

Det har også vist seg at å gi cellegift kan ha god effekt når det er spredning.

Les også: Hjernen trenger stillhet for å fungere i hverdagen

Hudkreft

OPERERES: Føflekkreft behandles som oftest med operasjon. Foto: Damiangretka / Shutterstock / NTB scanpix.
OPERERES: Føflekkreft behandles som oftest med operasjon. Foto: Damiangretka / Shutterstock / NTB scanpix. Vis mer

Opp mot 90 prosent av hudkreft har sammenheng med UV-stråling (ultrafiolette stråler), fra sol og solarium.

Den ondartede hudkreften heter føflekkreft, og rundt 2000 nordmenn får dette i året, Men du har rundt 90 prosent sjanse for å være i live etter fem år.

– Har den spredd seg er det ikke så stor sjanse for at man blir helt frisk, men man kan holde den i sjakk over en lengre periode, sier Stensvold.

Hvordan behandles det?

Behandlingsmetoden for dette i dag er operasjon. Hvis dette gjøres i en tidlig fase av kreften, blir nesten alle friske av dette. Behandlingene blir mer og mer effektive for hvert år som går.

– Hvis det ikke blir operert tidsnok, så har vi nå en målrettet behandling i form av tabletter, som går rett på kreften. Immunterapi fungerer også veldig bra mot føflekkreft, sier Stensvold.

Les også: God nyhet til deg med litt ekstra fett på kroppen

Alle vil få kreft – hvis man lever lenge nok

Selv om kreft ofte kan være genetisk, er det mye du kan gjøre for å forebygge sykdommene.

Du bør unngå for mye av røyk, sol, kjøtt, alkohol, P-piller, bruk av hormoner, radon, asbest og andre farlige stoffer. Overvekt er også en risikofaktor.

– Likevel, den største risikofaktoren for kreft er alderen vår, og den er det ikke så mye å få gjort med. Når vi blir eldre får vi mer og mer genetiske skader på arvematerialet vårt.

– Hvis man lever lenge nok, vil man få kreft, sier Stensvold.

Les også: Styrketrening kan gjøre deg mer selvstendig i senere alder

ALLE VIL FÅ KREFT: Andreas Stensvold forteller at kreft ikke er mulig å omgå med alderen, slik teknologien er i dag. Foto: Privat
ALLE VIL FÅ KREFT: Andreas Stensvold forteller at kreft ikke er mulig å omgå med alderen, slik teknologien er i dag. Foto: Privat Vis mer

Framtidig behandling vil bli mer effektiv

Framtidas behandling ser ut til å være rettet mot et spesielt område. Kroppens eget integrerte forsvar.

– Fremover blir det mer immunterapi. Vi skal finne flere måter å få dette til å fungere på alle pasienter og flere kreftformer, sier Stensvold.

Immunterapi er legemidler som fjerner «bremseklossene» i immunforsvaret. Med denne behandlingen utnyttes pasientens eget immunsystem til å angripe kreftcellene direkte. Målet med behandlingen er å gjøre immunsystemet i stand til å oppdage og fjerne kreftsvulstene.

– Immunforsvaret blir da mer aggressivt og kraftig mot kreftcellene. Det mindre heldige er at forsvaret også kan ta ut sine krefter på kroppens friske celler, sier Stensvold.

Foreløpig er det bare noen få kreftdiagnoser der man har sett god nytte av immunterapibehandling, blant annet føflekkreft og lungekreft. Men prinsippet prøves ut på flere kreftformer framover fordi det er sannsynlig at det har god effekt også på andre krefttyper. Foreløpig er det lite effekt på brystkreft, prostatakreft og tarmkreft.

Kilder: Kreftforeningen og Kreftregisteret

Likte du artikkelen? Vi inviterer våre beste lesere til å følge Vi.no på Facebook og motta vårt nyhetsbrev én gang per uke.