Fastlegeordningen i krise

- Stor fare for at fastlegeordningen kollapser

175.000 nordmenn mangler fastlege og arbeidsbelastningen på de som jobber i yrket er svært høy. Erfarne leger slutter og de yngre leger vegrer seg for å bli fastlege. Legeforeningen mener situasjonen er kritisk og at det haster.

ORDNINGEN MÅ STYRKES: Leder i allmennlegeforeningen, Nils Kristian Klev, etterlyser handlekraft fra regjeringen som kan styrke fastlegeordningen. Situasjonen er nå kritisk, ikke minst for de mange tusen som står uten fastlege. Foto: Anne-Karine Strøm
ORDNINGEN MÅ STYRKES: Leder i allmennlegeforeningen, Nils Kristian Klev, etterlyser handlekraft fra regjeringen som kan styrke fastlegeordningen. Situasjonen er nå kritisk, ikke minst for de mange tusen som står uten fastlege. Foto: Anne-Karine Strøm Vis mer
Publisert

Over hele landet opplever kronisk syke å miste fastlegen sin, og om lag 1,2 millioner innbyggere står på lister til leger over 60 år. Hovedårsaken til krisen i fastlegeordningen har røtter tilbake til 2011. Da ble det besluttet å overføre mange sykehusoppgaver til kommunene. Følgene var at fastlegene fikk mer å gjøre – uten at det ble satt av midler til flere ansettelser. Den gangen ble det sagt at Norge trengte 2000 nye fastleger. Men ennå har dette ikke skjedd. Rekrutteringen til yrket er laber. 85 prosent av norske kommuner oppgir at de har store problemer med å skaffe nye.

– Fastlegene og pasientene har smurt seg med tålmodighet lenge nok. Tilliten er tynnslitt, og det haster med et betydelig løft for å løse den kritiske situasjonen. Vi etterlyser en offensiv og varig satsing, sier president i Legeforeningen, Anne-Karin Rime.

Alarmerende

En av de mange som har erfart de praktiske konsekvensene av krisen, er spesialist i allmenn medisin, fastlege Mariann R. Mathiesen på Østerås Legekontor i Bærum.

– Fordi stadig flere oppgaver har blitt lagt til fastlegene, er arbeidsmengden totalt sett blitt uakseptabel. Vi trenger flere fastleger inn og kortere pasientlister. Bare på en slik måte kan vi gjøre en skikkelig jobb med de pasientene vi har. Men for at folk skal ville bli fastleger, må de ha tillit til at de kan jobbe innenfor en normal arbeidstid. Slik situasjonen er nå, er det stor fare for at hele ordningen kollapser, sier Mariann R. Mathiesen, som kan se tilbake på over 40 år lang karriere som allmennlege.

KRISE: Det haster med et betydelig løft og en offensiv og varig satsning for å unngå at enda flere mister fastlegen sin, sier spesialist i allmenn medisin, fastlege Mariann R. Mathiesen på Østerås Legekontor i Bærum.
KRISE: Det haster med et betydelig løft og en offensiv og varig satsning for å unngå at enda flere mister fastlegen sin, sier spesialist i allmenn medisin, fastlege Mariann R. Mathiesen på Østerås Legekontor i Bærum. Vis mer

Samtidig med at fastlegene har blitt pålagt større arbeidsmengder, har antall pasienthenvendelser økt dramatisk, forteller hun. Å kutte ned på fulle pasientlister er imidlertid vanskelig fordi det mangler nye fastleger å overføre dem til.

Legeforeningen og fastleger i kommunene rundt i landet etterlyser at basistilskuddet for fastleger økes og at flere fastlegestillinger opprettes, slik at det blir mulig å drive listen med færre pasienter og mer tid til hver enkelt, sier Mariann R. Mathiesen. Selv har hun passert 71, men har ennå ikke pensjonert seg – av frykt for pasientene sine.

– Vi har ofte med sårbare mennesker å gjøre, og som fastlege skal du ha et klart hode. Men slik situasjonen er i dag, er det svært krevende, sier hun.

Trenger raske tiltak og mer midler

Leder i Allmennlegeforeningen, Nils Kristian Klev, mener at situasjonen er uholdbar, det til tross for at helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol sa i valgkampen at det mest effektive tiltaket er å øke basistilskuddet til fastlegene, og det kunne man raskt gjøre i en tilleggsproposisjon. Helsedirektoratet slår også fast at umiddelbare tiltak må til både på kort og lang sikt. Ellers frykter direktoratet at ordningen vil bryte sammen.

Våren 2020 la regjeringen frem en handlingsplan for fastlegetjenesten. Et av tiltakene var å øke midlene med 1,6 milliarder kroner frem mot 2024. Ifølge Helse- og omsorgsdepartementet ble det lovet en rekke tiltak som skal sørge for rekruttering og få flere til å bli i ordningen. Blant noen av tiltakene er å se på hvilke arbeidsoppgaver fastlegene kan slippe, og mulighetene for mer teambasert arbeid ved at man i større grad overfører noen av oppgavene til sykepleiere og helsesekretærer. I tillegg vil arbeidsmengden til fastlegene kunne bli mer levelig om de får kuttet ned på unødvendig papirarbeid.

Helse- og omsorgsdepartementet jobber tett med Legeforeningen for å løse situasjonen. Helseminister Ingvild Kjerkol sier at hun forstår bekymringene til både leger og pasienter, og at de blant annet har satt ned et hurtigarbeidende ekspertutvalg som skal se på strukturelle endringer i fastlegeordningen.

Blant de mange årsakene til at det har blitt mer krevende å rekruttere fastleger er demografi, teknologisk og medisinsk utvikling, og høyere forventning hva helse- og omsorgstjenestene skal tilby. Dessuten har samhandlingsreformen og håndteringen av utskrivningsklare pasienter fra sykehus gitt kommunene flere oppgaver.

Hvilke symptomer har det? Hvordan smitter influensa og hvordan skille fra korona? Vis mer

Regjeringens tidligere vedtatte handlingsplan for å bedre fastlegeordningen, er ikke nok, mener Kommunesektorens organisasjon KS. Det skapte sterke reaksjoner da det ikke kom flere midler i regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett sist mai, øremerket til kommunene.

– Noen ting er mer akutt og da trenger man ressurser i denne første fasen, til vi klarer å utdanne flere leger og får sett på arbeidsbelastningen, slik at vi totalt kommer bedre ut. Regjeringen har svart på fastlegekrisen ved å sette ned et utvalg som skal se på ordningen, noe som er svært etterlengtet. Men tempoet står ikke i stil til regjeringens løfter, sier styreleder Gunn Marit Helgesen i KS til NRK.

Mer teambaserte tjenester

Antallet fastleger er ikke regulert ved lov eller av sentrale myndigheter, fiølge regjeringen.no. Den enkelte kommune må ansette personell eller inngå det antall driftsavtaler som er nødvendig. Imidlertid har tjenesten en rekke utfordringer.

I mai 2020 lanserte Regjeringen Solberg II en handlingsplan for allmennlegetjenesten 2020–2024. Handlingsplanen er en forpliktende opptrappingsplan som har som mål å ruste opp allmennlegetjenesten for fremtiden ved å sikre rekruttering, styrke kvalitet og legge til rette for en teambasert tjeneste. Et av tiltakene er utprøving av primærhelseteam, og det første pilotprosjektet ble startet i 2018. I slike team arbeider fastlegen sammen med sykepleiere og helsesekretærer. Sykepleieren følger for eksempel opp pasienter med langvarige helseplager.

Vi bryr oss om ditt personvern

Vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer

Velkommen til vårt kommentarfelt

Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.