- Sosial ulikhet tar liv

Fersk rapport avslører hvordan forskjeller i sosial status påvirker både helse, livskvalitet og død. Og forskjellene er økende.

LAVT UTDANNEDE MED LITE PENGER DØR TIDLIGERE: - Helse, livskvalitet og død følger sosial status som en trapp gjennom hele samfunnet enten vi måler sosial status som inntekt eller utdanning, ifølge ny forskning. Nå skal sosiale ulikheter i helse på den politiske agendaen - igjen. Foto: NTB
LAVT UTDANNEDE MED LITE PENGER DØR TIDLIGERE: - Helse, livskvalitet og død følger sosial status som en trapp gjennom hele samfunnet enten vi måler sosial status som inntekt eller utdanning, ifølge ny forskning. Nå skal sosiale ulikheter i helse på den politiske agendaen - igjen. Foto: NTB Vis mer
Publisert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

- Sosial ulikhet tar liv. Problemet er gjennomgripende i vårt samfunn. Helse, livskvalitet og død følger sosial status som en trapp gjennom hele samfunnet enten vi måler sosial status som inntekt eller utdanning, skriver Mina Gerhardsen, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen.

Hun viser til resultatene i en ny rapport utarbeidet for nasjonalforeningen av forsker Jon Ivar Elstad og professor Espen Dahl, begge ansatte ved OsloMet og med helse, arbeid, levekår og velferdsforskning som spesialfelt.

- Vi vil framheve tre sentrale budskap fra Dahl og Elstad: Problemet er enormt stort. Hele 170 000 leveår kunne vært vunnet bare på ett år dersom vi ikke hadde hatt sosial ulikhet i helse. De viser et potensial for at 40 prosent av tapte leveår i befolkningen kan spares om vi utjevner sosiale helseforskjeller.

- Dypt urettferdig

Som Nasjonalforeningen for folkehelsa nevner:

Rapporten avslører blant annet at man kan spare 40 prosent av tapte leveår i befolkninga med bedre utjevning av sosiale helseforskjeller.

  • Rapporten viser at sykelighet og typisk levealder varierer sterkt med plasseringen i den sosiale lagdelingen.
  • Risikoen for å dø før vanlig pensjonsalder er betydelig høyere blant dem med lav utdanning enn for dem med høy utdanning.
  • Liknende variasjoner viser seg om innbyggerne blir gruppert etter inntekt, formue eller etter hva slags yrke de har.

- Et iøynefallende trekk er at skillene ikke først og fremst går mellom de dårligst stilte og befolkningen ellers. Ulikhetene danner en gradient: De gjennomsnittlige sykdomsbyrdene øker steg for steg for hvert trinn «nedover» på samfunnsstigen, skriver forskerne i rapporten.

- Det er et folkehelseproblem. Det er et samfunnsøkonomisk problem. Det truer den tilliten som er avgjørende for at vi som samfunn skal kunne håndtere kriser og, ikke minst, det er dypt urettferdig. Mennesker med færre livssjanser og dårlige levekår opplever mer sykdom og for tidlig død, uttaler Gerhardsen i en pressemelding.

Ny politikk om sosiale helseforskjeller

Helse- og omsorgsdepartementet omtaler også rapporten i forbindelse med at de nå skal utforme en ny nasjonal strategi om sosiale helseforskjeller. I forbindelse med det har de også inngått et samarbeid med britiske forskere ved University College of London (UCL) og NTNU. Britene skal analysere den norske politikken, og gi råd om politikkutvikling på området.

– For å fremme folkehelse i Norge er det viktig å utjevne økonomiske og sosiale forskjeller. Sosiale ulikheter i helse er en etisk, velferdsmessig og økonomisk utfordring. Regjeringen vil prioritere folkehelsearbeidet og kampen mot sosiale helseforskjeller for å sikre et bedre og mer bærekraftig samfunn for framtiden, uttaler helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol i en pressemelding.

Hun poengterer at også rapporten fra Nasjonalforeningen for folkehelsa er et viktig innspill til det videre arbeidet til regjeringen.

- Nasjonalforeningen for folkehelsen er pådriver for å redusere sosial ulikhet i helse i Norge. Derfor har vi stilt krav om at regjeringen må utvikle en forpliktende strategi for å redusere helseforskjellene, skriver Nasjonalforeningens generalsekretær.

De påpeker at regjeringen har lovet at en slik strategi skal komme med folkehelsemeldingen som legges fram for Stortinget våren 2023 - og poengterer at vi har kunnskap nok til å redusere sosial ulikhet i helse.

- Det vi trenger er politisk vilje og reell kraft til å gjennomføre strategier og tiltak. Det er ikke et mål at alle skal leve like liv, men vi må som samfunn gjøre alt vi kan for at alle skal få de samme livssjansene når vi skal forme våre liv etter egne ønsker og ambisjoner.

- Gevinsten er på 174 000 ekstra leveår, på ett år

I gjennomsnitt er folkehelsen i Norge god, men sykelighet og typisk levealder varierer sterkt med plasseringen i den sosiale lagdelingen, konkluderer Elstad og Dahl i rapporten:

- I 2020 førte dødsfall til at menn med grunnskole mistet 21 prosent av sine «potensielle» leveår, det vil si år som ville blitt levd om for tidlige dødsfall hadde blitt unngått. For menn med videregående skole var tapet på 13 prosent, mens tapet var 8 prosent blant menn med kort postgymnasial utdanning – og «bare» 6 prosent blant menn med lang utdanning på universitets- og høyskolenivå.

Rapporten viser at ulikhetene er omtrent de samme også for kvinner.

Forskerne har funnet ut at dersom alle menn og kvinner i Norge, uansett utdanningsnivå, hadde hatt samme lave risiko for for tidlige dødsfall som de høyest utdannede, ville den norske befolkningen vunnet om lag 174 000 ekstra leveår, bare i løpet av ett år.

- Grunnskoleutdannede menn og kvinner ville til sammen spart om lag 85 000 leveår i 2020. De med videregående skole ville fått om lag 76 000 flere leveår, og økningen for dem med kort universitets- eller høyskole- utdanning ville vært på 13 000 leveår, oppsummerer forskerne.

De understreker at forutsetningen for en slik leveårsgevinst er en fullstendig utjevning av de sosiale helseforskjellene, noe som selvsagt ikke er realistisk på kort sikt.

- Likevel forteller tankeeksperimentet at de sosiale helseulikhetene er en stor utfordring for helsepolitikken. De innebærer at de som sliter med færre ressurser og en ugunstig plassering på samfunnsstigen i tillegg rammes av større sykdomsbyrder og høyere dødsrisiko.

- En annen viktig konsekvens er at folkehelsen generelt blir betydelig dårligere enn den ville vært om helseulikhetene hadde vært mindre. Skadevirkningene av de sosiale helseulikhetene, både for de som rammes spesielt og for den allmenne folkehelsen, har vært kjent i lang tid, skriver Elstad og Dahl.

Ulikheter har stor betydning for sykdom og dødsrisiko

Hva er så årsakene til forskjellene? Forskerne peker i rapporten på at sosiale ulikheter i helse framfor alt skyldes at samfunnsskapte omstendigheter med helsemessig betydning er ulikt fordelt mellom ulike samfunnsgrupper.

- Også i det norske samfunnet, der likhetsidealet står sterkt, er ulikhetene i oppvekstmiljø, boligenes kvalitet, arbeidsforhold, den materielle levestandarden og den psykososiale tryggheten medvirkende til den sosiale ulikheten i sykdommer og dødsrisiko. Usunn livsstil og tendensen til at svekket helse fører til inntektsbortfall kan i tillegg bidra, oppsummerer Elstad og Dahl.

De viser til at sosial ulikhet i helse har vært et sentralt tema for helsepolitikken i mange europeiske land i flere tiår. I Norge kom en «Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller» i 2007. Det har vært fokus på inntekt, oppvekst og arbeid som viktige innsatsområder, samt på helseatferd og helsetjenester. Nye stortingsmeldinger i 2015 og 2019 har også tatt for seg de sosiale helseulikhetene, men med større fokus på individuelle helsevaner og på situasjonen for marginaliserte grupper med særskilte helseutfordringer.

- Erfaringene så langt er imidlertid at den markante sosiale ulikheten i helse i Norge ikke har blitt redusert i seinere år. Tvert imot viser statistiske analyser flere tegn på økende helseulikheter på enkelte områder. Dette tilsier at tiltakene for å minske helseulikhetene må fornyes og forsterkes, poengterer forskerne.

De konkluderer med at å minske den sosiale ulikheten når det kommer til barns tidlige utvikling, skole og utdanning, arbeidsmarked og arbeidsmiljø, inntekt og fattigdom, bolig og lokalsamfunn, helseatferd og helsetjenester, er utfordrende, men uunngåelig om siktemålet er å legge grunnlag for en vesentlig og langsiktig reduksjon av helseulikhetene.

Vi bryr oss om ditt personvern

Vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer

Velkommen til vårt kommentarfelt

Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.