Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

- Mange pårørende føler seg veldig alene nå om sommeren, sier Gro Østmoe Granholt.

Hun jobber for Demenslinjen til Nasjonalforeningen for folkehelsen, som er en interesseorganisasjon for mennesker med demens og deres pårørende.

Hver dag tar hun imot telefoner fra bekymrede sønner, døtre, ektefeller og andre pårørende som uroer seg for en som har eller kanskje er i ferd med å utvikle demens.

De tidlige tegnene som avslører sykdommen

Vi Pluss

- Det er ganske typisk for sommeren at en sønn eller datter kommer hjem på besøk, og oppdager at mor eller far er blitt veldig redusert siden forrige gang. Demens avdekkes veldig ofte i løpet av sommeren, sier Granholt.

Faktorene som gir økt risiko

Stengte dører

Problemet da er at svært mange møter på en kommunehelsetjeneste med ferieavvikling og en bemanning på minimumsnivå. Demenspasienter som allerede har hjemmehjelp, må forholde seg til ukjente vikarer med varierende kompetanse på demens. Pårørende som trenger noen å snakke med og hjelp til utredning av sine nære, møter feriestengte dører.

- Det trengs mer fokus på demensomsorgen. Det er en egen ferdighet å gi omsorg til personer med demens, og vi kan ikke forvente at unge vikarer i kommunehelsetjenesten skal takle dette uten at de får skikkelig opplæring, sier Granholt.

Denne sommeren har antall henvendelser til Demenslinjen vært skyhøyt, forteller hun.

- Jeg jobbet på Demenslinjen samme uke i fjor også, men da var pågangen helt annerledes. Antall telefoner har nok økt med minst 50 prosent i år, sier hun.

Avgjørende å gjøre endring: - De blir helt utslitte av å alltid måtte stille opp

Vi Pluss

Mangler kompetanse

Mina Gerhardsen, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen, etterlyser mer kompetanse og kapasitet i demensomsorgen også i feriene.

- Folk skal selvfølgelig ha ferie, men det må bemannes opp med folk som har kompetanse om demens. Det er ofte ikke tilfelle blant ferievikarene, og det fører til at folk får dårlig hjelp, sier hun.

Gerhardsen mener det er problematisk at det kan gå mange uker før en person med mistenkt demens får utredning og hjelp i sommermånedene. Særlig i år, der mange ikke har kunne følge opp gamle foreldre like tett som de ellers ville gjort på grunn av corona.

- Mange har ikke sett foreldrene sine på lenge, og når de kommer hjem nå merker de at noe har skjedd. Rare samtaler, ting som er blitt borte, gjenstander som er plassert på feil sted. Kommer man hjem og finner tannbørsten i kjøleskapet og kaffekjelen i klesskapet er det klart man blir litt bekymret, sier hun.

Nasjonalforeningens råd til urolige pårørende er å få en dialog med fastlegen og kommunens hjemmetjeneste så fort som mulig. Men det er ikke bare enkelt når fastlegen har ferie og hjemmetjenesten er bemannet med vikarer.

- Det er 100 000 personer med demens i Norge, men bare halvparten har en diagnose. Nasjonalforeningen er opptatt av at folk skal få en diagnose, og den hjelpen de trenger, sier Gerhardsen.

Rådene for å leve godt med demens

Verre etter corona

Hos Demenslinjen fortsetter telefonen å ringe. Gro Østmoe Granholt gir også coronapandemien mye av skylden for den økte pågangen. De siste ukene har hun nesten ikke hatt en eneste samtale med pårørende uten at de har kommet inn på hvor mye vanskeligere alt er blitt under pandemien.

- Pandemien har ført til reduserte eller ingen tilbud til eldre, og mange har blitt veldig isolert. Dagtilbud som turgrupper og bridgeklubber er blitt stengt ned, og mange eldre har fått lite besøk av familie, venner og naboer fordi de unge har vært redde for å smitte de gamle. Fra før vet vi at isolasjon kan forverre symptomene på demens, fordi det å være sammen med andre er viktig for å få brukt reserveressursene sine, sier Granholt.

Trolig er det derfor ekstra mange som har kommet hjem til sine eldre foreldre i sommer og oppdaget at ikke alt er som før.

- For mange pårørende kommer nok erkjennelsen litt snikende. Mange har hatt en liten mistanke, men personer med demens kan være flinke til å kamuflere symptomene en god stund, forteller hun.

- En myte at søvnbehovet reduseres med alderen

Fortsatt tabubelagt

Pårørende er ofte preget av dårlig samvittighet, forteller Granholt. Mange tenker at de burde gjort mer, hjulpet til mer, kommet på besøk oftere. I tillegg kan det være vondt å oppleve at en ressurssterk og aktiv mor eller far som alltid har ordnet opp for og gitt omsorg til andre, ikke lenger mestrer helt hverdagslige ting i eget liv.

- Vi opplever mye fortvilelse og sorg hos de som ringer oss. Mange føler at de mister den som er rammet av demens litt og litt, at det er en sorg som aldri tar slutt. I tillegg er demens en sykdom som fortsatt ledsages av både skam og tabuer, selv om det heldigvis er blitt bedre, sier Granholt.