Kreft hos menn

- Som mann skal du liksom ikke vise svakhet

Flertallet av de som får kreft i Norge er menn. Men de som snakker om det, er stort sett kvinner. - Jeg var helt underernært på samtaler med andre menn som hadde hatt kreft, forteller Hans Petter Isaksen (59).

LIDER I STILLHET: Etter at Hans Petter Isaksen ble operert for kreft, gikk det to og et halvt år før han snakket med en annen mann som hadde opplevd det samme. Kreftforeningen er bekymret for at menn lider i stillhet. Foto: Hilde Kleppestø/Kreftforeningen
LIDER I STILLHET: Etter at Hans Petter Isaksen ble operert for kreft, gikk det to og et halvt år før han snakket med en annen mann som hadde opplevd det samme. Kreftforeningen er bekymret for at menn lider i stillhet. Foto: Hilde Kleppestø/Kreftforeningen Vis mer
Publisert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Det er ingen annen måte å beskrive det på enn denne: Det kom som lyn fra klar himmel.

- Jeg følte meg helt frisk og fin, jeg var i god form og syklet lange turer uten problemer. Så fikk jeg plutselig en kreftdiagnose. To måneder senere hadde legene fjernet flere organer og jeg tisset i en pose på magen, forteller Hans Petter Isaksen.

Hvert år får 19 000 menn kreft i Norge. I 2017 ble Hans Petter Isaksen en av dem, da han fikk diagnosen blærekreft. Om lag 1750 nordmenn rammes av denne kreftformen hvert år, 70 prosent av dem er menn. Kong Harald ble operert for blærekreft i 2003.

- Det å gå gjennom en slik kreftbehandling er jo en ekstremt fysisk opplevelse, du kan ikke bare late som ingenting og fortsette som før. Samtidig er det også en litt ensom ting. Det er kun de som har kjent det på kroppen selv som kan forstå hva du har vært gjennom, sier Isaksen.

Lider i stillhet

Trolig er det mange menn som opplever kreft som en ensom ting. For selv om det er flere menn enn kvinner som får kreft i Norge, er den typiske kreftpasienten, om du skal tolke ut fra hvem som lar seg intervjue om det i mediene, en kvinne.

Det er også langt flere kvinner enn menn som henvises til Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreftbehandling. Det er ingen grunn til å tro at kvinner får flere senskader av kreftbehandling enn menn, likevel er bare 30-40 prosent av pasientene menn.

Kreftforeningens egen rådgivningstjeneste opplever også en stor overvekt av henvendelser fra kvinner. Under 30 prosent av de som kontakter rådgivningstjenesten er menn.

Kreftforeningen frykter at menn legger lokk på både følelsene og plagene sine.

– Vi frykter at menn lider i stillhet etter kreftbehandling. Enten fordi de ikke snakker om senskadene sine, eller fordi de rett og slett ikke forstår at plagene de har er senskader etter kreft, uttaler generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross i en pressemelding.

Vil ikke framstå som syk

Menn snakker rett og slett ikke særlig mye om kreft. Verken om sykdommen i seg selv, senskader de har fått etter behandlingen eller hvilke følelser og tanker som har dukket opp i forbindelse med diagnosen.

- Ja, nei ... vi menn er nok ikke så flinke til å snakke om det. Menn er nok litt mer avventende, innrømmer Hans Petter Isaksen.

- For en del handler det nok litt om at som mann så skal du ikke vise svakhet, heller ikke for familien. Man vil ikke framstå som syk overfor barn og barnebarn, men vil fortsette å være mest mulig normal, sier han.

En propp som løsnet

Selv var han åpen om kreftsykdommen til familie og venner, og snakket gjerne dersom noen spurte. Men det tok to og et halvt år før han møtte og snakket med noen som hadde vært gjennom det samme.

- Da var det som en propp som løsnet, og jeg kjente at jeg var helt underernært på den type samtale. Fram til da hadde jeg bare snakket til andre om kreft, ikke med , sier han.

I Bergen har han nå vært med på å starte opp et tilbud gjennom Kreftforeningen for menn som har hatt eller lever med kreft. Det startet som et prøveprosjekt i høst, men er nå blitt et fast tilbud annen hver uke.

- Den første faste samlingen var forrige uke, og da kom det 16 menn. Jeg tror mange har et stort behov for å møte og snakke med andre som er i samme situasjon som dem selv, sier han.

Gir et annet syn på livet

Og de står ikke bare og sparker i grusen, forsikrer Isaksen, om noen skulle tro det. Det snakkes mye og ordentlig. Gjerne mens de gjør andre ting, som å gå tur eller andre aktiviteter.

- Når du har vært alvorlig syk, kan du få et litt annet syn på livet etterpå. For mange blir det en slags vekker. Skal du gå rett tilbake til slik det var før, eller skal du gjøre noen endringer? Skal du fortsatt bruke tid og energi på å følge med på statsbudsjettet, eller er det viktigere å nyte en god bok og lytte til fin musikk? Skal du la jobben ta all tiden din, eller skal du gjennomføre de reisene du har drømt om? Sånne ting er det godt å kunne tenke gjennom og snakke om med andre som er i samme situasjon, sier han.

Hans egen erfaring er at det gjør godt å snakke. Og at det å snakke med, ikke bare til, er ekstremt verdifullt.

- Menn burde snakke sammen mye mer. Jeg håper flere menn som har hatt kreft oppsøker slike grupper og finner noen å snakke med. Det å åpne opp kan lindre mye, sier han.

LEGER: Legene og brødrene Wasim og Naeem Zahid bekrefter en myte om leger. Vis mer

Vi bryr oss om ditt personvern

vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer