Sjalusi, trusler og systematisk ignorering:

Snakket ikke med kona på flere dager etter at hun ble budt opp til dans i et bryllup

De får jevnlig høre at de er dumme og mistenkes for utroskap. Ofre for psykisk mishandling blir fysisk syke.

- Å gå med en trussel hengende over seg over tid går ut over hormonbalansen. Nivået av kortisol og kolesterol øker i kroppen, noe som igjen kan føre til hjerteinfarkt. Immunforsvaret påvirkes. Man får høyere sykelighet og høyere dødelighet. Det er et folkehelseproblem, sier voldsforsker Astrid Sandmoe. Foto: Scanpix/Shutterstock
- Å gå med en trussel hengende over seg over tid går ut over hormonbalansen. Nivået av kortisol og kolesterol øker i kroppen, noe som igjen kan føre til hjerteinfarkt. Immunforsvaret påvirkes. Man får høyere sykelighet og høyere dødelighet. Det er et folkehelseproblem, sier voldsforsker Astrid Sandmoe. Foto: Scanpix/Shutterstock Vis mer

Vi.no er både en nettavis og en facebookside for alle som er 50+ Er du en av oss? Følg oss her, og tips oss gjerne!

(Vi.no): - Det er mye som tyder på at den psykiske volden over tid kan være like skadelig som fysisk vold. Å leve under et regime med sjalusi og trakassering gjør noe med alle fysiske prosesser i kroppen, sier Astrid Sandmoe, forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), til Vi.no.

«Man får høyere sykelighet og høyere dødelighet» Astrid sandmoe, forsker nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress
Forsker Astrid Sandmoe. Foto: NKVTS
Forsker Astrid Sandmoe. Foto: NKVTS Vis mer

En nasjonal forekomststudie fra 2017 i regi av NKVTS har kartlagt vold og overgrep blant personer i befolkningen som er 65 år eller eldre.

På bakgrunn av tall fra studien kan forskerne anslå at rundt 37 500 mennesker i alderen 65 til 90 år har opplevd psykiske overgrep etter fylte 65 år. Flere kvinner enn menn rammes.

Sjalusi og kontroll

Sandmoe erfarer at psykisk vold oftest oppstår i parforhold, men det foregår også i andre nære relasjoner. Ifølge forskeren er disse parforholdene i stor grad preget av sjalusi.

Systematisk ignorering er et av flere tegn på psykisk vold. Offeret får også ofte begrenset bevegelsesfrihet og hindres i å treffe andre mennesker man bryr seg om. Den som utøver psykisk vold får offeret sitt til å føle seg underlegen.

Gjennom intervjuer har Sandmoe fått fortalt en rekke historier:

En fortalte at alt hun gjorde var feil, til og med oppvasken ble satt feil inn i oppvaskmaskinen. Ektemannen rettet på alt hun gjorde og hun var dum og udugelig.

En ektefelle tok tiden på hvor lenge kona var på handletur med stoppeklokke. Brukte hun lengre tid måtte hun stå skolerett og ble trakassert i flere dager.

En måtte stå til ansvar og fortelle om alle hun hadde snakket med hvis hun hadde vært ute på egenhånd.

I et selskap hadde en av de mannlige, eldre vennene kommet på kjøkkenet for å hjelpe til med oppvasken. Den kommende natten var det et oppgjør fordi mannen mente hun hadde et forhold til den andre og at å hjelpe med oppvasken bare var et påfunn.

En ektemann snakket ikke med kona på mange dager etter at hun hadde blitt budt opp til dans i et bryllup. Hun fikk ikke lov til å snakke med andre menn, heller ikke med barnas svigerfamilier når de var i fødselsdagsselskap. Hun fikk heller ikke lese bøker eller gjøre håndarbeid når han var i rommet fordi hennes fulle oppmerksomhet skulle dreie seg om han.

Dør tidligere

- Det er en påkjenning å leve med trakassering og med et maktregime. Både kvinner og menn utsettes for dette i forhold, veldig mange gjennom hele livet. Undersøkelser viser at de som utsettes for psykisk vold dør tidligere enn andre, sier Sandmoe.

Å bryte ut av et slikt forhold er vanskelig, spesielt for eldre:

- Å starte på nytt kan være umulig. Ofte er det mannen som har høyest pensjon, noe som kan gjøre det vanskelig for utsatte kvinner å skaffe ny bolig og bryte opp et hjem, sier Sandmoe.

- Kan føre til hjerteinfarkt

Ifølge studien har ofre for psykisk vold dårligere fysisk helse og hyppigere forekomst av kroniske sykdommer og andre helseplager som hjerteinfarkt og slag.

Spesielt voldsutsatte kvinner oppga i undersøkelsen at de hadde hjerte- og karsykdommer, hjerneslag og skader etter fall.

Utsatte kvinner har også oftere diabetes og andre stoffskifteproblemer. Uansett hvilken type vold eller overgrep man utsettes for er psykisk vold og trakassering over tid gjerne en del av problemet:

- Å gå med en trussel hengende over seg over tid går ut over hormonbalansen. Nivået av kortisol og kolesterol øker i kroppen, noe som igjen kan føre til hjerteinfarkt. Immunforsvaret påvirkes. Man får høyere sykelighet og høyere dødelighet. Det er et folkehelseproblem, sier Sandmoe.

- Mer alvorlig enn vi har trodd

- Det er ikke noe nytt at personer som utsettes for psykisk vold har redusert livskvalitet, men nå ser vi de direkte fysiske og biologiske følgene av det, sier sier Solveig Merete Klæbo Reitan, førsteamanuensis ved fakultet for medisin og helsevitenskap ved NTNU.

Ifølge Klæbo Reitan viser forskning at effektene av psykisk vold er mer alvorlige enn man tidligere har trodd.

Ifølge Reitan er personer som utsettes for psykisk vold over tid også mer utsatt for leddgikt og revmatiske sykdommer.

Skam hindrer i å søke hjelp

Klæbo Reitan tror det er vanskeligere for eldre å søke hjelp.

- Fordommer mot psykiske plager er mer utbredt i en eldre aldersgruppe. Skam over å ikke være sterk nok psykisk er en stor barriere. Skam over å leve i forhold med vold er nok også utbredt. Videre vil man etter lang tid med psykisk vold ofte ha redusert selvbilde, noe som ytterligere forverrer skammen, sier hun.

Hun understreker at man ikke skal godta å ha det vondt.

- Når «magefølelsen» sier at dette ikke er greit så skal man søke råd. Generelt går folk og lider alt for lenge. Første skritt er ofte å snakke med fastlegen. Mange tenker ikke at det handler om sykdom, men slike situasjoner er et tema for fastlegen. Fastlegen skal hjelpe og kan henvise videre til blant annet psykolog, psykiater eller lignende, sier Klæbo Reitan.

Mulig å få hjelp

Å bryte ut av et vondt forhold er vanskelig, men ikke umulig.

Ifølge Sandmoe må hjelpeapparatet gå varsomt fram.

- Man må være veldig lydhør for den det gjelder og spørre den som trenger hjelp om hva som skal til for at livet skal bli bedre og om personen ønsker hjelp til å bryte ut av forholdet, forklarer hun.

- Både kvinner og menn kan oppsøke krisesenteret. Der får man mulighet til å sette ord på problemene man har. Her vil det også være fokus på at alle som utsettes for vold eller overgrep må tenke på sin egen sikkerhet. Ved krisesentrene tilbys det også dagsamtaler. Det er viktig at alle vet at man ikke skal finne seg i denne typen vold.