KUR MOT TRØSKE: Hvis du en gang får sopp på tungen burde du kanskje skaffet deg en frosk? Foto: Scanpix.
KUR MOT TRØSKE: Hvis du en gang får sopp på tungen burde du kanskje skaffet deg en frosk? Foto: Scanpix.Vis mer

Vær skeptisk til kjerringråd

«Slikk en frosk, bli kvitt hals­betennelse»

Eller hva med å la meitemarken lege det betente såret? Disse kjerringrådene har du ikke hørt om før.

«Spis granskudd på våren så forsvinner forkjølelsen. Stryk tuppen av en kattehale over øyet hvis du har sti på øyet. Spis kokte eller tørkede blåbær hvis du har løs mage.»

– Hvem som først fant ut at slike kjerringråd skulle virke på ulike medisinske tilstander, er ikke godt å si. Men kjerringråd går i arv, og man har prøvd seg frem. Det rådet som en gang virket på deg, fortsetter du gjerne å bruke, for så å gi det videre til andre, mener Miriam Wicklund.

Brukes i dag

Journalisten og forfatteren har gitt ut tilsammen elleve bøker, ti av dem om kjerringråd. Hennes siste bok, «De aller beste kjerringrådene» , ble lansert i 2016. En gang i måneden snakker Wicklund om kjerringråd på NRK P1+ i programmet Radiokontakten. Hun har samlet inn råd fra sitt radiopublikum i over 30 år.

LIDENSKAP: Journalist og forfatter Miriam Wicklund har gitt ut ti bøker om kjerringråd. Hun er altså over gjennomsnittet opptatt av temaet. Foto: Privat.
LIDENSKAP: Journalist og forfatter Miriam Wicklund har gitt ut ti bøker om kjerringråd. Hun er altså over gjennomsnittet opptatt av temaet. Foto: Privat. Vis mer

Kjerringråd er altså et tema Wicklund er over gjennomsnittet interessert i. Selv har hun opp gjennom årene gjort seg til prøvekanin for så mange råd som mulig, og har hatt stor glede av det.

– Som barn var jeg allergisk mot myggstikk. De hovnet opp og så ut som små tomater etter at jeg hadde klødd meg til blods. Tenk om noen hadde fortalt meg at kløen kunne forsvinne ved å gni med et groblad.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Wicklund ramser opp en hel del småplager hun har hjulpet seg selv og familien med etter hvert som hun har samlet inn råd.

Har du salt, pepper, sitron og melis i huset, kommer du langt med å fordrive sår has, gryende forkjølelse, fordøyelsesplager og skrubbsår, bare for å nevne noe, hevder hun.

Kjerringråd, naturmedisin og plantemedisin går hånd i hånd og har eksistert fra tidenes morgen, mener Wicklund.

– Menneskeheten har jo overlevd helt fram til skolemedisinen så dagens lys, så noe bra må det jo har vært med de gamle rådene, sier Wicklund med et lite smil. Brukt med vett og forstand, på eget ansvar, kan de fortsatt være gode hjelpere og forhindre at småplager utvikler seg videre, sier hun.

Men hun understreker at kjerringråd aldri må erstatte nødvendige legebesøk.

Enkelte kjerringråd blir samtidig brukt i dag og tipset om av helsepersonell.

For eksempel rådet om å dryppe morsmelk i spedbarnets øye dersom det har fått øyebetennelse. Og har babyen fått vond hals, blir mødre ofte rådet til å gi den noen spiseskjeer morsmelk hver dag for å lege halsen. Årsaken kan være at morsmelk blant annet inneholder antistoffet sIg A, som spesielt beskytter slimhinner som for eksempel øyets bindehinne. I tillegg virker morsmelk generelt antibakterielt og betennelsesdempende, ifølge Nasjonal Kompetansetjeneste for amming.

Meitemark og fluelarver

Andre kjerringråd forskes det på, kan Wicklund fortelle.

– Et kjerringråd som ble brukt i gamle dager var å legge meitemark på betente sår. I Norge brukte man meitemark på betente sår. Fikk man en rød, betent stripe oppover armen, var dette tegn på at lymfene var irriterte. Kjerringrådet var da at man la en levende mark på såret. Marken ville da dø ganske fort, og da skulle man legge på en ny mark og fortsette helt til marken overlevde, da var såret renset, sier hun.

Før meitemarken skulle brukes på det infiserte såret var det viktig å skylle den ren - uten å ta livet av den.

Etter at Wicklund hadde mottatt flere henvendelser om dette rådet i sitt radioprogram, fikk hun telefon fra en kjemiker som hadde lest om samme rådet i en bok om kinesisk folkemedisin. Han ble nysgjerrig og valgte å gjøre et eksperiment på akkurat dette. Han la en meitemark ned i en svak kjemikalieblanding på laboratoriet sitt. Dette gjorde at marken ble litt irritert, og da skilte den ut et gult stoff som ble undersøkt under mikroskopet. Det viste seg at stoffet var mer bakteriedrepende enn noe antibiotikum han hadde tilgjengelig.

– Et liknende fenomen har man erfart med fluelarver som viser seg å spise dødt vev og bakterier hvis de legges på infiserte sår. I dag dyrkes fluelarver til medisinsk bruk ved Sahlgrenska Universitetssjukhuset i Sverige og selges i hele Norden, forteller Wicklund.

I Tidsskrift for Den norske Legeforening 2009 står det blant annet følgende om larveterapi i sårbehandling:

I 2007 ble det formidlet larver til totalt 185 behandlinger i Sverige. I Norge har Statens legemiddelverk klassifisert larvene som et legemiddel. Larveterapi kan benyttes ved å søke Statens legemiddelverk om godkjenningsfritak.

Surmelk som antibiotika

Antibiotika ble opprinnelig fremstilt av mikroskopiske sopparter, men produseres i dag syntetisk. Antibiotika brukes mot bakterie- og amøbeinfeksjoner, men ikke virus siden virus ikke er levende. Penicillin var den første antibiotikatypen som ble oppdaget, 1928 av den skotske legen Alexander Fleming (1881–1955). Først på 1950-tallet ble penicillin tatt ordentlig i bruk.

Går vi så langt tilbake som til 1800-tallet og tidligere, eksisterte altså ikke antibiotika, men det kan jo tenkes at et og annet kjerringråd er roten til søken etter en kur.

– Da man ikke hadde antibiotika så brukte man ofte surmelk i stedet. Man kan jo si at bakteriene i surmelken kriger mot bakteriene i et sår, sier Wikclund.

Hun forteller videre at folk på landet hadde melk av alle typer på landet. Da brukte man surmelk til å lindre alt fra nikkelallergi til eksem, kløe i hodebunnen, myggstikk, kviser, luft i magen, rynker, fotsopp, betente sår eller kløe i underlivet.

– Det ble ofte smurt rett på problemområdet, eller man dyppet et omslag i surmelk og la det rundt betennelsen, forklarer Wicklund.

Sa du frosk??

Og apropos sopp - i England brukes ofte det engelske ordet for frosk, “frog”, om trøske, som er en soppinfeksjon på tungen. Også i noen dalstrøk i Norge har man sagt kalt trøske for “frosk”.

Bruken av ordet stammer fra et eldgammelt kjerringråd som gikk ut på å slikke magen på en frosk for å bli kvitt trøsken.

– Nyere forskning har vist at frosk skiller ut et eggehvitestoff fra buken når den blir stresset. Det samme ble gjort hvis man hadde halsbetennelse eller brannsår også. Men det måtte være en frosk, ikke en padde, forteller Wicklund.

Dette rådet er opprinnelig samisk.

– Frarådes på det sterkeste

Å slikke på frosk eller bruke meitemark på sår er imidlertid noe May Bente Brurberg fraråder på det sterkeste.

Hun er forsker ved Norsk institutt for bioøkonomi og professor ved Institutt for plantevitenskap ved Norges miljø og biovitenskapelige universitet.

FRARÅDER: Å slikke på frosk eller bruke meitemark på sår er noe forsker og professor May Bente Brurberg fraråder på det sterkeste. Foto: NMBU.
FRARÅDER: Å slikke på frosk eller bruke meitemark på sår er noe forsker og professor May Bente Brurberg fraråder på det sterkeste. Foto: NMBU. Vis mer

– Man bør absolutt forholde seg til råd fra kvalifisert helsepersonale. Både meitemark og frosk har millioner av bakterier i et stor mangfold av arter på overflaten, og noen av disse kan være sykdomsfremkallende. Husk også at naturen ikke bare produserer ufarlige forbindelser. Noen av de giftigste stoffene vi har kommer fra naturen, advarer Brurberg.

Utover dette tror professoren at naturen absolutt kan være en gullgruve for medisinsk behandling, men at alt som kommer fra naturen som regel må bearbeides før vi kan ta det i bruk:

– Det er mange eksempler på stoffer som kommer fra naturen som brukes i dagens medisin. Et velkjent eksempel fra Norge er ciklosporin som brukes i forbindelse med transplantasjoner av hud og indre organer, og i behandling av autoimmune sykdommer, sier Brurberg.

Det ble første gang isolert fra en sopp som ble funnet på Hardangervidda av den sveitsiske mikrobiologen Jean-Francois Borel, ifølge professoren.

– Et annet eksempel er en rekke antibiotika som kommer fra bakterier i slekten Streptomyces som finnes i all jord. Enda et annet eksempel er acetylsalisylsyre, som er smertestillende og febernedsettende, og inngår i Dispril, Aspirin og Globoid. Det ble opprinnelig isolert fra barken på piletre og senere mjødurt, forklarer Brurberg videre.

Mot flass og håravfall

Det finnes også mange kjerringråd som inkluderer bruken av egg. For eksempel skal eggeplomme hjelpe mot håravfall.

– Da vasker man håret først, så smører man hodebunnen med eggeplomme, lar virke i 15 minutter, så skyller man det ut igjen med lunkent vann, ikke for varmt. Dette skal man gjøre hver gang man vasker håret, sier forfatteren.

I tillegg skal eggeplomme hjelpe mot flass i hodebunnen. Da masserer du eggeplommen godt inn i hodebunnen før du vasker håret. La det virke i 15 minutter, og vask til slutt håret i lunkent vann.

Kål og grønnsåpe

Så har vi to ingredienser som inkluderes i mange ulike kjerringråd: kål og grønnsåpe. Her er det mye som kan ramses opp, ifølge Wicklund, og noen av rådene lever i beste velgående i dag.

Hun kommer med noen eksempler:

Kål:

  • Kål har vært brukt for å behandle sår som ikke vil gro. Det brukes fortsatt på en del pleiehjem ved behandling av leggsår.
  • Da tar man et av de innerste kålbladene, så mykgjør man bladet enten med et strykejern eller en kjevle.
  • Tilpass bladet med størrelsen på såret, det skal ikke legges på frisk hud. Legg kålen over såret og smør gjerne den friske huden rundt sårkanten med litt sinksalve eller olje for at huden ikke skal bli irritert. Kålen trekker ut materien slik at såret gror. Men vent aldri mer enn 12 timer før du skifter.
  • Kål brukes også som omslag på hevelser og smerter i ledd, men kan virke irriterende på huden. Smør derfor huden med olje først. Fjern den tykke nerven, mykgjør som beskrevet over og pass på å skifte minst 2 ganger i døgnet. Legg gjerne matplast over kålen og vikle et ullskjerf rundt. Varme forsterker effekten. Fjern kålen straks hvis du merker hudirritasjoner. Du kan ligge med omslaget om natten og så skifte på morgen.

Grønnsåpe:

  • Kan brukes på tette melkeganger for dem som ammer. Legg på omslag med varmt grønnsåpevann på brystet, så skifter du straks når det kjøler ned.
  • Hvis du har stive fingerledd og er plaget med slitasjegikt, kan du smøre leddene med grønnsåpe og deretter bade dem i så varmt vann som du tåler i 10 minutter. Det mykgjør leddene og virker lindrende.
  • Er du plaget med kalde føtter, kan det hjelpe å ta en te-skje med salt og en kork med grønnsåpe i et vaskefat med varmt vann, og så tar du fotbad til vannet blir lunkent, etter cirka 30 minutter.
  • Grønnsåpe og salt i karbad kan virke lindrende på hissig eksem. Da tar du en-to spiseskjeer grønnsåpe, en neve havsalt i badekaret og bader i dette.
  • Du kan bruke grønnsåpevann i sittebad hvis du har sprukken og sår endetarm.

Advarer mot kjerringråd

Helsedirektoratet opplyser at de på generell basis verken råder eller oppmuntrer til bruk av kjerringråd, skriver Porten.no.

Per Magne Mikaelsen, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, understreker at råd om helse bør bli gitt av kvalifisert helsepersonell ut fra vurdering av hva som blir sett på som faglig forsvarlig i hvert enkelt tilfelle.