Medisiner og psykiske bivirkninger:

Slik kan medisiner påvirke humøret ditt

Visste du at du kan bli nedstemt eller oppstemt av reseptmedisinen din?

BIVIRKNINGER: En liten prosentandel av brukerne vil få psykiske bivirkninger av reseptmedisinene sine. Illustrasjonsfoto: Lisa M. Wisløff
BIVIRKNINGER: En liten prosentandel av brukerne vil få psykiske bivirkninger av reseptmedisinene sine. Illustrasjonsfoto: Lisa M. Wisløff Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

(Vi.no): Smertestillende er på toppen av listen over resepter som blir gitt til godt voksne. Blodfortynnende og kolesterolsenkende følger tett på, viser tall fra Reseptregisteret.

En del av reseptmedisinene har fysiske bivirkninger. Visste du for eksempel at en av bivirkningene av smertestillende som paracetamol er hodepine?

- Det finnes knapt noe godkjent legemiddel som er helt uten bivirkninger, opplyser Morten Finckenhagen, overlege i Enhet for riktig bruk av legemidler i Statens Legemiddelverk.

Morten Finckenhagen i Legemiddelverket er også spesialist i allmennmedisin, og har vært fastlege i 30 år. Foto: Statens Legemiddelverk
Morten Finckenhagen i Legemiddelverket er også spesialist i allmennmedisin, og har vært fastlege i 30 år. Foto: Statens Legemiddelverk Vis mer

Han sier arvelige egenskaper hos pasienten påvirker opptak, fordeling, nedbrytning og utskillelse av medisinene, og at dette også avgjør bivirkningene.

Samspill med andre sykdommer og alder, teller også.

Les også: Denne dietten er så rar at SIFO-forskeren trodde det var en spøk

Hvilke legemidler som gir psykiske bivirkninger kan du se i oversikten under.

Vi har tatt utgangspunkt i de ti vanligste virkestoffene i reseptmedisiner brukt i aldersgruppen 55 - 69 år. Kun bivirkninger som er vanlig eller mindre vanlig er nevnt.

Les også: Har du vært hjemmeværende har du krav på dette ved skilsmisse

1. Acetylsalisylsyre (blodfortynnende)

Virkestoffet acetylsalisylsyre har blodfortynnende effekt, og finnes for eksempel i preparater som Albyl-E, Aspirin og Paralen.

Mindre vanlig er svimmelhet, døsighet og slapphet. Ingen psykiske bivirkninger er oppført som vanlige.

- Disse var nok vanlige da man brukte store doser som smertestillende før i tiden. Nå brukes stort sett bare 75 mg i døgnet, for å forebygge hjerteinfarkt og hjerneslag, legger Finckenhagen til.

2. Atorvastatin (kolesterolsenkende)

Atorvastatin er et kolesterolsenkende virkestoff, og finnes i preparater med samme navn som virkestoffet, og i Atozet og Lipitor.

Mindre vanlige bivirkninger er smaksforstyrrelser, hukommelsesproblemer og mareritt. Depresjon, søvnløshet og søvnforstyrrelser er også oppført som mindre vanlig.

Ifølge Norsk Legemiddelhåndbok tolereres vanligvis dette virkestoffet godt.

Les også: Dette gjør stillhet med hjernen din

3. Metoprolol (blodtrykk, hjerte- og karlidelser)

Også metoprolol har preparater oppkalt etter seg. I tillegg finner man virkestoffet i Betaloc zok, Seloken og Selozok. Slike preparater brukes ofte mot høyt blodtrykk, eller hjerte- og karlidelser.

Det er mindre vanlig med depresjon, søvnforstyrrelser og tretthet, mareritt og urolig søvn, ifølge Felleskatalogen og Legemiddelhåndboken.

4. Kodein + paracetamol (smertestillende)

Kodein brukes ofte i kombinasjon med paracetamol, og finnes i smertestillende preparater som Paralgin Forte, Pinex Forte og Paramax Comp.

Vanlige psykiske bivirkninger av kodein er tretthet og oppstemthet (eufori).

At man blir oppstemt av medisinen kan bidra til utvikling av avhengighet, som også regnes som en bivirkning.

- Kodein omdannes til morfin i leveren og det er morfin som gir den viktigste smertestillende effekten ved bruk av slike legemidler. Mellom syv og ti prosent av befolkningen har ikke evne til denne omdanningen og vil derfor ha dårlig effekt av slike legemidler, forklarer Finckenhagen.

5. Zopiklon (sovemiddel)

Virkestoffet zopiklon finnes i Imovane, Zopiclone, Zopiklon og Zoptin. Det fungerer som sovemiddel i sovemedisiner.

En vanlig bivirkning av zopiklon er tretthet om morgenen. Blant mindre vanlige bivirkninger nevnes mareritt, utmattelse og uro (agitasjon) i Felleskatalogen.

- I tillegg kommer vanedannende egenskaper som kan gjøre det vanskelig å slutte hvis det brukes utenom godkjent indikasjon som er tidsbegrenset bruk, opplyser Finckenhagen.

Les også: Midjemålet avslører hvor sunn eller usunn overvekten din er

6. Pantoprazol (spiserørsbetennelse)

Pantoprazol finnes ganske enkelt i preparater med samme navn, og i flere tabletter med Somac som første navn. Virkestoffet bekjemper spiserørsbetennelse.

Ifølge Felleskatalogen kan pantoprazol gi søvnforstyrrelser og svimmelhet. Disse bivirkningene er ført opp som mindre vanlige, sammen med slapphet (asteni), tretthet og utilpasshet.

Les også: Fastlege: - Jeg ville holdt meg langt unna denne legetjenesten

7. Diklofenak (mot gikt og revmatisme, samt muskelsmerter)

Diklofenak finnes i en rekke preparater, best kjent er kanskje Voltarol og Voltaren.

Dette brukes av mennesker med gikt og revmatisme for å lindre muskelsmerter.

Dette virkestoffet har søvnløshet blant vanlige bivirkninger, ifølge Felleskatalogen.

Legemiddelhåndboken nevner svimmelhet, depresjon, hallusinasjoner og øresus som bivirkninger som hyppigst forekommer hos eldre.

8. Simvastatin (kolesterolsenkende)

Simvastatin, som skal senke kolesterolet, selges under merkenavn som Zocor og Simvastatin og finnes i tillegg i kombinasjon med et annet virkestoff (ezetimib) i Inegy.

Både Felleskatalogen og Legemiddelhåndboken nevner slapphet (asteni) og søvnløshet som bivirkninger. I Felleskatalogen er disse oppført som mindre vanlige, og i tillegg er utmattelse og generell sykdomsfølelse nevnt.

Les også: Det er en grunn til at tilstanden kalles «den stille morderen»

9. Østradiol (østrogenmangel hos kvinner etter overgangsalderen)

Østradiol ble i 2017 brukt av over 70.000 kvinner som trengte mer østrogen i forbindelse med overgangsalderen. Virkestoffet finnes i en rekke preparater, blant annet Progynova, Activelle, Cliovelle, Estalis og Zoely.

Ifølge Felleskatalogen er nedstemthet eneste psykiske bivirkning som er mindre vanlig.

- Østradiol brukes oftest i kombinasjon med gestagener til behandling av plager i overgangsalderen, forteller Finckenhagen i Legemiddelverket.

Kilder: Norsk Legemiddelhåndbok, Felleskatalogen, Reseptregisteret

Gå til Vi.no-forsiden

Vi bryr oss om ditt personvern

Vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer

Velkommen til vårt kommentarfelt

Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.