Mister pusten om natta: Arild Sørensen var plaget med søvnapné, og ble redd da han fikk de verste anfallene på natta. Foto Privat.
Mister pusten om natta: Arild Sørensen var plaget med søvnapné, og ble redd da han fikk de verste anfallene på natta. Foto Privat. Vis mer

Søvnapné: Mister pusten om natta

Slet med farlig søvnsykdom: - Jeg var klovnen i gjengen

Arild Sørensen (63) våknet opp uten pust mange ganger hver eneste natt.

Publisert

(Vi.no): - Jeg våknet opp redd, og endte med å stå i sengen under de verste anfallene, mens jeg hev etter pusten, helt utslitt. Jeg er redd for hva som kunne skjedd om jeg ikke fikk behandling, sier Arild Sørensen.

Les også: Mange har hjerteflimmer uten å vite det

Han er en av nesten 500.000 voksne nordmenn som sliter med søvnapné, et tall som øker på grunn av vektendringene i samfunnet. De mest utsatte er kvinner etter overgangsalder, og overvektige menn mellom femti og seksti år, ifølge Søvnforeningen.

Sykdommen, som kan være dødelig i de mest alvorlige tilfellene, gjør at svelget klapper sammen under søvn - og du slutter å puste. Det kan vare i alt fra 10 sekunder til et par minutter.

Søvnapné øker risikoen for dødelige sykdommer

Seksjonsoverlege Sverre Lehmann ved Haukeland universitetssykehus har til gode å se pasienter dø akutt av pustestoppen.

- Beskyttelsesmekanismene begynner å fungere i en pustestopp, ved at hjernen våkner til under søvn, får musklene som åpner svelget til å virke bedre, og da får man puste igjen.

Det er følgesykdommene som er det farligste med denne sykdommen.

- Når man ikke får oksygen ned i lungene, får du et berg- og dalbanenivå på surstoffinnholdet i blodet. Dette gjør at du får en slags betennelsesreaksjon i kroppen. Blodårene trekker seg sammen, og det blir skilt ut ulike stresshormoner, blant annet.

KAN FÅ STORE KONSEKVENSER: Hvis man ikke behandler sykdommen kan det i verste fall få store konsekvenser, sier seksjonsoverlege Sverre Lehmann. Foto Privat.
KAN FÅ STORE KONSEKVENSER: Hvis man ikke behandler sykdommen kan det i verste fall få store konsekvenser, sier seksjonsoverlege Sverre Lehmann. Foto Privat. Vis mer

Konsekvensene av dette kan være høyt blodtrykk, økt risiko for hjerneslag og hjerte- og karsykdommer, med mer.

Kunne sovne når som helst

At han var i livsfare, visste ikke Sørensen da det var som verst. For ham var det ikke bare panikk om natta som var problemet. Mangelen på søvn ble etterhvert så ille at den ødela store deler av hverdagen.

søvnapné

  • Det finnes to grener av sykdommen. Den vanligste er obstruktiv søvnapné, som intreffer hvis luftveien blokkeres fysisk, ofte på grunn av overvekt, og sentral søvnapné, som er at signalene mellom hjernens åndedrettssentrum og musklene som styrer åndedrettet ikke fungerer som de skal.
  • Søvnapné øker risikoen for hjerte- og karsykdommer, stoffskiftesykdommer og forstyrrelser i hjernefunksjonen.
  • Forekomst av høyt blodtrykk, hjerneslag, hjerteinfarkt, hjertesvikt, kognitiv dysfunksjon, depresjon, metabolsk syndrom, oksidativt stress og trafikkulykker er alle høyere blant pasienter med obstruktiv søvnapné.
  • Diagnosen søvnapné stilles etter måling av pustemønsteret om natten.
  • Sovemedisiner, alkohol og tobakksrøyking forverrer sykdommen og bør derfor unngås.

Kilde: Norsk Helseinformatikk og Søvnforeningen.

- Det var forferdelig å leve med. Jeg hadde ikke lyst til å gå på jobb. Jeg sovnet når som helst og hvor som helst. Jeg var klovnen i gjengen, og kunne sitte i byen blant venner og plutselig duppe av, mens musikken dundret i veggene.

Det var først etter en hendelse hos fastlegen, at Sørensen ble henvist til søvnspesialist.

- Jeg satt inne på kontoret hans da han fikk en telefon, og snudde seg vekk. Da han la på og snudde seg mot meg, lå jeg i stolen og purket.

Han prøvde først å fikse problemet med kirurgi, uten suksess.

- Jeg tok fire såkalte snorkeoperasjoner, hvor bløtvev i ganen ble fjernet med laser i munn og svelg. Alle var uten effekt.

Lehmann mener alle som sliter med sykdommen bør prøve å endre livsstilen, som å kutte ut røyk og gå ned i vekt.

- De som har moderat og alvorlig sykdom bør få pustemaskin som førstevalg, eller apnéskinne som andrevalg, hos spesialist. Operasjon kan fungere spesielt for barn med store mandler, eller hvis kjeven er for langt bak. (Les mer om behandlingene i faktaboksen nederst i saken).

Les også: Ny behandling kan bety slutten på metall og plastikk i kroppen

Pustemaskinen ga nytt liv

Vendepunktet i livet til Sørensen ble da han fikk tilgang på en pustemaskin.

- Hverdagen ble totalt forandret. Masken, som er koblet til en liten maskin, fungerer som en vifte som blåser luft ned i luftveiene. Med den kan jeg sove normalt.

Han har gått ned 16 kg siden han fikk diagnosen, men har fortsatt en jobb å gjøre før han kan kutte ut maskinen.

Seksjonsoverlege Lehmann mener pustemaskinen ofte er det beste alternativet for dem som sliter med sykdommen.

- Vi har begynt å operere inn en pacemakerliknende boks på høyre siden av brystet, med en ledning som går opp til tungenerven. Hver gang det pustes inn, gis det et signal til tungenerven om å trekke tungen fram.

- Det er en veldig effektiv behandling som brukes mye i utlandet, og som vi såvidt har begynt å bruke her. Dette kan være et bra alternativ for pasienter som ikke får god nok effekt av pustemaskin eller skinne.

LEVER BEDRE: Sørensen føler livet er mye bedre nå enn tidligere. Foto: Privat.
LEVER BEDRE: Sørensen føler livet er mye bedre nå enn tidligere. Foto: Privat. Vis mer

Sørensen, som er godt fornøyd med pustemaskinen sin, synes det er skummelt at det er så mange som nesten en halv million nordmenn som har sykdommen.

- Det er skremmende, og det er viktig å få ut kunnskap om dette, slik at flere får hjelp. Jeg vet om folk som har fått hjertestans siden de ikke har tatt behandling.

- Det er ofte jeg ser folk som har symptomer, som tilsier at de kanskje burde vært under behandling. Man burde ta en prat med fastlegen om man ofte er trøtt på dagen.

Les også: Styrketrening kan gjøre deg mer selvstendig i senere alder

Han har disse anbefalingene til de som sliter med søvnapné:

Med pustemaskinen og vektnedgangen ser Sørensen lysere på fremtiden.

- Jeg føler meg mye mer opplagt nå. Jeg har syv barnebarn fra sju til 19 år. Da kan man ikke sitte i en stol og sove, sier han.

Les også: Fem ting du bør vite om synet

vanlige Behandlinger ved søvnapné

  • CPAP-maskin (pustemaskin): De fleste med moderat og alvorlig obstruktiv søvnapne, (OSA) (minst 15 pustestopp per time) vil trenge behandling med CPAP. CPAP er en liten maskin som ved hjelp av en vifte sender en luftstrøm gjennom en slange frem til en komfortabel maske på brukerens nese (eller maske over nese og munn).
  • Apnéskinne: Apnéskinne består av to skinner tilpasset tennene i over- og underkjeven. De to skinnene holder underkjeven stabilisert i noe fremskjøvet posisjon under søvn. Da unngår man at underkjeven siger ned og bakover, og sikrer dermed luftpassasjen bak tungen og videre gjennom nedre del av svelget når man sover. Skinnen er best egnet til pasienter med relativt få pustestopp og som ikke er altfor overvektige.
  • Kirurgisk behandling: En mindre andel av pasientene har anatomiske avvik i kjeve og øvre luftveier som kan avhjelpes med operasjon. Spesielt er fjerning av mandler og falske mandler hos barn effektivt. Nesetetthet behandles ofte effektivt med kortison-spray, men større skjevheter i nesen, polypper og forstørrede nesemuslinger kan nødvendiggjøre mindre kirurgiske inngrep. Dette kan også være nødvendig som supplement til CPAP-behandling, for at luftstrømmen skal kunne passere nesehulrommet uten for stor motstand.

Kilde: Helse Bergen.

Gå til Vi.no-forsiden

Vi bryr oss om ditt personvern

vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Velkommen til vårt kommentarfelt

Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.