Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

- Kreftforeningens store bekymring er at vi får en todeling av helseomsorgen i Norge, sier Sigrid Bratlie, molekylærbiolog og strategisk rådgiver i Kreftforeningen.

- Nye medisiner og behandlingsmetoder, blant annet nye, avanserte immunterapier, er svært dyre, og det offentlige sliter med å finne penger til å finansiere det. Vi frykter at dette blir et privat tilbud til de som har råd til å betale for det, i stedet for at det blir et offentlig tilbud til alle, sier hun.

Immunterapi regnes som et stort gjennombrudd i behandling av kreft, og Kreftforeningen er svært optimistisk med tanke på fremtidens behandlingsmuligheter. Men nye og dyrere behandlingsmetoder mot kreft krever også en ny og mer fremtidsrettet helsepolitikk, mener Bratlie.

- Det finnes måter å løse dette på, men det krever handlekraft og omstillingsvilje i helsebyråkratiet og hos politikerne, sier hun.

- Immunterapi har gitt fantastiske resultater

Disse matvarene bør du spise mer av

Vi Pluss

Privat, men ikke offentlig?

Hun mener kreftbehandlingen allerede er kommet så langt at vi må tenke annerledes om hvordan vi som samfunn forholder oss til det.

- Det er god samfunnsøkonomi å kurere folk. Og for stadig flere typer kreft er det nå ikke lenger snakk om bare å forlenge levetiden til enkelte pasienter, men en faktisk kur. Vil vi ha det slik at det blir tilgjengelig privat, men at det offentlige ikke har råd?

I dag er det allerede slik at hva slags behandling du får, er avhengig av hvor i landet du bor.

- Hvis velferdsstaten skal bestå, må folk ha tillit til at de får den beste behandlingen, sier Bratlie.

- Hadde jeg fått samme diagnose tre år før, ville det trolig vært en dødsdom

Derfor er middelhavsdietten så sunn

Vi Pluss

Legeforeningen deler bekymringen

Anne-Karin Rime, president i Den norske legeforening, kan bekrefte at Legeforeningen er bekymret for det samme.

- Ja, vi deler bekymringen for at det blir stadig større forskjeller mellom det offentlige og det private helsetilbudet. Hittil har det stort sett dreiet seg om behandlingen, men nå går utviklingen mot at det også gjelder diagnostikk, sier hun.

Ved hjelp av nye metoder klarer man nå å identifisere på gennivå både nøyaktig hvilken type kreft hver enkelt pasient har, og hvilken type behandling de vil ha nytte av, forklarer Rime. Både diagnostikk og behandling er med andre ord individualisert. Medisinsk sett, for den enkelte, er det svært effektivt - men økonomisk sett er det også svært kostbart.

- Det offentlige vil alltid måtte vurdere dette i et kost-nytte-perspektiv på gruppenivå. Men har du mye penger kan du allerede i dag kjøpe kostbare helsetjenester som ikke tilbys av det offentlige. Det betyr at vi må begynne å snakke om prioritering, og hva det offentlige vil og kan betale for og ikke, sier hun.

Forbudt i mat - men lov i medisiner

Hva skjer med lånet ditt om du blir ufør, må på AAP - eller privatøkonomien plutselig endrer seg?

Vi Pluss

- Fastlegeordningen må reddes

Dette er en vanskelig debatt, innrømmer hun, som det ikke nødvendigvis finnes tydelige svar på.

- I Norge har vi fortsatt relativt små forskjeller i befolkningen, med god, offentlig skole og helseomsorg. Det er et viktig kjennetegn på demokratiet vårt. Det er en viss skjevdeling allerede, men får vi økte forskjeller på hvem som får hjelp, vil det bli et tøffere samfunn for alle, sier Rime.

Det viktigste redskapet vi har for å unngå at denne skjevdelingen øker, er fastlegeordningen, mener Legeforeningen.

- Fastlegeordningen er et lavterskeltilbud som er unikt i Norge, og som sikrer at alle har tilgang til en god helsetjeneste fra en lege som følger dem opp over tid. Men fastlegeordningen er i krise, og det aller viktigste vi kan gjøre nå, er å redde den, sier hun.

Det er fortsatt håp, mener Rime. Selv om private helsetjenester og helseforsikringer øker i omfang, er vi ikke i nærheten av amerikanske tilstander ennå.

- De offentlige helsetjenestene i Norge er fortsatt i verdenstoppen, men skal vi fortsette å være der må vi ta noen grep. Det viktigste er å sikre at det offentlige også i fremtiden vil gi flest mulig best mulig behandling, sier hun.

Ny forskning på lungekreft: - Mange av pasientene har blitt helt friske

- De svakeste faller utenfor

Også generalsekretær Else Marie Pedersen i Norsk Pasientforening er av samme oppfatning som Kreftforeningen og Legeforeningen.

- Norge bruker lenger tid på å godkjenne nye medisiner sammenlignet med blant annet Sverige og Danmark. På den ene siden er det bra at vi i Norge vurderer kritisk med tanke på bivirkninger og om medisinen ikke har effekt. Men Norge må være raskere til å innføre behandlinger som er godkjent av EMA, og som er tilgjengelig i våre naboland. Er det økonomi som styrer beslutningene eller den faglige vurderingen? spør hun.

Pasientforeningen mener utviklingen går i retning av en mer todelt helseomsorg, der de best stilte har private helseforsikringer, i mange tilfeller betalt av arbeidsgiver, som gjør at de kan få behandling raskere enn andre.

- Samtidig ser vi at kronikere, uføre, pensjonister og rusmisbrukere faller utenfor disse ordningene. De som ikke har råd til å betale for private helsetjenester blir avhengig av å stå på veldig lange ventelister for å få behandling. En stor del av befolkningen blir taperne i dette, sier hun.

Kreft vil bli vanligste dødsårsak

Det viktige som e-sigarett-rapporten unnlater å fortelle

Vi Pluss

Selger huset for å betale behandling

Det er også stor forskjell på by og bygd når det gjelder private helsetjenester, poengterer hun.

- I dag er det slik at hvis du bor i en storby har du mange flere muligheter enn hvis du bor i distriktene. Det samme gjelder hvis du har høy utdanning, en god jobb og god økonomi.

Som Kreftforeningen er hun også bekymret for at nye og dyre behandlinger, blant annet immunterapi, ikke vil bli tilgjengelig for alle.

- Vi har møtt pasienter som har solgt hus eller hytte for å betale for dyre behandlinger i utlandet. Sånn kan vi ikke ha det - ikke alle har en hytte å selge, sier Pedersen.

En utvikling der det blir et skille mellom dem som har råd til å bli friske, og de som må fortsette å være syke, er ikke ønskelig i Norge, mener hun.

- Norsk Pasientforening er er opptatt av at alle pasientgrupper skal være like mye verdt, uavhengig av økonomi, utdanning eller arbeidssted.

Skadd på jobb? Tabbene mange gjør kan koste deg alle økonomiske rettigheter

Vi Pluss

Innholdsstoffet er forbudt i mat - men lov i medisiner