Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Myndighetene har bestemt at apotekene skal tilby kunden det rimeligste merket av legemiddelet når det er flere å velge mellom. Hensikten er at verken du som pasient eller samfunnet skal betale mer enn nødvendig for behandlingen.

En fersk undersøkelse utført av Kantar, på vegne av Apotekforeningen, viser at 3 av 4 har opplevd å bli spurt om å bytte medisin. Andelen er høyere for de som bruker faste legemidler. Der har 8 av 10 fått tilbud om å bytte til et annet likeverdig legemiddel enn det merket legen har skrevet på resepten. Finnes det ikke alternativer å velge mellom, blir du heller ikke spurt om bytte.

Dersom du blir spurt om å bytte men avslår, må du selv ta regningen for mellomlegget - og i gjennomsnitt koster dette norske medisinbrukere 55 kroner hver gang, men prisen på mellomlegget vil avhenge av hvilken medisin det er og hva den koster. Dette forteller vi mer om nedenfor.

Blå resept: Reglene, begrensningene og mulighetene

Vi Pluss

Uføre med spesialfordeler

Vi Pluss

Og ja, selv om de aller fleste er positive til å bytte til likeverdig reseptpliktig legemiddel, er det også en god del som er negative - eller som svarer at de er verken positive eller negative.

- Det viktigste å huske på når du får spørsmålet om å bytte, er at alternativet du blir tilbudt faktisk er akkurat like effektivt og trygt som det samme merket legen opprinnelig forskrev. Det er myndighetene, ved Legemiddelverket, som har bestemt at apotekene skal tilby det rimeligste merket, sier Thor-Arne Englund i Apotekforeningen til Vi.no.

Bruker du smertestillende? Her er bivirkningene mange ikke vet om

Vi Pluss

Tror det er forskjell

Det er Legemiddelverket som bestemmer hvilke medisiner som kan tilbys som generisk bytte. Dersom kunder uttrykker at de er negative til bytte når de skal hente ut reseptmedisiner, informerer apoteket om at Legemiddelverket garanterer at medisiner som er godkjent for bytte, har samme virkning.

Undersøkelsen fra Kantar avslører at hele 12 prosent tror det er noen forskjell i virkningen av den medisinen legen har skrevet navnet til på resepten, og det du blir tilbudt å bytte til i apoteket. 56 prosent sier at de helt klart ikke tror det er noen forskjell. Men det er rundt 40 prosent som svarer verken/eller - og som det kan virke som er usikre.

– Tallene viser også en klar nedgang i andelen som er negative til bytte, og det er veldig bra. En grunn til at folk er mer positive til bytte kan være legemiddelmangel. Når legemidlet man bruker fast ikke er å få tak i, og det likeverdige legemidlet finnes på lager, opplever flere det som positivt at det finnes et alternativ, kommenterer Englund.

Han sier det kan det være mange forskjellige grunner til at man som kunde blir skeptisk når man blir tilbudt noe annet enn det legen har forskrevet.

- Det kan kanskje virke rart for noen at apotekene gjerne vil selge deg det rimeligste merket. I andre sammenhenger er vi vant til at butikkene vil selge oss noe som er dyrere. Noen er skeptiske fordi de tror at alternativet ikke er like bra, og andre igjen ønsker å få nøyaktig det som står på resepten, sier han.

Vanedannende medisiner: - Kan bli en livsfarlig kombinasjon

Vi Pluss

Du må ta ekstraregningen

Englund forteller at apotekene informerer om at virkestoffet er det samme, og at kunden i praksis betaler for å få en tablett som er rund i stedet for oval, eller rosa i stedet for hvit.

- Det er myndighetene som har bestemt at apotekene skal tilby legemiddelbrukere det rimeligste merket når det er flere å velge imellom, understreker han, og fortsetter:

- I tillegg synes jeg det er viktig å påpeke at det å bytte sparer samfunnet for så mye som 2,5 milliarder kroner i utgifter til legemidler. Vil kundene likevel ha det merket som står på resepten, får de selvsagt det. Men da må de være forberedt på å betale litt mer.

Reglene for dekning av medisiner på blå resept bestemmer at du skal betale 39 prosent av reseptbeløpet i egenandel - men det er for det billigste alternativet. Dersom du ikke vil ha byttemedisinen, må du selv dekke mellomlegget.

Fra tidligere vet vi at det er eldre pasienter som oftest avslår å bytte til et likeverdig legemiddel. Og det er kvinner som oftest sier nei til bytte: 63 prosent av de som velger et dyrere alternativ, er kvinner.

Ifølge Englund har de ikke tall på hvor mange pasienter som sier nei til byttemedisiner - men de vet antall ganger de sier nei:

Ifølge bransjestatistikk takket norske apotekkunder nei til medisinbytte i nesten 3 millioner tilfeller i 2021. Og i gjennomsnitt er merkostnaden for kunden 55 kroner per legemiddelpakning, men det er store forskjeller.

- Totalt kostet det pasientene 157 millioner kroner når de takker nei til det rimeligste alternativet og dermed må betale mellomlegget selv, sier Englund, med henvisning til de siste tilgjengelige tallene som er for hele 2021.

«Der ingen skulle tru»-stjernene: Avslører nye liv

Vi Pluss

Stor pristest av apotekvarer: Slik får du handlekurven billigere enn halv pris

Vi Pluss