<strong>ALDERSFLEKKER:</strong> Alle får flekker i huden med alderen, enten på grunn av nettopp alderen i seg selv eller fordi vi har vært mye i sola. Noen av dem kan få være, andre bør følges opp. Foto: Shutterstock/NTB Scanpix
ALDERSFLEKKER: Alle får flekker i huden med alderen, enten på grunn av nettopp alderen i seg selv eller fordi vi har vært mye i sola. Noen av dem kan få være, andre bør følges opp. Foto: Shutterstock/NTB Scanpix Vis mer

Leverflekker, senilvorter og hudkreft:

Sjekk om aldersflekken er farlig

Huden endrer seg med alderen. I tillegg til rynker opplever de fleste å få ulike flekker og utvekster på kroppen. Er det farlig?

Publisert

Følg oss på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

(Vi.no): Hudlege Eli Janne Fiskerstrand beroliger oss:

– De aller fleste hudforandringene er heldigvis ufarlige. Godartede flekker vil som regel ikke klø og fører heller ikke til sårdannelse. Men en god regel er at alle pigmentforandringer i huden som forandrer seg eller klør skal sjekkes av lege.

De fleste dukker opp allerede i 40-års alderen. Men jo eldre huden blir, og jo mer du utsetter den for sollys, jo vanligere blir de fargete flekkene.

– Et generelt godt råd for å holde huden frisk er derfor å bruke en krem med høy solfaktor og å beskytte huden mot sterkt sollys. En solhatt eller en skyggelue kan være en god investering. Og hold deg gjerne i skyggen når solen er på sitt sterkeste, råder Fiskerstrand.

<strong>LEVERFLEKKER:</strong> De små, brune flekkene er godartede pigmentforandringer.

Foto: Shutterstock/NTB Scanpix
LEVERFLEKKER: De små, brune flekkene er godartede pigmentforandringer. Foto: Shutterstock/NTB Scanpix Vis mer

Leverflekker (solar lentigo)

Kalles også solflekker eller aldersflekker. Som navnet tilsier, er dette en pigmentflekk som skyldes langvarig og hyppig eksponering for sol. Forekomsten øker med alderen, men flekkene, som vanligvis er en halv til to centimeter i diameter, er godartede.

– Leverflekker er en brun, pigmentert hudforandring. Oftest finnes de i ansikt, bryst og på håndbaken, sier Eli Synnøve Lilleskog, hudlege ved Aleris Marken i Bergen til lommelegen.no.

– Har du først fått solar lentigo, vil ikke flekkene forsvinne, men de kan dempes med kremer. Hvis de forandrer seg – blir ujevne i fargen eller mørkere, bør de undersøkes av lege, sier Lilleskog.

Leverflekker kan fjernes ved frysing eller laserbehandling. Har du fått fjernet leverflekkene, må du være nøye på å bruke høy solfaktor etter behandling for å unngå at de kommer tilbake.

Talgvorter (seboreiske keratoser)

Begynner vanligvis som flate, mørke, brunaktige flekker i huden. De aller fleste får flere flekker. Fargeskalaen går fra lysebrun til mørkebrun, og størrelsen varierer fra noen få millimeter til flere centimeter.

<strong>VOKSER I FLOKK:</strong> En talgvorte kommer sjelden alene. Foto: Shutterstock/NTB Scnpix
VOKSER I FLOKK: En talgvorte kommer sjelden alene. Foto: Shutterstock/NTB Scnpix Vis mer

– Etter en stund blir de tørre og stikker ofte litt ut fra huden. Seboreiske keratoser er ujevne i overflaten og finnes ofte på rygg, bryst, mage, ansikt og hals, sier hudlege Eli Synnøve Lilleskog. Flekkene kan komme hvor som helst på kroppen, årsaken er ikke kjent. De oppstår hyppigere på soleksponerte områder, men også steder der hud ligger mot hud – som under brystene hos kvinner og i magefolder. Forekomsten øker med alderen, noe som antakelig er årsaken til at seboreiske keratoser ofte omtales som senilvorte eller gammelmannsvorte på folkemunne.

Seboreiske keratoser er veldig vanlig, ikke smittsomme, og de kan ikke forebygges. Normalt gir de ingen plager, med mindre plasseringen gjør at de lett kan komme borti klær og dermed bli betente.

– Mange synes de er plagsomme av kosmetiske grunner. De kan også klø. De er da enkle å fjerne, enten med frysebehandling eller avskraping. Men de kommer ofte tilbake etter en tid. Er du i tvil om dette er en keratose eller noe annet, for eksempel en føflekk i forandring, så få det undersøkt av lege, råder Lilleskog.

<strong>KIRSEBÆRFARGET:</strong> Kirsebærflekker skiller seg klart ut fra andre hudflekker. Foto: Shutterstock/NTB Scanpix
KIRSEBÆRFARGET: Kirsebærflekker skiller seg klart ut fra andre hudflekker. Foto: Shutterstock/NTB Scanpix Vis mer

Kirsebærflekker (cherry angiomer)

Ufarlige hudutvekster av blodkar som også kalles senilflekker, siden de ofte dukker opp i godt voksen alder. Størrelsen varierer, fra knapt synlige prikker til størrelsen av et knappenålshode. Hvorfor man får disse flekkene er heller ikke kjent.

Den skarpt kirsebærrøde fargen gjør det vanligvis enkelt å skille disse hudutvekstene fra vanlige føflekker og talgvorter. Eksponering for sol har ingen betydning for forekomsten av kirsebærflekker. De kan forekomme i et stort antall, oftest på overkroppen, men også på hals, armer eller bein.

Det er ikke så vanlig å få disse flekkene i ansiktet. Synes du flekkene er sjenerende, kan de fjernes med kar-laser. Behandlingen får blodkaret til å lukke seg slik at flekken forsvinner, men du kan likevel få nye flekker.

Ondartede hudforandringer

Forekomsten av hudkreft øker med alder og DNA-skader i huden over tid som gjerne er forårsaket av UV-stråler fra sola. Norge ligger nesten helt i verdenstoppen når det gjelder forekomst av føflekkreft, og forekomsten øker spesielt hos menn over 60 år.

Denne røde prikken er basalcellekreft. Foto: Shutterstock/NTB Scanpix
Denne røde prikken er basalcellekreft. Foto: Shutterstock/NTB Scanpix Vis mer

– Basalcellekarsinom (BCC) er den vanligste typen hudkreft, men det er heldigvis også den minst farlige, forklarer hudspesialist Eli Janne Fiskerstrand.

Dette er også basalcellekreft. De to tilfellene ser svært forskjellige ut, det de har til felles er at de er sår som ikke vil gro på solutsatt hud. Foto: Shutterstock/NTB Scanpix
Dette er også basalcellekreft. De to tilfellene ser svært forskjellige ut, det de har til felles er at de er sår som ikke vil gro på solutsatt hud. Foto: Shutterstock/NTB Scanpix Vis mer

Basalcellekarsinomene vokser i det såkalte basalcellelaget i overhuden, og starter vanligvis som en smertefri kul eller hevelse. Kulen vokser langsomt, men i noen tilfeller dannes det et sår som blør lett og som ikke gror. Ofte oppstår svulstene på hud som har vært utsatt for mye sol – i ansiktet, på et øre eller i nakken. Basalcellekreft behandles ved at kulen/svulsten fjernes.

Plateepitelkarsinom starter gjerne som en rød, såraktig kul. Foto: Shutterstock/NTB Scanpix
Plateepitelkarsinom starter gjerne som en rød, såraktig kul. Foto: Shutterstock/NTB Scanpix Vis mer

– Solskader er svært vanlig hos eldre. Man regner forekomsten til mellom 40 og 50 prosent etter fylte 50. I solare keratoser, som det heter på fagspråket, finner vi celleforandringer, og i fem prosent av tilfellene vi det utvikles en form for hudkreft som kalles plateepitelkarsinom. Disse er ikke alltid lett å skille fra basalcellekarsinomene og starter gjerne som en rød, såraktig, vorteaktig eller skjellende liten kul.

– Vokser kulen raskt, er det et faresignal. Plateepitelkarsinom vil heller ikke spre seg dersom de fjernes innen kort tid. Solare keratoser er alltid flate, de er lett røde med skarp grense til huden rundt. De kan også skjelle litt, forklarer Fiskerstrand.

Bruk av solarium dobler risikoen for å få denne kreftformen.

<strong>DØDELIG FØFLEKK:</strong> Føflekkreft har høy dødelighet, men om du kommer deg raskt til lege er sjansen for helbredelse god. Foto: Dhutterstock/NTB Scanpix
DØDELIG FØFLEKK: Føflekkreft har høy dødelighet, men om du kommer deg raskt til lege er sjansen for helbredelse god. Foto: Dhutterstock/NTB Scanpix Vis mer

Føflekkreft (malignt melanom)

Kreft som har oppstått i såkalte melanocytter, pigmentproduserende celler som finnes i huden, men også i slimhinner og på regnbuehinnen i øyet. En vanlig, ufarlig føflekk er en ansamling av slike melanocytter.

Tegn på føflekkreft

Vær på vakt mot nye pigmenterte hudforandringer med disse kjennetegnene:

  • A for Asymmetri
  • B for Begrensning (uskarp eller uregelmessig avgrensning)
  • C for Colour (farge) (endring, ujevn)
  • D for Diameter (over 6 mm)
  • E for Endring

Føflekkreft skiller seg fra de andre hovedtypene hudkreft ved at denne er atskillig mer aggressiv og vil raskere gi spredning av kreften til andre steder av kroppen (metastasering), noe som medfører en betydelig forverring av prognosen.

– Føflekkreft har høy dødelighet dersom den ikke behandles i tide. Derimot har flekker som ikke har vokst seg tykkere enn 1.5 mm en helbredelse på 90–95 prosent. Det er altså viktig å komme raskt til lege. Vær på vakt dersom du har en voksende, stor føflekk med uregelmessig utseende, farge og ujevne grenser, samt hevelse, understreker Eli Janne Fiskerstrand.

Kilder: lommelegen.no, nhi.no

Artikkelen er først publisert i Vi over 60.

Vi bryr oss om ditt personvern

vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer