Følg oss på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Hudlege Eli Janne Fiskerstrand beroliger oss:

– De aller fleste hudforandringene er heldigvis ufarlige. Godartede flekker vil som regel ikke klø og fører heller ikke til sårdannelse. Men en god regel er at alle pigmentforandringer i huden som forandrer seg eller klør skal sjekkes av lege.

De fleste dukker opp allerede i 40-års alderen. Men jo eldre huden blir, og jo mer du utsetter den for sollys, jo vanligere blir de fargete flekkene.

– Et generelt godt råd for å holde huden frisk er derfor å bruke en krem med høy solfaktor og å beskytte huden mot sterkt sollys. En solhatt eller en skyggelue kan være en god investering. Og hold deg gjerne i skyggen når solen er på sitt sterkeste, råder Fiskerstrand.

Derfor er 60-åringers hud særlig sårbar nå

Talgvorter (seboreiske keratoser)

Begynner vanligvis som flate, mørke, brunaktige flekker i huden. De aller fleste får flere flekker. Fargeskalaen går fra lysebrun til mørkebrun, og størrelsen varierer fra noen få millimeter til flere centimeter.

– Etter en stund blir de tørre og stikker ofte litt ut fra huden. Seboreiske keratoser er ujevne i overflaten og finnes ofte på rygg, bryst, mage, ansikt og hals, sier hudlege Eli Synnøve Lilleskog. Flekkene kan komme hvor som helst på kroppen, årsaken er ikke kjent. De oppstår hyppigere på soleksponerte områder, men også steder der hud ligger mot hud – som under brystene hos kvinner og i magefolder. Forekomsten øker med alderen, noe som antakelig er årsaken til at seboreiske keratoser ofte omtales som senilvorte eller gammelmannsvorte på folkemunne.

Kvise var kreft

Seboreiske keratoser er veldig vanlig, ikke smittsomme, og de kan ikke forebygges. Normalt gir de ingen plager, med mindre plasseringen gjør at de lett kan komme borti klær og dermed bli betente.

– Mange synes de er plagsomme av kosmetiske grunner. De kan også klø. De er da enkle å fjerne, enten med frysebehandling eller avskraping. Men de kommer ofte tilbake etter en tid. Er du i tvil om dette er en keratose eller noe annet, for eksempel en føflekk i forandring, så få det undersøkt av lege, råder Lilleskog.

Ondartede hudforandringer

Forekomsten av hudkreft øker med alder og DNA-skader i huden over tid som gjerne er forårsaket av UV-stråler fra sola. Norge ligger nesten helt i verdenstoppen når det gjelder forekomst av føflekkreft, og forekomsten øker spesielt hos menn over 60 år.

– Basalcellekarsinom (BCC) er den vanligste typen hudkreft, men det er heldigvis også den minst farlige, forklarer hudspesialist Eli Janne Fiskerstrand.

Basalcellekarsinomene vokser i det såkalte basalcellelaget i overhuden, og starter vanligvis som en smertefri kul eller hevelse. Kulen vokser langsomt, men i noen tilfeller dannes det et sår som blør lett og som ikke gror. Ofte oppstår svulstene på hud som har vært utsatt for mye sol – i ansiktet, på et øre eller i nakken. Basalcellekreft behandles ved at kulen/svulsten fjernes.

– Solskader er svært vanlig hos eldre. Man regner forekomsten til mellom 40 og 50 prosent etter fylte 50. I solare keratoser, som det heter på fagspråket, finner vi celleforandringer, og i fem prosent av tilfellene vi det utvikles en form for hudkreft som kalles plateepitelkarsinom. Disse er ikke alltid lett å skille fra basalcellekarsinomene og starter gjerne som en rød, såraktig, vorteaktig eller skjellende liten kul.

Spørsmålene om kreft som flest lurer på

– Vokser kulen raskt, er det et faresignal. Plateepitelkarsinom vil heller ikke spre seg dersom de fjernes innen kort tid. Solare keratoser er alltid flate, de er lett røde med skarp grense til huden rundt. De kan også skjelle litt, forklarer Fiskerstrand.

Bruk av solarium dobler risikoen for å få denne kreftformen.

Føflekkreft (malignt melanom)

Kreft som har oppstått i såkalte melanocytter, pigmentproduserende celler som finnes i huden, men også i slimhinner og på regnbuehinnen i øyet. En vanlig, ufarlig føflekk er en ansamling av slike melanocytter.

Føflekkreft skiller seg fra de andre hovedtypene hudkreft ved at denne er atskillig mer aggressiv og vil raskere gi spredning av kreften til andre steder av kroppen (metastasering), noe som medfører en betydelig forverring av prognosen.

– Føflekkreft har høy dødelighet dersom den ikke behandles i tide. Derimot har flekker som ikke har vokst seg tykkere enn 1.5 mm en helbredelse på 90–95 prosent. Det er altså viktig å komme raskt til lege. Vær på vakt dersom du har en voksende, stor føflekk med uregelmessig utseende, farge og ujevne grenser, samt hevelse, understreker Eli Janne Fiskerstrand.

Kilder: lommelegen.no, nhi.no

Stor oversikt: Så alvorlige er kreftsykdommene