Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Mandag denne uka hadde Aftenposten en artikkel på trykk der kilder ved Stavanger Universitetssykehus forteller om ønskebrev som mange gravide har med seg til sykehuset når fødselen nærmer seg:

Ønskene har form av en slags bestilling, der de gravide blant annet presiserer at de ikke vil ha en jordmor som er brunette, som ikke er etnisk norsk - eller som er over 50 år.

I et samfunn der en gjennomsnittlig femtiåring er sunnere enn noensinne, er det et paradoks at man blir definert som for gammel og uønsket til å fortsette i arbeidslivet - i dette tilfellet i fødestuene?

- Man bør ikke utelukke de over 50

Else flyttet 1800 kilometer for å bo nærmere barnebarna

Selv her skal altså kvinner over 50 år føle seg overflødige.

Vi.no har skrevet flere artikler hvor det uttrykkes bekymring over at eldre skvises ut av arbeidslivet. Likestillings- og diskrimineringsombud Bjørn Erik Thon mener det er et problem at mange eldre arbeidssøkere ikke får jobb, mens Kristin Krohn Devold mener det er viktig å se på eldre arbeidstakere som en ressurs, og legge vekk tanken om at de uansett snart skal gå av med pensjon og derfor ikke er så nyttige - ikke minst siden de gjerne har mye erfaring.

Spesielt i fødestua vil jeg hevde at et langt yrkesliv som jordmor med den erfaringen det gir, er spesielt viktig:

Takke meg til en erfaren og trygg, godt voksen jordmor når fødselen tar retninger du ikke kunne ha drømt om før du ankom sykehuset. Med to svært ulike fødsler bak meg kan jeg ikke påpeke nok at helsepersonell med lang erfaring fra et bredt spekter av fødsler, må være viktigere der enn noe annet sted. Ifølge Helsedirektoratet er hver tredje jordmor i helse- og sosialtjenestene 55 år eller eldre. Du bør føle deg heldig om du som fødende blir møtt av en erfaren jordmor i denne aldersgruppen når fødselen starter.

- Jeg har turt å gjøre egne valg på tross av alder

Marit Halonen Christiansen, avdelingssjef ved Kvinneklinikken på SUS, tror bakgrunnen for disse ønskebrevene er å ha regien for egen fødsel, og kanskje er også sosiale medier en faktor - man vil ha kontroll på hvordan det hele framstår.

Men det er nettopp det med fødsler - at det kanskje er den opplevelsen i livet hvor du har aller minst kontroll. Naturen går sin gang, som det heter, og du kan prøve å henge med så godt det lar seg gjøre. En fødsel innebærer for de fleste så mye smerter og nye, ukjente opplevelser at du antakelig ikke får med deg smilerynkene og de grå hårene til jordmora som er til stede under fødselen.

- Eldre skvises ut av arbeidslivet

En del av utfordringen er kanskje at det fortsatt er knyttet mye skam til kvinnekroppen og det den skal gjennom i livets forskjellige faser, hvor fødsler er der det kulminerer. Dermed snakkes det kanskje for lite om nettopp dette.

Hvis din idé om en fødsel kommer fra din smilende og nystelte venninne i en Instagram-post med filter, er det ikke rart man stiller dårlig forberedt. En ropende fødende i sykehuskjortel med bustete hår som skjeller ut far er nok mer virkelighetsnært.

Samtidig viser disse ønskebrevene at vi har det så bra i Norge at dagens fødende kvinner tar det for gitt å få kompetent helsehjelp ved fødselen.

Det er ekstra provoserende når man vet hvor dårlig det står til i andre deler av verden, i motsetning til i Norge. Mødredødelighet defineres som hvor mange kvinner som dør under graviditet eller fødsel, per 100 000 levendefødte barn, og tallet i Norge er det laveste i hele verden, viser tall fra FN for 2017.

I Norge er tallet 2. I Sør-Sudan 1150.

En kikk videre nedover på lista viser at situasjonen er nesten like ille i hele det afrikanske kontinent - tall som understreker hvor ufattelig privilegerte vi er her sammenliknet med fattige land med et dårlig helsevesen.

Tror du kvinner i disse landene forventer å legge inn en bestilling til fødselen på helsepersonell som ikke er for gammel eller har feil hårfarge?

Lønnsforskjellene øker med alderen

Ønskene fra dagens kommende, norske mødre er ikke bare lysår unna ønskene til kvinner i land med dårlig helsevesen, hvor det å overleve fødselen er alt de kan håpe på, men antakelig også langt fra forventningen til våre egne mødre da de skulle føde sine barn. Man håpet på at fødselen skulle gå bra, og at man fikk hjelp til å sette barna til verden - på en forsvarlig måte.

Som fødende er man sårbar og skal gjennom en krevende og uforutsigbar situasjon, og det viktigste stikkordet da er antakelig trygghet: Min siste fødsel ble nettopp en trygg opplevelse - uten at jeg husker hvordan jordmor så ut eller hvor gammel hun var. Det eneste minnet jeg har av ambulansearbeideren som satt sammen med meg på vei til sykehuset, er en blå gummihanske. Hvem denne hånda tilhørte, var irrelevant. Den ga meg trygghet - og visshet om at jeg som privilegert nordmann fikk den hjelpen jeg trengte.

- Helt nødvendig at man jobber lenger

Yrkesskade og yrkessykdom: Derfor får mange avslag fra Nav

Vi Pluss