Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

NRKs Brennpunkt-dokumentar «Omsorg bak lukkede dører» har opprørt mange. Sykepleiere fortviler. Arbeidstakerorganisasjoner krever krafttak og opprydning i eldreomsorgen.

I en nylig artikkel på NRK.no sier helseministeren at vi må ta større ansvar for egen alderdom.

– Hver enkelt av oss må gjøre mer for å planlegge for en alderdom, sier helseminister Ingvild Kjerkol til NRK, og videre:

– Den livsstandarden vi hadde da vi var yngre er kanskje ikke den som hjelper oss i det øyeblikket helsa skranter og vi trenger hjelp.

Vi har spurt Helse- og omsorgsdepartementet hva Kjerkol egentlig mener med at den enkelte må gjøre mer for å planlegge for en alderdom? Hva mener hun egentlig at livsstandarden har med skrantende helse og hjelpebehov å gjøre? Og er det ikke selvmotsigende når Kjerkol uttaler at de offentlige helsetjenestene skal vektlegges og at ressursene skal brukes på gode helse- og omsorgstjenester framfor private tilbud - men så må vi likevel planlegge for egen alderdom?

Dette tar kommunen betalt for en sykehjemsplass

Vi Pluss

Er du i faresonen for å bli minstepensjonist? Her får du svar

Vi Pluss

Vi har bedt Helse - og omsorgsdepartementet om svar - og har bedt om en liste med tiltak som de foreslår at den enkelte må gjøre for å planlegge for alderdommen/for å forberede seg.

Dette er hva departementet svarer:

Hva mener Kjerkol egentlig med at den enkelte må gjøre mer for å planlegge for en alderdom?

Det er er statssekretær Ellen Rønning-Arnesen i Helse- og omsorgsdepartementet som svarer på vegne av Kjerkol og departementet.

Hun sier hun vil begynne med å sitere det Rådet for et aldersvennlig Norge sier: «Et godt liv hele livet handler ofte om å fortsette med mye av det du trives med i dag. Du må bare planlegge litt.»

- For å fortsette hverdagen din, er det lurt å tenke gjennom om du vil være frivillig etter at du slutter å være yrkesaktiv, vil du trene eller bevege deg mer, vil du bli værende der du bor, eller vil du flytte? sier Rønning-Arnesen i en e-post til Vi.no, og fortsetter:

- Kampanjen «planleggelitt» forteller på en strålende måte hvordan du kan fortsette å være sjef i eget liv. Hva kommunen og fellesskapet kan bidra til, og hva som er av muligheter i ditt nærmiljø.

- Men når helse skranter, er det ikke alltid like lett å planlegge, så det er en selvfølge for meg at fellesskapet stiller opp. Sånn skal det være i velferdsstaten og i vår felles helsetjeneste.

Slik kan du få med pensjoner og Nav-ytelser til utlandet

Vi Pluss

Unngå at eksen arver pensjonen din

Vi Pluss

Dette er lista

- Hva, helt konkret, er det Kjerkol/regjeringen mener at den enkelte må gjøre? spør vi departementet - og ber samtidig om en liste med tiltak som de foreslår at den enkelte må gjøre for å planlegge for alderdommen.

- Å bedre eldreomsorgen et er et tverrpolitisk ansvar vi inviterer andre til å være med på. Dette må skje i fellesskap, og helse- og omsorgsministeren har lovet å gå i front på sin vakt, svarer Rønning-Arnesen.

Hun lister opp:

• Hvis vi ikke gjør noe nå, blir det verre. Aktive lokalsamfunn hvor frivilligheten og nabolag gis bedre mulighet til å bidra er viktig i denne sammenhengen. Det er også fagfolk og deres kompetanse, muligheten til å kunne bo trygt hjemme lengre for dem som vil og kan, og at pårørende ses og høres.
• Vårt mål er at eldre skal kunne leve trygt, og oppleve mestring. Vi vet at mange ønsker å klare seg selv så lenge som mulig. Da er det det vi må hjelpe til med.
• De fleste ønsker også å bo hjemme så lenge som mulig. Og for mange er dette viktig.
• Men selv om dette går bra i dag, så er det ikke sikkert dette går like bra resten av livet. Da må man planlegge litt – og der skal selvsagt det offentlige bidra.
• Vi er grunnleggende opptatt av å utjevne sosial ulikhet, og da kan ikke dette forsterkes inn i alderdommen. Det er en viktig politisk oppgave for oss å sørge for at vi har et samfunn med små forskjeller.

Taper penger: Uføretabbene du ikke må gjøre

Vi Pluss

Arv av hytte: Kan det gjøres rettferdig?

Vi Pluss

Hva har livsstandarden har med skrantende helse og hjelpebehov å gjøre?

Vi går tilbake til Kjerkols uttalelse vi refererer i starten:

«Den livsstandarden vi hadde da vi var yngre er kanskje ikke den som hjelper oss i det øyeblikket helsa skranter og vi trenger hjelp.»

- Hva mener egentlig Kjerkol livsstandarden har med skrantende helse og hjelpebehov å gjøre?

- Vi ser at det ble litt upresist. Livskvalitet blir et riktigere ord, sier Rønning-Arnesen, og fortsetter:

- Et godt liv - der du opplever selv å være sjef - handler ofte om å fortsette med mye av det du trives med i dag, og da må du planlegge så godt du kan – med tryggheten om at det offentlige, nabolaget, og lokalsamfunnet samtidig er rundt deg.

Fremtidsfullmakten kan avvises og erklæres ugyldig: Slik unngår du fellene

Vi Pluss

Trenger du både testament og fremtidsfullmakt?

Vi Pluss

Fokus på offentlige helsetjenester - men vi må likevel planlegge for egen alderdom?

Samtidig, da Kjerkol snakket om sine forventninger til kommunenes helse- og omsorgstilbud for 2023, under den nasjonale helsekonferansen til kommuneorganisasjonen KS, sa hun at de offentlige helsetjenestene skal vektlegges og at ressursene skal brukes på gode helse- og omsorgstjenester framfor private tilbud - og at de som har behov for heldøgns tjenester skal få det i eget hjem.

- Er ikke det motsigende, at man skal få helsetjenester – men likevel må planlegge for egen alderdom?

- Jeg mener ikke at dette er motstridende, uttaler Rønning-Arnesen til Vi.no, og fortsetter:

- Formålet med å planlegge, er å prøve å se litt framover, så langt du går. Trenger du et håndtak, et nytt toalett, vil du engasjere deg frivillig for å få nye venner eller for å fortsatt ha noen gode sosiale møteplasser, så er det lurt å tenke på det tidsnok. Det kan vi hjelpe hverandre med å tenke på.

- Samtidig har velferdsstaten vår alltid handlet om at fellesskapet skal stille opp når du trenger det. Det er viktig å starte med dette tidlig. Dette kan gjøre at du kan bli boende hjemme lenger, enn om du ikke gjør det. Ved at du blir mer selvhjulpen og med hjelp fra hjemmetjenesten om det skulle være behov for det.

Hun sier videre at de for eksempel vet at mange eldre i dag bor i boliger som gjør det krevende å yte gode hjemmetjenester der.

- Vi vil understreke at selv om målet er at eldre skal kunne bo trygt hjemme dersom de kan og vil, så kan ikke alt løses der. For noen vil et annet botilbud eller sykehjem være nødvendig for å ivareta den enkeltes trygghet, sier Rønning-Arnesen, og avslutter:

- Vi vil også understreke at dersom det eneste tilbudet som kan dekke behovet for nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester er en sykehjemsplass, så har man rett til sykehjemsplass.

Hva skjer med lånet ditt om du blir ufør, må på AAP - eller privatøkonomien plutselig endrer seg?

Vi Pluss

Misfornøyd med legen? Slik klager du

Vi Pluss

Arv mellom søsken må ikke fordeles likt

Vi Pluss