Meld deg på nyhetsbrevet vårt du også!
(Vi.no): At tobakk ikke er direkte sunt tar man i dag som en selvfølge.
Men vi skal ikke langt tilbake i tid før vi finner leger som reklamerte for hvorfor flere burde røyke, også i Norge.
I 1973, etter mange års eksponering for tobakkreklame, røyket 42 prosent av befolkningen.
Les også: Derfor føler du deg yngre enn du er
Røyk for bedre fordøyelse, hjerte og sunn hals
Røyk skulle ifølge reklamene blant annet beskytte deg mot sår hals.
I Norge het reklamen for denne sigaretten «Irriterer ikke halsen».
Den skulle også hjelpe deg med fordøyelsen og hjertet: I en reklame sier en norsk lege «For de som har hjerte med uro og kluss, er Tiedemands sigaretter et pluss».
I tillegg skulle ikke røyken gjøre deg tungpustet, og den skulle være lett og forfriskende uten å sjenere hals og tunge.
- Tobakksreklame og bruk av helsepersonell i reklamene har ført til at mange har tatt uheldige valg. Forskning viser at tobakksreklame øker rekrutteringen til røyking og konsumet blant de som allerede røyker, bidrar til utsatt røykeslutt og tilbakefall for tidligere røykere, sier Karl Erik Lund, seniorforsker ved Folkehelseinstituttet.
- Hvorfor ble leger med på disse reklamekampanjene?
- Ofte var det konstruerte modeller, personer uniformert som helsepersonell, leger, tannleger og sykepleiere. Hyppigst skjedde dette i USA, Australia og England i tidsrommet 1945-1965, men det forekom også i Norge. Unntaksvis var dette virkelige personer som sto fram med fullt navn, sier Lund.
De viktigste årsakene til å bruke helsepersonell i sigarettreklamer mener Lund var:
- Ufarliggjøre: Mellom 1945 og 1965 var det en begynnende oppvåkning om helsefarene ved å røyke. Tobakksindustrien ønsket å uthule og ufarliggjøre advarslene fra helsesiden ved å la personer som representerte helseprofesjonene kommunisere positive budskap om røyking.
- Mange leger røykte: Rundt 1950 var utbredelsen av røyking blant leger høyere enn i befolkningen for øvrig. I 1950 røykte drøyt 70 prosent av mannlige leger i Norge. Budskapet fra modellene i reklamen samsvarte derfor med deres praksis, og økte deres utsagnskraft.
- Troverdige: Helsepersonell er de som angivelig bør ha mest forstand på røykingens helseskader. Som avsendere av informasjon var de verdifulle for tobakksindustrien.
- Organisert støtte: Hovedorganet til både den britiske og den amerikanske legeforeningen - British Medical Journal og Journal of the American Medical Association - tok inn reklame for sigaretter helt fram til slutten av 1950-årene. At enkelte leger lot seg overtale til å bli med i reklamekampanjer, eller som de selv kalte det; opplysningskampanjer for tobakk, var derfor i overensstemmelse med deres yrkesorganisasjon.
Les også: Seks vanlige spørsmål om kreft
Verst i USA
Reklamene var mest å se i tidsskrifter og aviser. Det var også reklame på radio og TV, men det var sjeldnere, og mest i USA.
Men også i legenes egne fagtidsskrifter var det reklame for tobakk.
I 1955 la The Federal Trade Comission i USA ned forbud mot «helsefordeler» i sigarettreklame.
Norge innførte totalt reklameforbud mot tobakk fra 1975.
- Før den tid var det massiv eksponering for tobakksreklame. Reklamen fortsatte imidlertid i de fleste andre land utenom de nordiske i lang tid. Økt reisevirksomhet gjorde at tobakksreklamen lenge opprettholdt våre forestillinger om tobakkens og røykingens glamour, sier Lund.
- Representanter for helseprofesjoner ble i liten grad brukt som kommunikatører av et glorifiserende budskap om røyking i Norge. Det var imidlertid mye reklame i Norge som brukte ord som «frisk», «forfriskende» og «naturlig», for å skape et inntrykk av at tobakk var et ufarlig naturprodukt, understreker han.
Les også: Tegnene på at du drikker for mye alkohol
