(Vi.no): – Det er vel verdt å følge med på hva som dukker opp i butikkhyllene fremover. Hvis du nøler for lenge, kan du fort gå glipp av noen av årets beste ingredienser.

Kokk Joachim Lindgren står på kjøkkenet hos Statholdergaarden i Oslo, en av sju restauranter i landet med stjerne i Michelin-guiden. I 2017 ble Lindgren kåret til «Årets Grønne Kokk», en tittel han mottok sammen med kollega Nina Kristoffersen fra samme restaurant.

Dietten er så rar at SIFO-forskeren trodde det var en aprilspøk

Det er fire timer til kveldens første servering idet teamet preparerer et av forsommerens høydepunkter: grønn asparges fra øya Hvasser i Vestfold. Aspargesene skal kombineres med løyrom, quinoa, stjerneløk og squash – som en av 14 retter på kveldens smaksmeny.

– Det flotte med norske grønnsaker i høysesongen er at de i stor grad kan tale for seg selv på tallerkenen, sier Lindgren.

Les også: Prøv sugerør-knepet neste gang du spiser jordbær

Forbruket doblet på 50 år

Nordmenn spiser betydelig mer frukt og grønnsaker enn tidligere. På bare ti år har forbruket gått opp 24 prosent, og går man tilbake til 1960, er økningen hele 50 prosent. Men ifølge tall fra Landbruksdepartementet stammer bare rundt halvparten av grønnsakene og så lite som 6 prosent av frukten og bærene fra norske jorder, skoger og gartnerier. Til tross for dette hevder Lindgren at et skifte har skjedd i restaurantbransjen de siste årene.

Seks kaker uten vanlig sukker

– Hvis du går tilbake 20 år i tid, tenkte mange kunder at importert var det samme som eksklusivt. Vi merker nå en økende interesse for råvarer fra Norge og historiene som følger med hvert produkt, sier han.

I perioden mai til oktober kommer norske sesongvarer som perler på en snor. For mange av dem, mener Lindgren, er både smak og kvalitet bedre enn hos tilsvarende produkter importert fra utlandet. Lysforhold, temperaturer og jordsmonn, samt ferskhet takket være kortreisthet, spiller inn.

– Den norske aspargesen er et godt eksempel, sier han. – Den er både søtere og bedre i konsistensen enn hva man typisk har tilgang på resten av året.

Les også: Dette må du passe på hvis katten eller hunden skal spise vegetarmat

Sesongforvirrede nordmenn

Gerd Byermoen, kommunikasjonssjef i Opplysningskontoret for frukt og grønt, sier at bevisstheten rundt sesongene i Norge var mye større hos generasjonene før oss.

Sju oppskrifter - enkelt, godt og hjemmelaget

– De siste 40 årene har nordmenn vent seg til at man får tak i alt av frukt og grønt på supermarkedet, året rundt, noe som gjør at mange har mistet oversikten over når sesongene faller.

Byermoen understreker en annen dagsaktuell grunn til å velge norske produkter:

– Ved å kjøpe norskdyrkede råvarer i sesongen bidrar du ikke bare til å støtte opp om landbruket vårt, men også til å begrense utslipp knyttet til internasjonal transport.

Les også: Derfor skal ikke denne frukten lagres sammen

Høysesongkalender for norskprodusert frukt, bær og grønnsaker:

Januar: Beter, crispysalat, edelløk, gulrot, hodekål, kålrot, kinakål, sellerirot, løk/rødløk, mandelpotet, potet, purre, pastinakk, rotpersille, sjalottløk

Februar: Beter, crispysalat, edelløk, gulrot, hodekål, kålrot, sellerirot, løk/rødløk, mandelpotet, potet, pastinakk, rotpersille, sjalottløk

Mars: Agurk, crispysalat, edelløk, gulrot, hodekål, kålrot, sellerirot, løk/rødløk, mandelpotet, potet, pastinakk, sjalottløk

Hvor ble denne av?

April: Agurk, crispysalat, gulrot, hodekål, kålrot, løk/rødløk, mandelpotet, potet

Mai: Agurk, asparges (grønn), cherrytomat, crispysalat, isbergsalat, klasetomat, mandelpotet, reddik, sommerkål, tomat (vanlig)

Juni: Agurk, asparges (grønn), babyleaf, blomkål, brokkoli, brokkolini, cherrytomat, crispysalat, isbergsalat, kinakål, klasetomat, nepe, reddik, rucola, sommerkål, tomater (vanlig)

Juli: Agurk, babyleaf, blomkål, brokkoli, brokkolini, cherrytomat, crispysalat, gulrot, isberg salat, kålrot, kinakål, klasetomat, nepe, potet, reddik, rucola, sommerkål, stangselleri, squash, sukkererter, tomat (vanlig), vårløk, bringebær, jordbær

August: Agurk, babyleaf, blomkål, brokkoli, brokkolini, cherrytomat, crispysalat, gulrot, isbergsalat, kålrot, kinakål, klasetomat, løk/rødløk, nepe, potet, purre, reddik, rucola, salatløk, stangselleri, squash, sukkererter, tomat (vanlig), vårløk, bringebær, moreller

September: Agurk, babyleaf, beter, blomkål, brokkoli, brokkolini, cherrytomat, crispysalat, edelløk, gresskar, gulrot, hodekål, isberg salat, kålrot, kinakål, klasetomat, sellerirot, løk/rødløk, mandelpotet, nepe, pastinakk, potet, purre, reddik, rotpersille, rucola, salatløk, sjalottløk, stangselleri, squash, tomat (vanlige), vårløk, eple

Ukesmeny: Hjemmelaget kosemat

Oktober: Agurk, babyleaf, beter, cherrytomat, crispy alat, edelløk, gresskar, gulrot, hodekål, isberg salat, jordskokk, kålrot, kinakål, klasetomat, sellerirot, løk/rødløk, mandelpotet, pastinakk, potet, purre, reddik, rosenkål, rotpersille, rucola, salatløk, sjalottløk, stangselleri, tomat (vanlig), eple

November: Beter, crispy salat, edelløk, gresskar, gulrot, hodekål, jordskokk, kålrot, kinakål, sellerirot, løk/rødløk, mandelpotet, pastinakk, potet, purre, rosenkål, rotpersille, sjalottløk, stangselleri, eple

Desember: Beter, crispy salat, edel-løk, gulrot, hodekål, jordskokk, kålrot, kinakål, sellerirot, løk/rødløk, mandelpotet, pastinakk, potet, purre, rosenkål, rotpersille, sjalottløk

Kilde: Opplysningskontoret for frukt og grønt.

Maten som er bra for deg

Likte du artikkelen? Vi inviterer våre beste lesere til å følge Vi.no på Facebook og motta vårt nyhetsbrev én gang per uke.