Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

– De er forbilder. En million av Norges befolkning har hørselsutfordringer i ulik grad. Det betyr at det må være mange profilerte mennesker som opplever dette, men dessverre er det få som står fram slik Steenstrup og Stoltenberg gjør, sier Henrik Peersen, generalsekretær i HLF (Hørselshemmedes Landsforbund), til Vi.no.

Komiker og skuespiller Robert Stoltenberg fortalte nylig i podkasten Krisemøter med Kyrre Holm Johannessen at han fikk nedsatt hørsel i militæret og at han har hørt dårlig store deler av sitt liv. Skuespiller Henriette Steenstrup åpnet opp om det samme da hun gjestet podkasten The Kåss Furuseths på NRK nylig. Peersen i HLF håper deres stemme vil føre til økt bevissthet rundt redusert hørsel og hvor viktig det er å ta i bruk høreapparater.

Disse høreapparatene er det ingen som ser

Vi Pluss

Hørte ikke Dronningen

Robert Stoltenberg forteller i podcasten at han først innså behovet for høreapparat etter å ha intervjuet Dronning Sonja (83) i forbindelse med fjorårets tv-aksjon: Intervjuet ble sendt direkte fra Oslo rådhus hvor romklangen gjorde det vanskelig for Stoltenberg å høre hva dronningen svarte på hans spørsmål. Erfaringen førte til at han fikk skaffet seg høreapparat, noe han uttrykte glede over i podkasten:

– Det er helt fantastisk å gå med dette høreapparatet. Jeg kan også være på telefonen eller høre på podkast med disse, fortalte Stoltenberg.

- Det er faen så jævlig å leve med noe det ikke finnes behandling for

Vi Pluss

For komiker og skuespiller Henriette Steenstrup var det pandemien og den påfølgende bruken av munnbind som ble en vekker: Det viser seg nemlig at hun «jukser» når hun ikke hører, og leser mye på leppene.

– Det er helt sjukt. Det går veldig dårlig for oss som har nedsatt hørsel og som later som vi ikke har det, fortalte hun.

De to skuespillerne er langt fra alene om å ha hørselsvansker. Om lag ti prosent av befolkningen har et hørselstap som svekker evnen til å kommunisere. Andelen øker med alderen. Ifølge Folkehelseinstituttet hadde rundt 230 000 voksne i Norge et invalidiserende hørselstap i 2018. Befolkningsutviklingen, med flere eldre, innebærer også at det vil være flere med nedsatt hørsel i årene som kommer. Både rockemusikere og filharmonikere plages av nedsatt hørsel, men få snakker om det.

- Høreapparat kan forsinke demens

Peersens erfaring er at mange ikke oppsøker hjelp og at motforestillinger mot å ta i bruk høreapparat ikke er uvanlig. Mange har problemer med hørselen uten å gjøre noe med det.

– Vi tror det henger sammen med at mange er bekymret for å oppfattes som utdatert når det er snakk om hørselstap. Det er dessverre mange som legger høreapparatene i skuffen. Det handler nok også om manglende opplæring i å ta de i bruk, sier Peersen.

Bedre livskvalitet

Peersen har ett tydelig råd til deg som har problemer med hørselen:

– Mistenker du nedsatt hørsel anbefaler vi at du får det undersøkt. Hvis det viser seg at du har nedsatt hørsel må du ta i bruk høreapparat. Det kan bedre ditt sosiale liv og livskvaliteten betydelig, sier Peersen og peker på at ubehandlet hørselstap også kan føre til slitne skuldrer og nakkesmerter.

Slik unngår du å skade ørene dine

– Hørselsproblemer fører til at du anstrenger deg mer. Mange sliter derfor også med problemer som fatigue og utmattelse som følge av hørselstap. Nyere forskning viser også at ubehandlet hørselstap øker risikoen for demens. Det er en sammenheng mellom kognitiv funksjon og hørsel. Ved dårlig hørsel blir ikke hjernen stimulert nok. Forskningen viser at dersom dårlig hørsel ble helt forebygget, ville forekomsten av demens bli redusert med opptil ni prosent.

Peersen peker på at vi er inne i en tid der svært mange av oss går rundt med teknologi i ørene som Airpods og hodetelefoner.

– Det er rart at det fortsatt kan oppleves som vanskelig å ta i bruk høreapparater. Vi undres litt over hvorfor så mange kvier seg for å ta i bruk høreapparatene. Folk er generelt opptatt av teknologi. De moderne høreapparatene i dag er mye mindre enn tidligere, de finnes i mange forskjellige farger og inneholder avansert teknologi. De representerer mye positivt, sier han.

Elin trodde alle snakket lavt