Lavt stoffskifte

Raskere vei til riktig behandling

For stoffskiftesyke tar det ofte flere måneder å få avklart hvor mye medisin som må til. Nå har norske forskere utviklet en metode som kan gi svaret med det samme.

LAVT STOFFSKIFTE: Mange stoffskiftepasienter må prøve seg fram i mange måneder før de får riktig medisindose. Ny forskning kan hjelpe. Foto: NTB
LAVT STOFFSKIFTE: Mange stoffskiftepasienter må prøve seg fram i mange måneder før de får riktig medisindose. Ny forskning kan hjelpe. Foto: NTB Vis mer
Publisert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

- Over halvparten av pasientene som begynner på medisiner for lavt stoffskifte, begynner på en ikke-optimal dose fordi man må prøve seg fram, forteller Vegard Brun, endokrinkirurg ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) og førsteamanuensis ved Universitetet i Tromsø (UiT).

Feildosering gir gjerne klassiske plager som trøtthet, energiløshet og kuldefornemmelse dersom dosen er for lav, mens hjertebank, hyperaktivitet og svette er karakteristisk når det gis for mye medisin, påpeker han. Det er med andre ord gode grunner til å forske frem metoder som gir større treffsikkerhet, og det er nettopp dette Brun sammen med forskerkollegaer og teknologer fra SINTEF har gjort.

Lavt stoffskifte (hypotyrose) Vis mer

Måten man hittil har funnet fram til riktig medisindose på, har vært som følger: Etter oppstart med medisin venter man seks til åtte uker før det tas blodprøve for å se om nivået er rett. Først da er verdiene i blodet blitt stabile nok til å vurderes. Dersom dosen justeres, må man vente nye seks til åtte uker for å vurdere effekten.

Endringene må foretas med museskritt, derfor kan det ta flere måneder før riktig nivå er nådd - med forlengede eller økte plager for pasienten som konsekvens.

Den nye metoden baserer seg på blodprøver som tas flere ganger gjennom de to første ukene av behandlingsforløpet. Blodprøvene brukes i en matematisk modell som kan forutsi kroppens respons, dermed kan legen raskere foreslå ny dosering om nødvendig.

Utvider studien

Etter at metoden ble utviklet har den vært testet i en studie som omfattet 145 pasienter, hvorav samtlige hadde fjernet skjoldbruskkjertelen på grunn av kreft eller struma. Resultatet, som ble publisert tidligere i høst, viste at pasientene som fikk bruke metoden oppnådde optimalt stoffskiftenivå betydelig raskere enn kontrollgruppen. At mange pasienter nådde riktig nivå allerede etter åtte uker, betyr i praksis at flere måneder med prøving og justering kan være spart.

Brun og teamet hans tar nå metoden et skritt videre ved å prøve den ut på pasienter med vanlig hypotyreose, altså lavt stoffskifte som ikke skyldes fjerning av skjoldbruskkjertelen.

- Studien, som sannsynligvis starter over nyttår, vil bli annonsert gjennom UNN og Stoffskifteforbundet. Vi ønsker å sette brukeren eller pasienten mer i førersetet ved at de kan melde seg på og ta styring over egen medisinbruk.

Konservativt medisinmiljø

Men hva er årsaken til at det fortsatt ikke er konsensus om dosering og justering for et legemiddel som har vært i bruk siden 50-tallet? Brun peker på tre faktorer:

- Når patentet på et legemiddel går ut, er det begrenset hvor interessert industrien er i å forske videre for å optimalisere det. Det andre er at etablerte rutiner i medisinen er noe man gjerne vil holde lenge på og ikke endre uten god grunn. Medisinmiljøet er ganske konservativt på den måten. Her har man vel tenkt at den eksisterende praksisen er god nok, uten risiko for farlige konsekvenser. Videre har matematiske modeller blitt mer tilgjengelig, det er et verktøy som i økende grad tas i bruk på flere medisinske områder. Timingen for den forskningen og det verktøyet vi her snakker om var kanskje riktig av den grunn.

Så langt har det aktuelle forskerteamet kun sett på blodprøver, og det er ikke alltid en sammenheng mellom blodprøver og hvordan folk faktisk har det, påpeker Brun.

- I den videre studien vil vi også undersøke dette, i hvilken grad pasientene får det bedre ved optimal dosering, om de blir mer arbeidsføre, for eksempel.

- Når regner dere med at resultatene er klare?

- Forskning tar normalt lang tid, og det er uforutsigbart når man får et gjennombrudd. I tillegg tar det normalt ti år fra resultater foreligger til praksisen er endret. I mellomtiden kan det komme forskningsresultater inn fra andre deler av verden, så det er vanskelig å si noe nøyaktig om tidsperspektivet.

Stort fremskritt

Eddy Kjær, generalsekretær i Stoffskifteforbundet, ser uansett optimistisk på utviklingen.

- Tilbakemeldingen vi får fra mange av medlemmene våre, er at stoffskiftet er følsomt for medisindosering. Bommer man, merkes det. Det oppleves fortvilende, man føler at kroppen ikke fungerer, og jo mer tid som går, jo verre blir det. Den nye metoden forskerne nå har utviklet, er derfor et kjempefremskritt.

Kjær påpeker at vi snakker om en pasientgruppe på 200 000 nordmenn.

- Hvis man klarer å kutte doseringsutprøvingen med et halvt år på hver av dem, utgjør det mye. Det har i ulike sammenhenger vært trukket frem at 80 prosent av pasientgruppen etter eget sigende har det greit med det eksisterende behandlingstilbudet. Det er ikke konsensus om dette heller, men selv om endringsbehovet kun skulle gjelde 20 prosent, utgjør det tross alt 50 000 pasienter.

En sannhet for fall?

Videre mener Kjær at studien gir støtte til det Stoffskifteforeningen i mange år har forsøkt å nå fram med: at stoffskiftesykdom i høy grad krever persontilpasset behandling, noe som igjen krever mer forskningsmidler og forskningsvilje.

- Det har i ganske lang tid vært en dominerende oppfatning at stoffskiftesykdom er enkelt å medisinere. Den sannheten står for fall.

Brun bekrefter kompleksiteten:

- Vi ser av blodprøvene at det er variasjon i hvordan folk reagerer på medisinen. Folk er ikke like, noen svarer annerledes på hormonene enn andre. Det er ikke så enkelt som å finne riktig dose utfra kroppsvekt, slik man gjør med andre medisiner. Den nye metoden beregner på sin side hvordan hver enkelt person vil reagere.

- Hva skyldes forskjellene?

- Vi kjenner ikke til alle individuelle faktorer som er årsak til forskjellene på dette området, vi vet bare at de er der, sier Brun.

Dersom det viser seg at man i flere tiår har praktisert en behandling som har tatt lenger tid enn nødvendig, betyr det at nytenkning er noe man generelt bør spore inn på tidligere, mener Kjær:

- Kanskje vil det åpne opp for nytenkning omkring selve medisinen også, ikke bare doseringen. Det ligger en kritikk i det faktum at det i Norge finnes 200 000 mennesker med stoffskiftesykdom, men kun en medisin. På sikt vil vi kanskje se at en slik one size fits all tilnærming er utdatert. Det kan være flere sannheter som står for fall.

Vi bryr oss om ditt personvern

vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer