Tidlig overgangsalder

Ranveig (41) valgte hormonbehandling for å forebygge tidlig overgangsalder

Da storesøsteren til Ranveig Tvedt (41) kom i overgangsalderen som 38–åring, fikk hun hormonbehandling mot plagene. Når Ranveig i fjor oppdaget symptomer på overgangsalder, valgte hun å gjøre det samme som søsteren. - Gynekologen sa det var veldig lurt at jeg kom i forkant, sier 41–åringen.

HORMONBEHANDLING: Ranveig valgte hormonbehandling for å forebygge tidlig overgangsalder, og er veldig fornøyd med effekten av behandlingen. Foto: Marlene Andreassen
HORMONBEHANDLING: Ranveig valgte hormonbehandling for å forebygge tidlig overgangsalder, og er veldig fornøyd med effekten av behandlingen. Foto: Marlene Andreassen Vis mer
Publisert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

I 2021 kjente Ranveig en endring i kroppen. Hun opplevde hetetokter og kavet mye på nettene, og orket ikke engang gå med høyhalsede gensere.

- Det var plagsomt, jeg var ekkel, varm. Det hadde jeg ikke opplevd før, forklarer hun.

Hun hadde på denne tiden jevnlig menstruasjon, men med tre eldre søstre og familie på farssiden som alle hadde opplevd tidlig overgangsalder, antok Ranveig at dette nå hadde rammet henne på et tidlig tidspunkt.

- Jeg har alltid vært klar over at jeg kan begynne tidlig da min eldste søster kom i overgangsalderen som 38–åring, og de andre var ferdige innen de var 42-43 år gamle, sier den åpne moren – og bonusmoren fra Karmøy.

Den seks år eldre storesøsteren Miriam, som var først ute av søstrene til å oppleve overgangsalder, hadde selv startet behandlingen på et tidlig tidspunkt. Hun var veldig fornøyd med effekten den gav, og var raskt ute med å anbefale hormonbehandling til Ranveig og søstrene.

- «Når dere kommer dit så må dere begynne på hormoner med èn gang!», sa hun, forteller Ranveig.

Med plagsomme hetetokter og søsterens anbefaling, var ikke Ranveig i tvil om hva hun skulle gjøre.

- Hetetoktene hadde avtatt hos henne omtrent med det samme. Hun fikk ny livsgnist! forteller Ranveig ivrig.

Kontaktet lege

Ranveig fulgte søsterens råd og kontaktet legen. Hun tok blodprøver av henne, og Ranveig fikk vite at alt var som det skulle. Dette syns hun var rart, da hun er født med èn eggstokk og èn eggleder.

- «Nei, nei, her er alt i orden!», sa legen, forteller 41–åringen med oppgitt stemme.

Ranveig slo seg ikke til ro med legens tilbakemelding, og kontaktet derfor en gynekolog. Hos han fikk hun derimot et helt annet svar. «Blodprøver har ingenting å si, for de svinger fra dag til dag», kunne han fortelle henne. Gynekologen fikk et innblikk i familiehistorikken til Ranveig, og sa det var veldig lurt av henne å komme i forkant.

Ranveig fikk klarsignal til å starte hormonbehandling, noe hun takket ja til. I samarbeid med gynekologen ble det bestemt at hun skulle starte på hormontabletter. Kuren behandler kun symptomene, som foreløpig var hetetokter. Dette ville lette den kommende overgangsalderen i form av mindre plager.

- Han mente at jo tidligere en startet en hormonbehandling dess lettere ble overgangsalderen, og effekten av tablettene ble bedre, forteller Ranveig.

Gynekologen informerte også om at hun raskt ville merke det dersom behandlingen var feil for henne.

Fornøyd med behandling

Tre måneder senere fikk Ranveig oppfølgningstime hos gynekologen. Hun gav tilbakemelding på hvordan hun hadde hatt det etter oppstart på hormonbehandlingen, og hvilken effekt hun merket.

- Jeg merket jo raskt at det gikk helt fint. Svettetoktene forsvant innen en uke, tenker jeg, sier hun fornøyd.

Behandlingen viste seg derfor å være riktig for henne. Endelig kunne Ranveig sove bedre på nettene, og ikke minst gå i høyhalset genser. Hun er glad for at gynekologen tok henne på alvor, og at hun fikk starte behandlingen på et tidlig tidspunkt.

- Jeg er kjempefornøyd. Jeg synes også det er helt supert og kunne velge å ta et aktivt valg om du skal ha den dritten i mange år, eller om du skal ha det fint i mange år. Det blir jo forskjellen, sier hun engasjert.

Ranveig vet ikke hvor lenge hun skal få denne behandlingen, men hun vil fortsette så lenge gynekologen anbefaler det.

- Storesøsteren min går fortsatt på hormoner og har ikke tenkt til å slutte på dem, sier hun og smiler.

Tenk gjennom valget og søk rett informasjon

Ranveig synes det er fint å dele sin erfaring, og anbefaler alle kvinner vurdere hormonbehandling.

- Jeg syns det er viktig å belyse dette, og tenke gjennom å ta dette valget tidlig, sier karmøykvinnen engasjert.

41-åringen legger til at hun er overrasket over at mange kvinner ikke skjønner, eller har tatt stilling til dette tidligere, og forteller at hun har hørt 50 år gamle damer si: «Å, har jeg kommet i overgangsalderen?».

Samtidig er Ranveig klar over at hun har hatt bedre forutsetninger til å forutse dette på et tidligere tidspunkt enn de fleste andre.

- Jeg har nok vært ekstra forberedt på det, sier Ranveig.

Frank Nordheggen og familien stilte opp i NRK-programmet Arveoppgjøret. Frank er urolig for at arveoppgjøret skal føre til konflikt mellom ham og søsteren. Videoklipp: Arveoppgjøret, NRK Vis mer

Kun 10 prosent av alle kvinner opplever tidlig overgangsalder

Gynekolog og spesialist på kvinnesykdommer ved Medicus Oslo, Inger Øverlie, forteller at forventet overgangsalder hos kvinner ligger på cirka 52 år, og at tidlig overgangsalder medfører sjeldenheten.

- 10 prosent av alle kvinner kommer tidlig i overgangsalder, som er innen de fyller 45 år. Kun 1 prosent kommer enda tidligere – før de er 40 år, og det betegnes som tidlig ovarial svikt, sier Øverlie.

Årsaken til tidlig overgangsalder kan være flere, deriblant at en er født med for få egg, er arvelig belastet, har gjennomgått strålebehandling eller fjernet begge eggstokker.

Hun legger til at det ikke har noen innvirkning på tidlig overgangsalder dersom en er født med kun èn eggstokk og èn eggleder. Det mest fremtredende symptomet på overgangsalder er hetetokter, og om lag 70-80 prosent av alle kvinner opplever dette. 15-20 prosent opplever dette i alvorlig grad, og føler at de trenger behandling.

- Overgangsalder er en naturlig, biologisk hendelse. Man må ikke ha behandling, men det finnes god behandling for kvinner som har uttalte symptomer. Hormonbehandling er en veldig enkel behandling som fungerer på de fleste, sier Øverlie.

Andre symptomer kan være nattesvette og angst. Lite østrogen er årsaken til hetetokter og nattesvette, som påvirker nattesøvnen. Dette kan videre påvirke den mentale helsen.

- Flere blir nedstemte og føler seg lite uthvilt. Mange kvinner jeg har behandlet har sagt til meg: «Jeg kjenner meg ikke selv igjen», eller «jeg klarer ikke å holde fokus», forteller Øverlie.

Anbefaler hormonbehandling

Øverlie forteller at hormonbehandling mot overgangsalder har eksistert helt siden 80-tallet, men at flere og flere kvinner velger denne behandlingen i dag, med svært gode resultater.

- Det er et økende fokus på overgangsalder, og hormonbehandling er den mest effektive behandlingen mot plager i overgangsalder. Kvinner under 40 år skal ha tilbud om behandling, understreker gynekologen.

Behandlingsmetodene en kan velge mellom er transdermal (plaster) eller peroral (tabletter) behandling. Transdermal behandling kan være gunstig for kvinner som av forskjellige grunner ikke bør bruke tabletter.

- Plasteret bidrar til at østrogenet resorberer rett inn i blodet og videre inn til organene. Tablettene går via mage, tarm og lever, og kun 5 prosent av østrogenet går inn i blodet. For at dette skal være mest effektivt må man ha høyere dose, forteller hun.

Øverlie, som har over 30 års erfaring som gynekolog, anbefaler alle som har mer enn moderate overgangsplager om å velge hormonbehandling, dersom det ikke foreligger kontraindikasjoner.

- Det er en veldig enkel og takknemlig behandling, og 99 prosent blir bra på dette, sier hun.

- Over hvor lang tid kan en ta hormonbehandling?

Man kan i prinsippet behandles av hormonpreparater så lenge en lever, sier Øverli, og legger til at legen ikke kan nekte deg hormonbehandling dersom du ønsker det.

- Men dersom du er omkring 50 år og har symptomer på overgangsalder, behøver du ikke å ta en blodprøve for å få bekreftet det. Men er du yngre enn 45 år, eller har uklare symptomer, kan det være fornuftig å få bekreftet om det dreier seg om klimakterielle plager, utdyper gynekologen.

Risikofaktorer ved hormonterapi?

Mange kvinner forbinder hormonbehandling med økt kreftfare, men dette er ikke tilfelle.

- Veldig få kvinner får kreft av hormonbehandling. Langtidsbruk øker risikoen noe, men risikoen er ikke så veldig høy, forteller Øverlie.

Hun utdyper at risikoen for brystkreft ved bruk av hormoner er avhengig av mange faktorer. Behandlingsregime, dosering, hvilken type gestagen, når behandlingen ble startet, varighet og mange individuelle faktorer hos kvinnen.

- Les pakningsvedlegget, og bruk preparatet slik det står beskrevet der, anbefaler hun.

Øverlie anbefaler også NRK-dokumentaren «Sannheten om overgangsalderen», som handler om en kvinne som opplevde sterke symptomer på overgangsalder. Da hun ikke ble hørt av legen bestemte hun seg for å filme seg selv.

- Legen ville ikke gi henne hormoner, så hun ble satt på antidepressiva. Etter fem år fikk hun truet til seg en gynekolog som ville prøve med hormoner, forteller hun engasjert.

- Poff! Med hormoner ble hun seg selv igjen, avslutter Inger Øverlie.

Vi bryr oss om ditt personvern

Vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer

Velkommen til vårt kommentarfelt

Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.