Trening etter skade:

Politisjefen trener seg tilbake etter fall

Leif A. Lier (80) har ingen planer om å forbli rullatorbruker resten av livet.

SAMSPILL: Stein Morten Lier er den personlige treneren til sin far, Leif A. Lier. Foto: Tore Fjeld
SAMSPILL: Stein Morten Lier er den personlige treneren til sin far, Leif A. Lier. Foto: Tore Fjeld Vis mer

Vi.no er både en nettavis og en Facebookside for alle som er 50+ Er du en av oss? Følg oss her, og tips oss gjerne!

(Vi.no): Trening og idrett har vært en viktig del av livet til Leif A. Lier. Som ung var han aktiv bryter og fotballspiller. Jobben i politiet, blant annet i beredskapstroppen, har også stilt krav til fysisk aktivitet. Men etter at han falt og brakk lårbeinet for noen måneder siden, er trening blitt livsviktig.

– Jeg gleder meg til hver trening. Det er helt nødvendig for at jeg skal kunne fungere i hverdagen, sier han.

Vil kaste rullatoren

Den pensjonerte politietterforskeren har nemlig ingen planer om å «sette seg til», selv om han nå har passert 80. Rullatoren er bare et midlertidig hjelpemiddel, understreker han.

MIDLERTIDIG: Inntil videre er rullatoren et greit hjelpemiddel når Leif skal forflytte seg inne på treningssenteret. Foto: Tore Fjeld
MIDLERTIDIG: Inntil videre er rullatoren et greit hjelpemiddel når Leif skal forflytte seg inne på treningssenteret. Foto: Tore Fjeld Vis mer

– Den skal kastes!

Men for å få til å gå rett og greit uten støtte, trengs målbevisst trening. Tre-fire ganger i uka møter han derfor sin personlige trener, og PT-en er ingen hvem som helst: Det er hans egen sønn, Stein Morten Lier, som har 11 års erfaring.

– Det er ingen vesentlig forskjell på å trene en eldre person, enn en som er yngre. Min jobb er å motivere og få hver enkelt til å yte sitt beste, det har ikke noe med alder å gjøre. Det mest spesielle med akkurat denne kunden er vel at han er faren min, sier Stein Morten.

Sykehusopphold og rehabilitering

Etter Leifs lårbeinsbrudd fulgte operasjon og et lengre sykehusopphold, og deretter noen uker på rehabilitering på Ryen helsehus. Men så skulle han hjem til leiligheten på Lambertseter. Der ventet rullator og kommunal fysioterapi.

RO-RO: Romaskinen er ett av de treningsapparatene Leif A. Lier liker best. Foreløpig må han nøye seg med å ro med strikker. Foto: Tore Fjeld
RO-RO: Romaskinen er ett av de treningsapparatene Leif A. Lier liker best. Foreløpig må han nøye seg med å ro med strikker. Foto: Tore Fjeld Vis mer

– Jeg er imponert over helsetjenesten, men akkurat opptreningen fungerte ikke så godt for meg. Det kom både fysioterapeut og ergoterapeut hjem til meg, men det er jo ingen apparater hjemme i leiligheten. Da jeg fortalte Stein Morten om treningsopplegget sa han at dette kunne han gjøre raskere og bedre, forteller 80-åringen.

– Men kunne du ikke bare dratt på treningssenteret og trent på egen hånd?

– Nei, det ville ikke fungert for meg. Selv om jeg har trent mye, er det noe annet å skulle trene seg opp igjen etter en skade, mener Leif.

– En personlig trener skal ha kunnskap om kroppen og vite hvilke øvelser som vil være riktige for akkurat denne personen. Det er heller ikke sikkert at du kan trene på samme måte hele livet, og spesielt ikke etter en skade, legger Stein Morten til.

For at Leif skal kunne klare seg uten rullator om en stund, må han styrke muskulaturen i beina. Knebøy er en av de faste øvelsene på programmet. Og som for de fleste eldre er balansen blitt dårligere med alderen – her har PT-en øvelser som hjelper. Den aller verste øvelsen Leif vet om er når han må stå på en myk pute og holde balansen. Kjempetungt!

Stein Morten er også like streng med faren som med de andre han er trener for.

– Det nytter ikke å lure seg unna. «Du klarer to til», sier han, og så er det bare å gjøre det, forteller Leif.

Kroppen har fått juling

Leif A. Lier er en sprek 80-åring, men han har også hatt en del skader opp gjennom livet, blant annet artrose i knærne som gjorde at han fikk kneproteser for noen år siden. Han lar ikke dette begrense seg, men tar det heller som en utfordring.

– Da jeg skulle bli sjef for beredskapstroppen i Oslo-politiet som 47-åring, satte jeg som forutsetning at jeg skulle klare de samme fysiske testene som de andre måtte gjennom. Og det klarte jeg!

– Det er altfor lett å la seg begrense av alderen, ved å si at «dette er jeg for gammel til». Det er ingen andre begrensninger enn dem du selv innfører, mener Stein Morten.

- Det er også viktig å huske at trening er ferskvare – det hjelper deg lite at du drev med idrett som ung hvis du bare sitter på sofaen nå.

Artikkelen ble første gang publisert i Pensjonistforbundets medlemsblad Pensjonisten.