Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

- Vi har en sosial ulikhet i helse som ikke nødvendigvis handler om østkant og vestkant. Mangler du digitale ferdigheter til å finne fram i helsevesenet, kan det bety at helsa blir dårligere, sier Kjell Sverre Pettersen, professor i helsekommunikasjon ved OsloMet, til Vi.no.

- Digitalisering av kommunikasjon i helsevesenet er generelt en veldig god idé, fordi tilgjengeligheten blir bedre. Men det gjelder ikke alle. Spesielt skaper digitalisering av helsetjenester store sosiale ulikheter for folk som er litt oppe i åra. Mangler du i tillegg høyere utdanning, har du ikke fått med deg alle de ferdighetene som trengs i dag for å henge med og holde deg frisk.

- Et naturlig neste skritt etter smarttelefonen

Èn av tre mangler helsekompetanse

Pettersen har ledet en kartlegging av nordmenns helsekompetanse. Undersøkelsen har hatt 6000 deltagere, og er utført av OsloMet, Høgskolen i Innlandet og Helsedirektoratet på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet.

Undersøkelsen viser blant annet at én av tre (33 prosent) har mangelfull kompetanse om helse. Over halvparten (52 prosent) har ikke nok kunnskap om hvordan de kan finne fram i helsevesenet, mens fire av ti (44 prosent) synes det er vanskelig å vurdere fordelene og ulempene ved ulike behandlinger de tilbys.

Tallene er høye, men professoren i helsekommunikasjon er ikke overrasket.

- Dette er kjente toner for oss som driver med dette. Det går to skiller i befolkningen, og det er høy alder og digital kompetanse: Er du over 65 og har mindre akademisk utdanning, sliter du gjerne mest med å forstå helseinformasjon, forklarer han.

Kommunikasjonsvanskene har to årsaker, mener han: Dels mangler mange av oss grunnleggende kunnskap om kropp og anatomi. Dels bruker mange fagfolk et språk som gjør kunnskap unødvendig komplisert og vanskelig å forstå, noe som igjen gjør mange av oss til lette bytter for ikke-vitenskapelige påstander som spres av folk vi kjenner og stoler på. Det gir grobunn for konspirasjonsteorier, noe vi har sett en del av i forbindelse med coronapandemien og vaksinene som er utviklet på rekordtid.

Nå kan du slippe helseattest

Tar tid for legen å forstå

- Det første handler gjerne om hvilken kunnskap vi har fått helt fra oppveksten og gjennom skolegangen. Hvis du ikke har en presis fornemmelse av hva som er innenfor navlen og bak brystet, er det heller ikke så lett å beskrive plagene dine. Er du litt diffus i beskrivelsen, kan det ta tid for legen å finne ut hva som egentlig feiler deg, påpeker Pettersen.

Han viser til at det også i andre land er sånn at eldre, gjerne med begrenset utdanning, ofte blir gjengangere i helsesystemet. Noen av disse havner i en vond sirkel:

– Vi føler at staten har overtatt henne

- Hvis du har en sykdomstilstand som krever riktig medisin i nøye tilmålte doser på gitte tidspunkt i løpet av døgnet, og du ender med å ta medisinen feil med den konsekvensen at den ikke virker som den skal, er det lett å konkludere med at medisinen ikke virker og legen ikke er til å stole på, skisserer professoren.

Han ser for seg en situasjon der de som i utgangspunktet har minst kunnskap om kropp og helse, også er de som får minst hjelp fordi de ikke vet hvilke symptomer de skal reagere på eller hvor de skal søke hjelp.

- Hvis du i tillegg mangler den digitale kompetansen som kreves for å finne fram i helsevesenet, er det lett å se for seg at du kan slite lenge med helseutfordringer uten å få hjelp. Og når du ikke får hjelp, blir helsa enda dårligere.

Kvinner er ti år eldre enn menn når de får disse sykdommene

Forstår mindre enn de tror

Pettersen mener at vi alle har et visst ansvar for egen helse, men at forutsetningene våre er så ulikt fordelt at ansatte i helsevesenet er helt nødt til å tilpasse kommunikasjonen etter hvem de har foran seg.

- Det har vært foreslått at leger gjør et lite intervju med pasienten for å kartlegge kunnskaps- ferdighets- og holdningsnivået for så å tilpasse kommunikasjonen sin, forteller han.

- Men når vi snakker om kommunikasjon, handler det om mer enn prat. Informasjonsbrosjyrer og innkallinger er ofte skrevet på et tungt språk. Det er for lange setninger og for mye tekst. Helsepersonell må bli klar over at pasientene sannsynligvis forstår mindre enn de selv tror, og obligatorisk skole burde styrke undervisningen i kropp og helse.

Legen mente Anne hadde angst. Viste seg å være sykdom i hjernen

Slik holder han formen ved like

Vi Pluss

Denne treningen blir viktigere med alderen

Vi Pluss