Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

«Hvor lenge kan det egentlig skure og gå før det blir uforsvarlig?»

«Hjemmesykepleien bruker ikke god nok tid hos mamma. De spør om hun ønsker morgenstell, men hun takker ofte nei. Og da går de igjen. Det er mange forskjellige pleiere innom mamma, og ofte kan det komme helt ukjente. Jeg opplever at hun føler det utrygt. Ville du likt det, om en helt fremmed skulle vaske deg nedentil? Hvor lenge kan det egentlig gå før det blir helsefarlig å ikke vaske seg?»

Artrose: 6 enkle grep som lindrer plagene

Vi Pluss

Særkullsbarn og uskiftet bo: Samtykke kan gi problemer

Vi Pluss

«De får ikke til å stelle mannen min på sykehjemmet. Jeg må komme og hjelpe til. Jeg trodde at nå som han var på sykehjem skulle jeg endelig få litt avlastning. Men jeg må fortsatt følge opp like mye, og jeg er fortsatt like sliten! Hva gjør jeg nå?»

«Pappa har demens men har også hjertesykdom. Han har viktig hjertemedisin som hjemmesykepleien hjelper han med. Han er mistenksom og skeptisk når hjemmesykepleien kommer. Noen ganger tar han medisinen sin, og andre ganger ikke. Det er mange forskjellige pleiere innom pappa.»

«Mamma bor alene hjemme og får hjelp fra hjemmesykepleien. Hun spiser så lite, og ingen av hjelperne har tid til å sitte sammen med henne. Hun har gått ned mye i vekt. Hun ønsker ikke alltid å stelle seg heller, og kan lukte ganske vondt. I tillegg sover hun mye i løpet av dagen, og vil ikke være med på det lokale dagsenteret. Mamma ønsker selv å bo hjemme, men skal hun få bestemme dette selv? Vi søsknene ser at hun hadde hatt godt av en sykehjemsplass, men kommunen mener hun er ivaretatt hjemme med hjemmesykepleien.»

Dette er historier fra demenslinjen til Nasjonalforeningen for folkehelsen. Marianne Næss, rådgiver ved demenslinjen, forteller til Vi.no at de får inn mange telefoner fra pårørende som er fortvilet over mangelfull helsehjelp til sine nærmeste.

Slipper ikke til for å hjelpe

Ofte handler det om at helsepersonell ikke slipper til for å hjelpe. De ringer på og pasienten åpner døra, men takker nei til morgenstell eller annen hjelp.

Gitte (60) sluttet i jobben, solgte huset - og kjøpte bobil

Vi Pluss

- Pårørende er fortvilet fordi de ser et tydelig behov for helsehjelp. De er også fortvilte over mangelen på kompetanse hos helsepersonell, forteller Næss.

Hvor går så grensa? Hvor lenge kan en person gå ustelt i et potensielt ustelt hus før det blir uforsvarlig? Kan helsepersonell eller pårørende bare gripe inn?

- Svaret er ikke alltid gitt, sier Næss.

- Det er ikke så lett. Skal man respektere pasientens selvbestemmelsesrett? Er det verdig? Eller blir det da uverdig dersom personen fremstår ustelt? Hvor mye kan helsepersonell forsøke å påvirke for å gi den helsehjelpen man vil uten at man trår over noen grenser? Her er det etiske utfordringer og pasient, pårørende og helsepersonell kan ha ulike verdier, sier Næss.

Levde i søppel og avføring uten å få hjelp

Ifølge Næss må vi også reflektere rundt hvem sine behov det er man. møter. Er det pasientens behov eller den pårørendes?

- Mennesker har også rett til å gjøre uheldige valg som ikke alltid er til det beste for dem. Men vi er opptatt av å hjelpe mennesker med demens til å ta gode valg for dem selv. Mange vil etter hvert i sykdomsforløpet ha behov for hjelp til å ta beslutninger enten fra pårørende eller helsepersonell, understreker Næss.

Sier ofte nei takk til dusjhjelp

- Spør du en person som har demens om han eller hun vil ha en dusj så kan vedkommende ofte si nei, sier Næss. Ifølge Næss er det i disse tilfellene viktig at helsepersonell ikke gjemmer seg bak det at pasienten er samtykkekompetent.

– Har hatt dårlig samvittighet for dem som måtte dø alene

Apati og mangel på initiativ er vanlige symptomer ved demens.

Nasjonalforeningen for folkehelsen ønsker derfor bedre kompetanse om demenssykdom i helsevesenet. I følge helse- og omsorgstjenesteloven skal alle virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester ha systemer og rutiner for kompetansehevende tiltak.

- Helsepersonell må ha kompetanse om symptomer på demens. De må vite hvordan de skal kommunisere med personer med demenssykdom. Personalgruppa må kartlegge årsaker til at de ikke får gitt helsehjelpen de skal og sette inn tiltak, sier Næss og føyer til at størsteparten av personer som har demens bor hjemme.

Glemskheten du bør ta på alvor

Viktig kommunikasjon

Selv om vurdering av samtykkekompetanse er viktig, er det ifølge Næss, enda viktigere å ha fokus på kommunikasjon med personen som har demenssykdom. Altså hvordan du skal tilnærme deg for å få gitt helsehjelpen. Å gi helsehjelp med tvang er svært inngripende for den det gjelder.

- Dyna var full av urin, men det var ikke tid til å vaske den

- Skal det gis helsehjelp med tvang så skal det være fare for vesentlig helseskade. Det er et kjempevanskelig tema for pasientens verdighet skal også bevares. Ønsker ikke pasienten dusj, men samtykker til personlig hygiene ved bruk av klut, så er det kanskje godt nok, sier Næss.

Men manglende hygiene kan i verste fall føre til at noen for eksempel utvikler sår i huden på grunn av lekkasjer. På et punkt må det kanskje gis helsehjelp med tvang.

I følge Næss er det i disse situasjonene viktig at helsepersonell vurderer hva som er forsvarlig og ikke, og at man gjør en grundig vurdering av samtykkekompetansen.

Forskning: Vitaminmangel kan føre til demens

Taper penger: Uføretabbene du ikke må gjøre

Vi Pluss

Dialog mellom helsepersonell og pårørende

Næss råder bekymrede pårørende om å ha god dialog med ansvarlig helsepersonell.

- Pårørende kan bidra med å fortelle hvordan det er lurt å snakke med personen og fortelle om livshistorien til pasienten. En grunn til at pasienten takker nei til dusjhjelp kan være at han eller hun føler seg utrygg, sier Næss.

Hun understreker at de ansatte også trenger støtte når de står i vanskelige situasjoner.

- De ansatte har behov for en reflekterende kultur rundt sine egne erfaringer og følelser, i tillegg til felles refleksjon over hvordan de skal løse utfordringer der personen med demens takker nei til helsehjelp, sier hun.