Vi.no er både en nettavis og en facebookside for alle som er 50+ Er du en av oss? Følg oss her, og tips oss gjerne!

(Vi.no): - Da jeg kjørte bil og stoppet på rødt lys, måtte jeg sette håndbrekket på for ikke å rulle av gårde, for jeg kunne duppe av når som helst. En gang sto jeg over to grønne lys før bilisten bak meg kom og banket på ruta mi og sa at det kanskje var på tide å stå opp.

Pål Stensaas ler av episoden i dag. 67-åringen fra Asker er full av selvironi, men det har ikke alltid vært slik. For 35 år siden fant legene ut hvorfor han aldri følte seg våken.

Diagnosen som ble stilt, har slitt ut to koner.

- De trodde jeg var på fylla hver dag

Pål var bare 23 år da han merket at han stadig ble usedvanlig sliten på dagtid. Han hadde høyt blodtrykk og begynte på medisiner for det, men den ekstreme trettheten på dagtid slapp aldri tak.

Over en lang periode ble han sendt inn og ut av sykehus, men alle prøver viste at han var frisk som en fisk. Likevel var han stuptrøtt hver eneste dag.

Da Pål rundet 30 år tok trettheten fullstendig overhånd: På jobben som journalist sovnet han foran tastaturet nesten daglig, og stadig oftere duppet han av bak rattet når han kjørte bil.

- Kollegene trodde jo at jeg hadde vært på fylla hver dag, utbryter Pål.

- Hun jeg var gift med da, var livredd da vi kjørte sammen på lengre turer mens jeg var sjåføren. Jeg hadde noen blåmerker på høyrearmen, kan du si.

Kona måtte stadig dunke i ham for å holde ham våken.

Annonsørinnhold

Slik finner du billigste mobilabonnement

Han sovnet flere ganger ved rattet med barna i baksetet. Heldigvis havnet de aldri i noen ulykke. Den mest dramatiske episoden skulle han oppleve mens han kjørte alene i bilen på motorveien:

- Jeg kjørte i vanlig hastighet, så ble jeg borte noen sekunder før jeg våknet av at bilen skrapet langs autovernet. Da fikk jeg meg et sjokk.

Belastende for samlivet

Dette tør vi ikke spørre legen om

Krasjet i autovernet satte en støkk i Pål, men fortsatt var han uten energi. Etter jobb lå han stort sett på sofaen. Om natten sov han urolig og snorket så mye at han og kona i lange perioder måtte sove på separate soverom.

Men de gangene de delte seng, ble kona igjen livredd - hun merket at han sluttet å puste når han sov, ofte så lenge som et helt minutt. Flere ganger trodde hun at Pål skulle dø.

Søvnproblemet tæret da også på relasjonen.

- Jeg har vært gift to ganger og skilt meg begge gangene. Følgene av søvnproblemene har nok vært belastende for partnerne mine, sier han.

70 pustestans i timen

Her er de nye folkesykdommene

Pål henvendte seg til fastlegen igjen, og legen mistenkte da at problemene skyldtes søvnapné. Dermed ble Pål henvist til søvnspesialist ved Ullevål sykehus for utredning. Her ble han overvåket mens han sov.

- Legene fastslo at jeg hadde 70 pustestans i timen mens jeg sov, forteller 67-åringen.

Spesialistene bekreftet fastlegens mistanke: Pål lider av søvnapné. Sykdommen gjør at svelget klapper sammen under søvn - og du slutter å puste.

Ifølge Ståle Pallesen, professor og søvnekspert ved Universitetet i Bergen, er godt voksne og eldre mer utsatt for søvnapné enn yngre:

- En av grunnene er overvekt – og vi vet at overvekt er en risikofaktor når man eldes i og med at man da legger lettere på seg, sier Pallesen til Vi.no.

Kvise var kreft

Søvnapné er den eneste dødelige søvnsykdommen, men seksjonsoverlege Sverre Lehmann ved Haukeland universitetssykehus har til gode å se pasienter dø akutt av pustestoppen.

- Beskyttelsesmekanismene begynner å fungere i en pustestopp ved at hjernen våkner til under søvn, får musklene som åpner svelget til å virke bedre, og da får man puste igjen, har Lehmann tidligere uttalt til Vi.no.

Det er følgesykdommene som er det farligste med søvnapné.

- Når du ikke får oksygen ned i lungene, får du et berg- og dalbanenivå på surstoffinnholdet i blodet. Dette gjør at du får en slags betennelsesreaksjon i kroppen. Blodårene trekker seg sammen, og det blir skilt ut ulike stresshormoner, blant annet, opplyser Lehmann.

Konsekvenser kan blant annet være høyt blodtrykk, økt risiko for hjerneslag og hjerte- og karsykdommer.

Maske ble redningen

Legene forsøkte å hjelpe Pål ved å operere. Drøvel samt bløtvev i ganen ble fjernet for å få friere luftveier. Dessverre hadde ikke operasjonen noen effekt, og etter tre år var apnéproblemet like alvorlig som før operasjonen.

Neste steg på veien var en såkalt CPAP-maskin med maske. Den første typen fungerte dårlig og gav Pål halsbetennelse annenhver uke, forteller han. Han fikk så en ny CPAP-maskin med fuktkammer, den gjorde susen. Den bruker han nå, hver eneste natt.

- Jeg må ha den med meg over alt, og jeg våkner opplagt hver morgen. Man må betrakte den som sin beste kamerat, sier Pål.

Det kan være uvant å sove med masken på, men å ligge på siden gjør det litt enklere, synes han. Masken har gitt ham en ny hverdag.

- Jeg har fem barn og tre barnebarn. Nå har jeg energi til å være sammen med dem så ofte jeg kan.

Ereksjonssvikt? «Ølmagen» kan ha skylda