DUPPET AV PÅ JOBB: - Kollegene trodde jo at jeg hadde vært på fylla hver dag, sier Pål. Foto: Linnea Hotvedt Stensaas.
DUPPET AV PÅ JOBB: - Kollegene trodde jo at jeg hadde vært på fylla hver dag, sier Pål. Foto: Linnea Hotvedt Stensaas. Vis mer

Søvnapné

Pål (67) sluttet å puste 70 ganger i timen

Hadde den eneste søvnsykdommen som kan være dødelig hvis den ikke behandles.

Publisert

Vi.no er både en nettavis og en facebookside for alle som er 50+ Er du en av oss? Følg oss her, og tips oss gjerne!

(Vi.no): - Da jeg kjørte bil og stoppet på rødt lys, måtte jeg sette håndbrekket på for ikke å rulle av gårde, for jeg kunne duppe av når som helst. En gang sto jeg over to grønne lys før bilisten bak meg kom og banket på ruta mi og sa at det kanskje var på tide å stå opp.

Søvnapné

Søvnsykdommen deles inn i to ulike typer diagnoser: Obstruktiv søvnapné (OSA): OSA forekommer hos 1 av 6 voksne personer i Norge. Personer med OSA er vanligvis også snorkere. Snorkelyden fremkommer ved vibrasjon av bløtvev i svelget, som for eksempel drøvel og ganebuer. Sentral søvnapné (CSA): Ved CSA forløper pustestopp-episodene uten at pasienten gjør forsøk på å trekke pusten. Årsaken sitter vanligvis i de områdene av sentralnervesystemet som regulerer pusterytmen. Ifølge Lommelegen.no er det mange risikofaktorer og årsaker til søvnapné. Noen av de vanligste er: Høy alder Mann Overvekt med en BMI over 25 Fysiske avvik i bløtvev i den øvre luftveien eller ansiktet og kraniet, generelt. Man har også en høyere risiko hvis andre familiemedlemmer lider av samme sykdom, særlig mor, far eller søsken.

Pål Stensaas ler av episoden i dag. 67-åringen fra Asker er full av selvironi, men det har ikke alltid vært slik. For 35 år siden fant legene ut hvorfor han aldri følte seg våken.

Diagnosen som ble stilt, har slitt ut to koner.

- De trodde jeg var på fylla hver dag

Pål var bare 23 år da han merket at han stadig ble usedvanlig sliten på dagtid. Han hadde høyt blodtrykk og begynte på medisiner for det, men den ekstreme trettheten på dagtid slapp aldri tak.

Over en lang periode ble han sendt inn og ut av sykehus, men alle prøver viste at han var frisk som en fisk. Likevel var han stuptrøtt hver eneste dag.

Da Pål rundet 30 år tok trettheten fullstendig overhånd: På jobben som journalist sovnet han foran tastaturet nesten daglig, og stadig oftere duppet han av bak rattet når han kjørte bil.

- Kollegene trodde jo at jeg hadde vært på fylla hver dag, utbryter Pål.

- Hun jeg var gift med da, var livredd da vi kjørte sammen på lengre turer mens jeg var sjåføren. Jeg hadde noen blåmerker på høyrearmen, kan du si.

Kona måtte stadig dunke i ham for å holde ham våken.

Han sovnet flere ganger ved rattet med barna i baksetet. Heldigvis havnet de aldri i noen ulykke. Den mest dramatiske episoden skulle han oppleve mens han kjørte alene i bilen på motorveien:

- Jeg kjørte i vanlig hastighet, så ble jeg borte noen sekunder før jeg våknet av at bilen skrapet langs autovernet. Da fikk jeg meg et sjokk.

Belastende for samlivet

Krasjet i autovernet satte en støkk i Pål, men fortsatt var han uten energi. Etter jobb lå han stort sett på sofaen. Om natten sov han urolig og snorket så mye at han og kona i lange perioder måtte sove på separate soverom.

Men de gangene de delte seng, ble kona igjen livredd - hun merket at han sluttet å puste når han sov, ofte så lenge som et helt minutt. Flere ganger trodde hun at Pål skulle dø.

Søvnproblemet tæret da også på relasjonen.

- Jeg har vært gift to ganger og skilt meg begge gangene. Følgene av søvnproblemene har nok vært belastende for partnerne mine, sier han.

70 pustestans i timen

Pål henvendte seg til fastlegen igjen, og legen mistenkte da at problemene skyldtes søvnapné. Dermed ble Pål henvist til søvnspesialist ved Ullevål sykehus for utredning. Her ble han overvåket mens han sov.

- Legene fastslo at jeg hadde 70 pustestans i timen mens jeg sov, forteller 67-åringen.

Spesialistene bekreftet fastlegens mistanke: Pål lider av søvnapné. Sykdommen gjør at svelget klapper sammen under søvn - og du slutter å puste.

Ifølge Ståle Pallesen, professor og søvnekspert ved Universitetet i Bergen, er godt voksne og eldre mer utsatt for søvnapné enn yngre:

- En av grunnene er overvekt – og vi vet at overvekt er en risikofaktor når man eldes i og med at man da legger lettere på seg, sier Pallesen til Vi.no.

Søvnapné er den eneste dødelige søvnsykdommen, men seksjonsoverlege Sverre Lehmann ved Haukeland universitetssykehus har til gode å se pasienter dø akutt av pustestoppen.

- Beskyttelsesmekanismene begynner å fungere i en pustestopp ved at hjernen våkner til under søvn, får musklene som åpner svelget til å virke bedre, og da får man puste igjen, har Lehmann tidligere uttalt til Vi.no.

Det er følgesykdommene som er det farligste med søvnapné.

PUSTESTOPP: Myk gane og drøvel forhindrer fri pust, og forårsaker pustestopp i flere sekunder. Dette er søvnapne. Foto: NTB Scanpix.
PUSTESTOPP: Myk gane og drøvel forhindrer fri pust, og forårsaker pustestopp i flere sekunder. Dette er søvnapne. Foto: NTB Scanpix. Vis mer

- Når du ikke får oksygen ned i lungene, får du et berg- og dalbanenivå på surstoffinnholdet i blodet. Dette gjør at du får en slags betennelsesreaksjon i kroppen. Blodårene trekker seg sammen, og det blir skilt ut ulike stresshormoner, blant annet, opplyser Lehmann.

Konsekvenser kan blant annet være høyt blodtrykk, økt risiko for hjerneslag og hjerte- og karsykdommer.

Maske ble redningen

Legene forsøkte å hjelpe Pål ved å operere. Drøvel samt bløtvev i ganen ble fjernet for å få friere luftveier. Dessverre hadde ikke operasjonen noen effekt, og etter tre år var apnéproblemet like alvorlig som før operasjonen.

CPAP-MASKIN: Denne maskinen hjelper Pål Stensaas med å sove hver natt. Foto: Linnea Hotvedt Stensaas.
CPAP-MASKIN: Denne maskinen hjelper Pål Stensaas med å sove hver natt. Foto: Linnea Hotvedt Stensaas. Vis mer

Neste steg på veien var en såkalt CPAP-maskin med maske. Den første typen fungerte dårlig og gav Pål halsbetennelse annenhver uke, forteller han. Han fikk så en ny CPAP-maskin med fuktkammer, den gjorde susen. Den bruker han nå, hver eneste natt.

- Jeg må ha den med meg over alt, og jeg våkner opplagt hver morgen. Man må betrakte den som sin beste kamerat, sier Pål.

Det kan være uvant å sove med masken på, men å ligge på siden gjør det litt enklere, synes han. Masken har gitt ham en ny hverdag.

- Jeg har fem barn og tre barnebarn. Nå har jeg energi til å være sammen med dem så ofte jeg kan.

Behandling og prognose

Behandling avhenger av graden av plager:

  • Noen trenger bare en skinne, en tannbøyle som holder underkjeven framme mens man sover.
  • Andre trenger CPAP-behandling som er en bærbar kompressor tilknyttet en maske som går over munnen og/eller nesen. Kompressoren lager et lufttrykk som holder luftveiene åpne.
  • Noen pasienter trenger kirurgiske inngrep, mange må også gå ned i vekt som en del av behandlingen.

Prognose:

  • Søvnapné er en kronisk og livslang sykdom som trenger langvarig oppsyn, ofte av flere spesialister og fastleger.
  • Målet med behandling er å redusere apné-episoder, og holde blodoksygennivået normalt hele natten.
  • Ubehandlet kan søvnapné føre til nedsatt mentaltilstand, økt risiko for bilulykker når man er trøtt, ulykker av samme grunn, men også metabolsk syndrom, diabetes, hjerte-kar sykdommer, leverproblemer og økt risiko for tidlig død.
  • Behandlet søvnapné har en god prognose for et normalt livsløp, men uten behandling er dødeligheten hos de som har alvorlig søvnapné, definert som over 30 apnéepisoder per time, 2-3 ganger høyere enn folk uten søvnapné.

Kilde: Lommelegen.no

Vi bryr oss om ditt personvern

vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Velkommen til vårt kommentarfelt

Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.