Overlege slår alarm: Opplever at hudpleiere behandler kreft uten å vite det

21 pasienter har fått erstatning etter stråleskader ved laserbehandling på hudpleieklinikker.

<strong>MANGELFULL KUNNSKAP:</strong> Hudleger får inn pasienter med stråleskader fra hudpleieklinikker som aldri rapporteres til Direktoratet for strålevern. - Det er veldig vanskelig for en pasient eller kunde å avdekke mangelfull kunnskap hos behandler, påpeker Karim Sayed, en av initiativtakerne bak Norfem, Norsk forening for kvalitet i estetisk medisin. Illustrasjonsfoto: Shutterstock/NTB Scanpix
MANGELFULL KUNNSKAP: Hudleger får inn pasienter med stråleskader fra hudpleieklinikker som aldri rapporteres til Direktoratet for strålevern. - Det er veldig vanskelig for en pasient eller kunde å avdekke mangelfull kunnskap hos behandler, påpeker Karim Sayed, en av initiativtakerne bak Norfem, Norsk forening for kvalitet i estetisk medisin. Illustrasjonsfoto: Shutterstock/NTB Scanpix Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

- Det som bekymrer meg mest, er at de ikke har kompetanse til å vurdere hudforandringer. En hudlege bruker minst seks og et halvt år på spesialisering etter endt medisinstudie på seks år, og likevel hender det at vi tar feil. Går du til en klinikk uten spesialkompetanse på hud for å laserbehandle det du tror er pigmentforandringer eller føflekker, kan du i realiteten fjerne det synlige tegnet på hudkreft eller melanom uten at kreften nødvendigvis behandles eller forsvinner, advarer hudlege Jon Gottfred Andersen.

Han er overlege ved Stavanger universitetssykehus og jobber i tillegg ved en privat klinikk. Andersen holder også kurs for norske hudleger i bruk av laser til behandling av ulike hudplager og -sykdommer, og det er spesielt laserbruken ved kosmetiske klinikker han er bekymret for. Han mener at det kosmetiske markedet i Norge er for dårlig fulgt opp og for dårlig regulert.

- Hver eneste måned får jeg inn pasienter på sykehuset som har fått laserbehandling for hudforandringer på kosmetiske klinikker når de burde ha blitt vurdert av hudlege, sier han.

Sår kan være kreft

- Seinest i forrige uke fikk jeg en pasient som var henvist av fastlegen. Hun hadde oppsøkt laserklinikk i stedet for lege for å få fjernet et synlig blodkar. Det viste seg å være basalcellekarsinom som da ble behandlet senere og med større kirurgi enn det som ville vært nødvendig om det hadde blitt oppdaget tidligere.

Basalcellekarsinom, eller basalcellekreft, er den aller vanligste formen for hudkreft. Ofte viser den seg som et sår som ikke gror. Du kan lese mer om kreftformen som ofte oversees i lenken under:

Vi.no har skrevet flere artikler om det økende tilbudet av stadig nye behandlinger innenfor kosmetisk hudpleie og alternativer til kirurgi. Blant annet er det ingen kompetansekrav for å sette fillere for å fjerne rynker og forstørre lepper.

Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) har behandlet 29 klager på laserbehandling i privat helsetjeneste siden 2009. 21 av dem endte med erstatning. I gjennomsnitt har hver klager fått utbetalt kroner 80 000, totalt er det blitt tilkjent 1,7 millioner kroner i pasientskadeerstatning etter laserbehandling på private klinikker.

- Sakene der pasientene fikk medhold dreier seg i hovedsak om at laserbehandlingen har vært for kraftig og at journalføringen har vært mangelfull, sier kommunikasjonssjef Øystein Solvang i NPE til Vi.no.

- De fleste fikk behandling for sprengte blodkar, rynker og pigmentflekker i ansiktet. Følgene av feilbehandlingen var brannskade, arr og ujevn pigmentering.

- Regelverket klarer ikke å følge med

Hudlege Jon Gottfred Andersen viser til at veksten i bransjen har vært enorm de siste årene, og at klinikkene selv reklamerer med at de tilbyr laserbehandling for fjerning av pigmentflekker, hår og føflekker. Myndighetenes krav til klinikker som tilbyr laserbehandling, er at en lege står som ansvarlig behandler og er tilgjengelig for konsultasjoner.

- Legen kan være inntil en time unna, ifølge forskriftene. Dermed er det mange behandlere, sikkert flinke og absolutt velmenende terapeuter, som sitter for seg selv med en lasermaskin som i praksis kan gjøre større skade enn om du skjærer i en pasient med skalpell, sier overlegen.

Han mener behandlinger innenfor skjønnhetsbransjen utvikler seg i så stor fart at regelverket ikke klarer å følge med. Han viser til danske myndigheter, som registrerer og fører tilsyn med behandlere gjennom Styrelsen for patientsikkerhed. I Norge finnes ikke et tilsvarende register.

- Slik det norske regelverket er utformet i dag, kan i praksis alle klinikker som har helsepersonell tilknyttet, tilby laserbehandling. Og for å kunne kalle deg helsepersonell, kreves det at du er registrert i norsk helsepersonellregister. Det betyr at både psykologer, helsesekretærer, bioingeniører og optikere kan tilby kosmetisk laserbehandling, sier han.

Andersen mener regelverket for laserbruk burde strammes inn.

- Distributørene av laserapparatene gir god teknisk opplæring, men det er ikke det tekniske som er vanskelig. Tankekorset er at en farmasøyt ikke har lov til å fjerne en føflekk kirurgisk, men har lov å bruke laser med høy energi som i praksis kan gå ukontrollert dypere enn en skalpell. Markedet vokser enormt fort, jeg er på mange måter blitt sjokkert over omfanget. Jeg lurer på om de som tilbyr dette vet nok til å forstå hvor store mangler kompetansen deres har?

- Skjønner hva han sier

All behandling med laser og IPL (Intens Pulserende Lys, av noen salonger upresist kalt laserbehandling), reguleres av strålevernforskriften. Her likestilles medisinsk og kosmetisk behandling. Det vil si at regelverket er det samme, uavhengig av hvilken behandling som utføres og om den som bruker apparatet er lege eller annet helsepersonell. Det er tre krav til ansvarlig lege ved bruk av laser og IPL som kan utledes fra strålevernforskriften: Prosedyren skal være riktig, pasienter skal forhåndsundersøkes av lege hvis det er mistenkelige hudforandringer, og en lege skal være tilgjengelig innen en time hvis det skulle oppstå noe akutt.

- I tilleggsbestemmelser om opplæring i Helsepersonelloven stilles det krav til at du skal kunne det du gjør, sier Terje Christensen, forsker ved Direktoratet for strålevern og atomberedskap sin avdeling for strålevern og måletjenester.

Han er langt på vei enig i kritikken fra overlegen i Stavanger:

- Jeg skjønner hva han sier. Vi ser også at kompetansen på dette feltet som har med stråling på mennesker å gjøre, ikke er veldig godt utbredt hos leger eller annet helsepersonell, konstaterer han.

- Jeg tror standarden varierer en del, vi snakker om veldig mange små virksomheter her. Jeg har sett groteske eksempler på feilbruk, laser som skal brukes til hårfjerning er for eksempel blitt brukt til å fjerne tatoveringer. Det kan gi store skader. Apparatene utvikles spesifikt til sitt bruk og det kreves en masse kompetanse for å bruke dem forsvarlig. Det er ikke bare å gå over fra hudkrem til laser over natta.

Christensen anslår at det finnes 320 laser- og IPL-apparater fordelt i kosmetiske salonger i Norge. Noen salonger kan ha flere apparater. I fjor utførte DSA tilsyn ved fire av dem: To hadde ingen avvik, én hadde avvik og noen anmerkninger og rettet opp samtlige, mens én valgte å slutte å tilby laserbehandling da de ble gjort oppmerksom på gjeldende regelverk.

- Vi vet ikke om alle som tilbyr laserbehandling er godt nok kjent med regelverket. Vi vet for eksempel at det er en underrapportering av skader, konstaterer forskeren.

- Klinikkene har en klar plikt etter strålevernforskriften om å melde skader og overdosering av stråling innen tre dager, men her tror vi det er store mørketall. Vi hører fra leger som får inn pasienter med stråleskader etter behandling på kosmetiske klinikker, men vi får sjelden eller aldri meldinger fra klinikkene og har dermed store problemer med å følge opp feilene som blir begått.

Bransjen etterlyser strengere regler

- Markedet er litt uregulert foreløpig. Det er nytt, har vokst fort og det er sikkert vanskelig for myndighetene å holde tritt, sier Karim Sayed. Han er er en av initiativtakerne bak Norfem, Norsk forening for kvalitet i estetisk medisin.

Selv er han utdannet allmennlege, og jobber som medisinsk ansvarlig på Senzie Akademiet i tillegg til at han underviser kosmetisk sykepleierstudenter i laser- og IPL-behandlinger ved Universitetet i Sørøst-Norge.

- Jeg tror mange ikke er obs på hvilket regelverk som gjelder. Det er nok deler av bransjen i dag som opererer litt på siden av lovverket, mener Sayed.

Legen fjerner selv aldri det han kaller pigmenterte lesjoner - flekker eller utvekster som har annen farge enn huden rundt, som føflekker. I stedet henviser han til hudspesialist.

- Jeg ser noen ganger med skrekk og gru bilder på Instagram, der en klinikk har fjernet en pigmentert lesjon og jeg tenker at «dette hadde jeg aldri verden turt», medgir han.

- Jeg har ikke alltid kompetansen til å kunne vurdere om det bare er en pigmentflekk som har kommet på grunn av sol, skade eller aldring, eller om det er en forandring som kan være begynnende kreftsykdom.

Sayed mener at enkelte behandlere kan ha så mangelfull kompetanse og erfaring at de ikke selv ser sine egne begrensninger. En rapport fra Forbrukerrådet har blant annet avdekket at kosmetiske behandlere ikke gir tilstrekkelig opplysninger om mulige bivirkninger ved behandling.

- Vi lever i et samfunn med høy tillit til at folk vet hva de driver med. Når noen fremstår som at de kan noe, tror vi på det. Men det er veldig vanskelig for en pasient eller kunde å avdekke mangelfull kunnskap hos behandler, påpeker Sayed.

Vi bryr oss om ditt personvern

vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer