Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.
Det er høstlig i lufta, det lukter jord og roser. Skulpturhagen til Nina Elin Stråtveit (49) er et av hennes mange kunstprosjekter. Materialene hun jobber med, er alt fra jord og roser til oljebasert leire, avstøpninger og akryl på lerret.
Kunsten har alltid drevet henne, skapertrangen er som et indre kraftverk. Nina kaller seg gjerne en følsom kunstnersjel, og blir lattermild når hun beskriver den stereotypiske kunstneren, hun synes hun er en av dem. Ekstremt drevet og i perioder mentalt ustabil.
– For å være kreativ må jeg ned i følelsesregisteret, må tørre å kjenne på det triste. Samtidig kjennes det som at kunsten er med og holder meg stabilt i vater. Selv i tunge perioder har jeg alltid visst at det er en vei ut igjen, opp i lyset, sier hun.

Mindre seksuell lyst: Overraskes over behandlingen legen foreslår
Lukket gruppe
Men så kom overgangsalderen, og ikke ante Nina at den også kunne ha depresjon og angst med på lasset. Angsten satte seg som en klo i brystet. Det var brutalt, dro henne ned. Angstanfallene var overveldende, satte henne helt ut av spill. Hun ble deprimert. Alt som tidligere hadde drevet henne, kjentes uendelig langt unna, helt utenfor rekkevidde.
– Det tok litt tid før jeg fant ut at det skyldtes hormonendringene i kroppen, at det rett og slett var overgangsalderen det handlet om. At vi snakker så lite om hva som skjer i overgangsalderen, gjør det vanskelig å vite. Vi spøker om svettetokter, men det stopper liksom der.
Hun tror at vi, både personlig og kollektivt, hadde hatt nytte av mer kunnskap om det som skjer i denne livsfasen. Det skjer tross alt alle kvinner.
– Det eneste jeg fant på nettet om temaet, var en lukket gruppe på Facebook. Der er vi en gjeng som deler erfaringer og støtter hverandre. Men det sier jo ganske mye når erfaringsutvekslingene må skje i en lukket gruppe. Tenk om vi heller våget å snakke sammen?

- Vi må snakke om senior-sex og tørre slimhinner
Flere plager
Nina har også hatt problemer med kraftige blødninger og urin-inkontinens. Begge disse plagene har hun fått behandling for. Hun går på medisiner mot inkontinens, og en enkel operasjon (dagkirurgi) har gjort slutt på de voldsomme blødningene. Det gjorde livet så mye lettere.
– Mange tror inkontinens er noe bare gamle folk får. At det også kan være en del av overgangsalderen, er kanskje ikke så kjent. Få vil snakke om det, det er nok mye her som fortsatt er tabu. Jeg har derimot vært åpen og har pratet om det hele tiden.
I den perioden hun gikk på toalettet hvert femte minutt, innrømmer hun at hun følte seg gammel. Men kanskje var det mest fordi hun møtte så mange som sa slike plager hører til aldersgruppen 80 pluss.
– Faktisk har jeg aldri kjent på noen sorg eller tristhet når det gjelder overgangsalderen i seg selv. Det fint å være snart 50 år. Jeg drømmer ikke om å være 35 igjen.

Overgangsalderen: Vil ha kortere arbeidstid
Gode rutiner
Nina har hatt god nytte av å gå i terapi, psykologen har vært viktig de siste to årene. Ett av rådene hun fikk, var å skaffe seg gode rutiner i hverdagen. Gå minst 40 minutter hver dag, uansett vær. Det er blitt mange turer til fjells. Hun la om døgnrytmen, gjorde dagene mer rutinepregede enn før. I kreative perioder kunne hun tidligere finne på å jobbe hele nettene. Det var ikke uvanlig å se Nina ute på trappa i halv fem-tida på morgenen med en kopp te. Fortsatt i fullt driv, kun med en liten pause før hun gikk inn igjen i verkstedet sitt.
Nå er det slutt på natterangling, rutinene gjør livet bedre. Sakte, men sikkert har gleden kommet tilbake, og med den lysten til å jobbe. Hun kjenner seg endelig i driv.

- Kvinner tenker for lite på egen helse

Har møtt veggen
Selv om depresjonen og angsten som kom i overgangsalderen kjentes som noe nytt, har Nina vært gjennom tunge perioder før også. Da hun for 20 år siden møtte veggen, var det en ekstremt arbeidskrevende periode som hadde tappet henne helt for krefter. Hun pendlet til Stavanger, studerte kunst, gikk på gründerskole, bygde opp egen virksomhet, hadde hundre baller i lufta. Helt til det smalt. Det kjentes som om noen slo av lysbryteren. Det føltes som om kroppen kortsluttet.
Hun brukte to år på å komme tilbake. En del av prosessen handlet om å slutte å jage det perfekte, om å være fornøyd med den en er og det en gjør. Lenge hadde hun hatt en idé om at skikkelig kunstner kunne hun ikke bli uten å ha studert i Oslo eller Bergen. Men der kom hun ikke inn, så det ble Stavanger i stedet. De første årene jobbet hun med haute couture, kunstklær i silke og ull. Hun formet kjolene direkte på bysten, det var nesten som å lage en skulptur. Overgangen til keramikk var derfor ikke så stor som den kan høres ut. Til skulpturhagen har hun laget to store verk i blyglass.
– Jeg vet ikke hvorfor jeg var så opptatt av å studere de rette stedene. Jeg ønsket kanskje et bevis på at jeg var god nok? Men så skjedde det noe en dag hun var innom en journalist som skulle intervjue henne på lokal-tv. I gangen hadde han et maleri på veggen som Nina ble helt bergtatt av. Hun spurte hvem som hadde malt det, han fortalte det var faren.
– Og så stilte jeg verdens dummeste spørsmål, hvor studerte han da? Jeg ble helt flau over at jeg kunne si noe sånn, for jeg trodde jeg hadde kommet over ideen om at de papirene betydde noe. Svaret hans glemmer jeg aldri: «Faren min ble født med det, han!»
Han var altså god nok som han var.
– Det er mye god psykisk helse i å slutte å jage det perfekte og i stedet være fornøyd med det en er og har. Ingen har satt så fine ord på alt dette som Per Fuggeli. Livsvisdommen han delte, har betydd mye for meg, både før og nå gjennom denne tunge tiden, sier Nina.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.