Pasientskadeerstatning

Operasjon ga nerveskade - får ikke erstatning

I sin dom fra desember 2022 slår Høyesterett fast at skaden som oppsto under operasjon for inkontinens, ikke gir grunnlag for kvinnen til å få pasientskadeerstatning.

ERSTATNING? Behandling som kvinnen fikk for sine inkontinens-problemer, var vellykket. Men operasjonen påførte kvinnen en nerveskade i låret. Har hun rett på pasientskadeerstatning? Illustrasjonsfoto: NTB
ERSTATNING? Behandling som kvinnen fikk for sine inkontinens-problemer, var vellykket. Men operasjonen påførte kvinnen en nerveskade i låret. Har hun rett på pasientskadeerstatning? Illustrasjonsfoto: NTB Vis mer
Publisert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Generelt er det tre vilkår som må være oppfylt for at du skal kunne få pasientskadeerstatning: Skaden må skyldes svikt i behandlingen, den må ha ført til et økonomisk tap på minst 10 000 kroner - eller du må ha blitt påført en varig og betydelig medisinsk invaliditet på minst 15 prosent, og sist, men ikke minst: Skaden må ikke være for gammel. Hovedregelen er at et krav er foreldet etter tre år, skriver Helsenorge.

Men hva om behandlingen du har fått i utgangspunktet er vellykket for det problemet du hadde - men det oppstår en annen skade i forbindelse med behandlingen?

Det trenger ikke å være nok til å få pasientskadeerstatning, viser denne dommen fra Høyesterett.

Fikk skade under operasjon

Det var da en kvinne tidlig i 40-årene ble operert for plagsom urininkontinens, at hun etter operasjonen fikk en nerveskade som medfører kroniske smerter, meralgia parestetica. Dette er en smertelidelse på forsiden og utsiden av låret som følge av klem eller strekk i en nerve i lyskebåndet. Skaden oppsto sannsynligvis da kvinnen lå i gynekologisk leie under operasjonen. Kvinnen ble dessuten 60 prosent ufør på grunn av skaden.

Kvinnen søkte om pasientskadeerstatning for skaden men fikk avslag, deretter og hos pasientskadenemnda. Så gikk saken til tingretten, der kvinnen fikk medhold på erstatning. Derimot har først lagmannsretten, og nå også Høyesterett, slått fast at kvinnen ikke har krav på pasientskadeerstatning.

Partene er enige om at det foreligger en pasientskade i lovens forstand, og at det er årsakssammenheng mellom skaden og operasjonen. Spørsmålet for Høyesterett, skriver de om vedtaket, er om det foreligger ansvarsgrunnlag for erstatning.

Søkte erstatning etter unntaksbestemmelse

Da kvinnen ble operert, ble hun også kurert for inkontinensplagene, men søkte om pasientskadeerstatning for skaden hun ble påført under operasjonen. Høyesterett skriver at kvinnen fremsatte krav om erstatning etter pasientskadeloven paragraf 2 tredje ledd, som i unntakstilfeller gir rett til erstatning selv om det ikke foreligger noen svikt ved den medisinske behandlingen.

Retten til erstatning beror på en helhetsvurdering hvor det særlig legges vekt på viktigheten av inngrepet, risikoen for skade og skadens omfang.

Ifølge Høyesterett hadde pasientskaden medført en medisinsk invaliditet som var mindre enn 35 prosent, et nivå som kan legges til grunn som et veiledende minstenivå for at erstatning skal være aktuelt, men likevel slik at dette bare er et element i en helhetsvurdering.

De viser dessuten til den faste praksisen som er gjort gjeldende i Pasientskadenemnda, der de skriver at en pasientskade normalt sett må ha en en viss størrelse før det overhodet er grunnlag for å vurdere skaden etter unntaksbestemmelsen, og at det kun helt unntaksvis vil være grunnlag for å diskutere unntaksbestemmelsen når pasientskaden er lavere enn 35-44 prosent. Unntaksbestemmelsen er utgangspunktet for kvinnens søknad om pasientskadeerstatning, som altså var lavere enn 35 prosent.

Var skaden særlig uventet?

Så tar Høyesterett for seg spørsmålet om risikoen for nerveskade med alvorlige konsekvenser som følge av operasjonen var «særlig uventet», slik loven sier.

Høyesterett skriver i vedtaket at vurderingen av dette må knyttes til risikoen for nerveskade med alvorlige konsekvenser som følge av operasjonen. De skriver at i lys av inngrepets relativt korte varighet var også denne risikoen lav – på «promillenivå». Praksis tilsier imidlertid at listen for å anse en skade som «særlig uventet», ligger høyt, og de anser dette som et grensetilfelle. Og at dette ikke er et selvstendig vilkår, men et moment i en helhetsvurdering, der man kan konstatere at det iallfall ikke mangler mye på at skaden må anses å oppfylle dette kriteriet.

Veiledende for andre avgjørelser

Likevel avslår Høyesterett at kvinnen har rett på pasienskadeerstatning. For selv om det i helhetsvurderingen taler for ansvar at det ikke mangler mye på at skaden må anses som uventet, legger Høyesterett større vekt på at skaden ikke er blant de største enn på at risikoen for skaden var lav.

Avgjørelsen gir særlig veiledning om betydningen av medisinsk invaliditetsgrad og vurderingen av risikoen for skade ved avgjørelsen av om det er grunnlag for pasientskadeerstatning i saker der det ikke foreligger svikt ved behandlingen. Her kan du lese hele vedtaket til Høyesterett.

Vi bryr oss om ditt personvern

Vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer

Velkommen til vårt kommentarfelt

Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.