Forlenget levealder

Ole Martin (34) skal fryses ned når han dør

– Jeg vil heller flykte enn å bli værende, når det å bli værende innebærer at jeg vil dø.

VIL FORLENGE LIVET: Filosof Ole Martin Moen har planen klar - han skal fryses ned når han dør, i håp om å kunne vekkes til live igjen. Foto: Ellen Lande Gossner / Morgenbladet.
VIL FORLENGE LIVET: Filosof Ole Martin Moen har planen klar - han skal fryses ned når han dør, i håp om å kunne vekkes til live igjen. Foto: Ellen Lande Gossner / Morgenbladet. Vis mer

Vi.no er både en nettavis og en Facebookgruppe for alle som er 50+ Er du en av oss? Følg oss her, og tips oss gjerne!

(Vi.no): Vi lever lengre, og for første gang i Norge er det over 1000 som er over 100 år.

Men forskere verden rundt utfordrer stadig tanken om hvor lenge mennesker faktisk kan holdes i live.

Den britiske forskeren Aubrey de Grey mener for eksempel at det første mennesket som vil bli 1000 år gammel, allerede er født. de Grey mener at kroppen er som en maskin eller en bil; hvis du bytter ut gamle deler, så vil den fungere som normalt igjen.

I Norge er Ole Martin Moen (34) en av dem som håper å kunne utsette døden.

For når han dør, er det allerede bestemt at han skal fryses ned.

Kroppen skal sendes til USA

Ole Martin Moen er forsker ved institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk ved Universitetet i Oslo.

Han forteller til Vi.no at han ønsker å leve lengre, hvis det er mulig.

Moen har tidligere uttalt til tv2.no at han har inngått en preserveringsavtale med den amerikanske livsforlengelsesforeningen Alcore. Avtalen går ut på at når han dør, skal han fryses ned, såkalt kryonikk. Deretter skal han vekkes til live, hvis teknologien gjør det mulig, skriver tv2.no.

I dag har han på seg et armbånd med informasjon om at når han dør, skal han holdes kald, og injiseres med heparin som motvirker koagulering av blodet. Foreningen Alcor skal kontaktes og så sendes han til USA.

– Det er ikke så veldig annerledes enn å ønske å gjenopplives ved hjertestans, sier 34-åringen til Vi.no.

Slik fungerer det

Det hele startet da Moen var gjesteforsker ved Universitetet i Oxford i 2011. Der hadde han to kolleger, en nevroviter og en fagfilosof, som hadde avtaler om å fryses ned når de dør.

– Jeg tenkte først at det er et helt vanvittig forslag, men når jeg fikk tenkt meg om, ble det klart at de hadde gode poenger, sier han.

Dette har han skrevet mer om i sin artikkel publisert i fagtidsskriftet Journal of Medical Ethics.

Så hvordan foregår en slik nedfrysingsprosess?

Moen forklarer at det i grove trekk skjer på samme måte som når mindre typer biologisk materiale, slik som sædceller, eggceller eller vev, fryses ned.

– Vannet blandes med frostvæske slik at det, i stedet for å fryse til is når det kommer under null grader, blir gradvis mer tungtflytende og til slutt hardt som glass, forteller han.

I sin artikkel vedgår Ole Martin Moen samtidig at skader vil kunne oppstå ved nedfrysing og opptining, men at kanskje framtidas nanoteknologi vil kunne bøte på dette.

– Selvsagt kan det hende at jeg ikke vil kunne vekkes til live igjen, at det ikke vil fungere. Men alternativene er jo begravelse og kremasjon, og det fungerer jo i hvert fall ikke. Så nedfrysing er det beste alternativet vi har, sier filosofen til Vi.no.

– Mulig å leve i 200 år

Tanken på å fryse ned et menneske for så å vekke det til live igjen, er nok svevende for mange.

WILLIAM PETER HOCKING: Biolog ved Metis Education i Bergen. Foto: Martin Egset-Linneke / Metis Education.
WILLIAM PETER HOCKING: Biolog ved Metis Education i Bergen. Foto: Martin Egset-Linneke / Metis Education. Vis mer

William Peter Hocking, biolog ved Metis Education i Bergen, er skeptisk.

– Jeg tror at man heller skal satse på bioteknologi, enn å fryses på sin hundreårsdag og tines det neste århundret. Vi trenger ikke å bryte naturlover for å leve til vi er 200 år, man må nærmest kunne utføre mirakler for å stanse tiden ved å la seg fryse seg ned, sier Hocking.

Professor Stuart Kim ved Stanford universitet, mener at det første menneske som kan bli 200 år allerede er født.

– Jeg tror absolutt at det er mulig å nå 200, kommenterer Hocking.

Han understreker at det bare er 66 år siden DNA-strukturen ble forstått, og at det nesten er umulig å forestille seg de framskrittene vi vil ha de neste 100 åra.

– Forbedret medisin, som tidligere diagnoser og behandling, samt stamcelleteknologi som gjør at vi kan dyrke menneskeorganer i dyr, vil nok kunne strekke strikken en del på vår egen alder. Men for at alle skal nå en alder av 200, tror jeg at vi er nødt til å gjøre fundamentale endringer i våre egne celler og i arvestoffet, konstaterer han.

Videre forteller Hocking at genmanipulering har hatt en rasende utvikling det siste tiåret, med et stort gjennombrudd som heter CRISPR-Cas.

– Vi er i prinsippet i den spede begynnelsen av å kunne omprogrammere vårt eget arvestoff. Denne teknikken er allerede benyttet på to kinesiske tvillingbabyer.

Hocking legger samtidig til:

– Men spørsmålet blir jo da om denne 200-åringen fortsatt et «menneske»?

Etisk riktig?

Einar Øverenget, professor i filosofi ved Høgskolen i Innlandet, jobber med spørsmål knyttet til etikk, verdier og kulturutvikling.

EINAR ØVEREIDE: Professor i filosofi ved Høgskolen i Innlandet. Foto: C. Hill / Wikipedia.
EINAR ØVEREIDE: Professor i filosofi ved Høgskolen i Innlandet. Foto: C. Hill / Wikipedia. Vis mer

Han tviler ikke på at levealderen vil øke, men stiller flere spørsmål ved hvor store justeringer man , eller bør gjøre på menneskekroppen for å skulle motvirke alderdom:

– Må vi gjøre så mye endringer at personen ikke lenger er den samme personen? Vi kan etter hvert transplantere mye, og la oss si at man plasserer et hode over på en annen kropp, da kan man jo spørre hvor personligheten egentlig sitter. Hvem er det du har med å gjøre da? Da er det jo ikke den samme personen som lever «evig»?, sier Øverenget til Vi.no.

For er det etisk riktig å vekke en person som egentlig har levd livet sitt fullt ut?

– Vi introduserer kanskje en person her i verden som egentlig ikke har noe her å gjøre. Mennesket som tines opp igjen er jo en person som ikke har noen etterlatte som vet noe om seg, så hva skal egentlig denne som har levd et liv i en annen verden gjøre i denne verden i det hele tatt? Og hvorfor skal noen egentlig gidde å tine deg opp om noen hundre år og bruke krefter på å få deg i orden, bare fordi du valgte å fryse deg selv ned et par hundre år tidligere? spør professoren videre.

– Det er rett og slett noe litt gammelmodig og livsfjernt ved denne tanken om å fryses ned for deretter å vekkes opp igjen, mener Øverenget.

– Vil heller flykte fra døden

Om det virkelig er verdt å leve på overtid for enhver pris, mener Moen kommer an på tidshorisonten.

– Jeg tror ikke det er realistisk at det vil fungere dersom det tar stort mer enn hundre år. Da blir det for mange usikkerhetsmomenter, sier han.

– Men det er klart, jeg vet ikke hvordan livet vil bli. Jeg blir på mange måter som en flyktning. Men jeg vil heller flykte enn å bli værende, når det å bli værende innebærer at jeg vil dø, bedyrer 34-åringen.

Han tenker også at dersom livet i framtida er så ille at det ikke er verdt å leve, vil han eventuelt avslutte livet sitt.

– I så fall ender jeg i verste fall opp i samme situasjon som de som ikke skal fryses ned, avslutter han.