Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Jeg ble nylig gjort oppmerksom på en ny type fest. Jeg liker fest, og har som utgangspunkt at alt kan og bør feires, så jeg ble nysgjerrig. Menarcheparty var likevel nytt for meg.

Menarche er navnet på en kvinnes første menstruasjon. Det motsatte av menopause, om du vil. Og nå skal det altså feires: Ungjenter som har fått sin første mens samler venninner, noen ganger også uvitende kompiser for sjokk-effekten. Sammen spiser de rød fløyelskake, drikker rød saft og gir menstruasjonen sin et navn (en jeg leste om kalte den Jason - etter karakteren i den blodige skrekkfilmen Fredag den 13.), lage bleiekaker av bind og skyte blink med tamponger. De kaller det menarche-party, first moon eller enkelt og greit period-party, som på norsk kan oversettes til mensfest.

Overgangsriter er ikke noe nytt, langt derifra, og et barns overgang til voksen feires på ulike måter i de fleste kulturer. Men mensfest?

Denne tabben gjør at eldre arbeidssøkere ikke får jobb

Vi Pluss

«Æsj» dreper kunnskap

Min egen menarche utløste gråt. Jeg syntes det var styrete. Gjemte bind og tamponger i lommer, vesker og i skolesekken for å smugle dem inn på do, ingen måtte vite. Jeg husker at en av guttene i klassen en gang utbasunerte «det lukter mensen her!» etterfulgt av et inderlig «ÆSJ!» Det jeg kjente på var ikke bare sjenanse, det var skam.

Går vi et par generasjoner tilbake i tid, var uvitenheten total. En eldre slektning trodde hun skulle dø da hun våknet i en blodig seng som tolvåring.

Da min egen mormor var barn, trodde hun at babyer ble født ut av morens navle. For henne var det en naturlig konklusjon på det hun hadde hørt om navlestreng. Hun fikk tidsnok korrigert denne oppfatningen. Det fikk ikke hennes svigermor, min oldemor: Hun var gravid da hun fikk vite hvilken vei barnet skulle ut. Det virker absurd i dag, men i hennes tid snakket man da ikke om sånt som hørte underlivet til!

Det er mange myter forbundet med en kvinnes syklus. I noen samfunn blir menstruerende kvinner fortsatt sett på som urene, og plassert i en avsidesliggende hytte til det er over. Det er lett å riste på hodet over denne utdaterte holdningen. Her i Norge har selv statskanalen NRK laget en tv-serie ved navn Mensen (se den!). Unge jenter som lager verb av alle substantiv, sier at de menser - og annonserer det gjerne overfor forlegne fedre og jevnaldrende gutter. Og nåde den unggutten som hadde ytret et «æsj» i dag, han hadde fått passet sitt påskrevet som antifeminist og kjønnsfascist eller - aller verst for en tenåring - barnslig og umoden.

Mensaktivister krever momsfritak eller, aller helst, gratis tilgang til bind og tamponger som i Skottland. Samtidig uttrykker noen bekymring rundt den såkalte mensaktivismen som søker åpenhet rundt mensen, for med den har det oppstått et kommersielt marked for ekstrautstyr.

- Fokus på mensen er bra – men også noe mange ønsker å tjene penger på, skriver Camilla Mørk Røstvik, forsker ved University of Leeds og University of St Andrews på Forskersonen.no.

Min datters fødsel var nær ved å bli min død

Forskning på mens

Endelig forskes det på menstruasjonssyklusens innflytelse på prestasjon og skadeforekomst blant kvinnelige idrettsutøvere. Skiskytter Tiril Eckhoff fortalte nylig i sin egen podcast at hun i år har lagt opp treningsprogrammet etter sin egen syklus og det vi nå vet om menstruasjonssyklus og prestasjonsevne.

– Når du har eggløsning, så har du ganske høyt østrogen og progesteron. Og østrogen er det som er vårt testosteron, og da bygger man lettere muskler. Så da lønner det seg, da er man ofte pigg, godt humør, å gønne på med litt hardt, forteller Eckhoff i podkastepisoden de har kalt «La oss snakke om mensen og trening» ifølge NRK.

Markedskreftene har også lært seg å utnytte kvinnens syklus: Dagens Næringsliv avslørte i fjor hvordan informasjon fra helseapper som lar kvinner registrere og holde styr på sin egen syklus, deles med eksterne parter (artikkel bak betalingsmur). Dermed kan algoritmene forutse hvilke dager i måneden vi lettest vil la oss påvirke av reklame, og styre annonser vår vei på akkurat riktig tidspunkt.

Kunnskap er makt, og den makta kan vi velge å overlate til markedskreftene, eller ta grep om sjøl. Den enkleste måten å ta makt over egen kropp, er å tilgjengeliggjøre kunnskap gjennom åpenhet. Og for å oppnå åpenhet, må vi fjerne tabu og skam. Hver gang noen sier «æsj» eller ber om å spares for intime detaljer, drepes muligheten for kunnskapsutveksling. For kunnskap overleveres ikke i et vakuum. For at den skal nedarves gjennom generasjonene, må vi snakke sammen. Aldri ta for gitt at andre vet det som er selvsagt for deg.

- Kvinner tenker for lite på egen helse

Kunnskapshull i åpenhetens tid

Selv i åpenhetens tidsalder oppstår det kunnskapshull. Min venninne trodde hun hadde fortalt sine døtre alt de trengte å vite om sin egen kropps utvikling i puberteten, og det hun ikke fortalte i detalj regnet hun med at de plukket opp andre steder. Da datteren fikk sin første mens, skjønte moren at hun ikke hadde vært presis nok idet det viste seg at tenåringen trodde hun nå skulle blø hver eneste dag resten av sitt liv. Ordet syklus er ikke selvforklarende når du aldri har forholdt deg til det i noen annen sammenheng.

Noen ønsker og trenger et privat rom der de kan være i fred med seg og sitt. Så lenge kunnskapen når inn i dette rommet, må det være greit.

Men når unge jenter vil feire sin overgang fra jente til kvinne med en mensfest, tolker jeg det som et uttrykk for fremskritt og jubler fra sidelinja.

Så får det heller våge seg at kommersielle krefter i USA (selvsagt) allerede har kastet seg på trenden og produsert papptallerkener og servietter med påtrykket Happy first menstruation, Happy menarche og Puberty party. Det vil neppe slå an her hjemme.

Hvordan vi omfavner åpenheten rundt kvinnehelse er underordnet, så lenge vi finner en måte å fjerne skam, ta eierskap til egen kropp og fremme kunnskap.