– Jeg måtte ta grep. Å trene Crossfit har gitt meg et nytt og bedre liv, sier Inger Maria. Foto: Eva Kylland
– Jeg måtte ta grep. Å trene Crossfit har gitt meg et nytt og bedre liv, sier Inger Maria. Foto: Eva Kylland Vis mer

Trener seg sterkere, friskere og gladere:

Oldemor trener crossfit seks dager i uka

Etter et mørkt år valgte Inger Maria (77) et nytt liv.

Publisert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

– Jeg har fått mer styrke, balanse og energi. Jeg husker bedre og er mye gladere. Det er inspirerende, for jeg elsker livet, sier Inger Maria Schmidt (77).

Da hun skulle velge treningsform, valgte hun den kanskje aller tøffeste: Crossfit - en tøff, allsidig og svært så trendy treningsform som blant annet brukes av det amerikanske forsvaret. Målet med treningsformen er å gi deg allsidig styrke- og utholdenhetstrening. -

Helt rått!

Klokka er 05.45 når Inger Maria parkerer bilen utenfor Lillesand Fitness. Hun har lyse krøller, treningstights og T-skjorte med CrossFit på brystet. I løpet av året fyller hun 78 år.

Musikk med mye lyd og høyt tempo støtter opp om energinivået inne. Inger Maria legger seg ned på magen, hopper direkte opp på beina, beveger seg raskt over en kasse, og ned på andre siden for å gjenta samme bevegelse. Fram og tilbake. Springer så 400 meter ute. Tar tak rundt en seks kilo tung ball, setter seg ned på huk, reiser seg og kaster samtidig ballen oppover en vegg. Så tilbake til kassen. Om og om igjen.

Åtte til femten personer i ulik alder møter opp til den tidligste timen i CrossFit.

– Det er helt rått å trene sammen med Inger Maria. Hun er kjempesprek, har mer energi enn vi unge har, og det gjør meg motivert, sier Mariell på 18 år.

– Ja, når hun kan, må jeg også klare det, mener Sander på 19.

Motiverer hverandre: - Dere unge er så flinke til å gi meg «tommel opp». Jeg føler vi er på lik linje, selv om dere kunne vært barnebarna mine, sier Inger Maria til Sander (19) og Mariell (18). Foto: Eva Kylland
Motiverer hverandre: - Dere unge er så flinke til å gi meg «tommel opp». Jeg føler vi er på lik linje, selv om dere kunne vært barnebarna mine, sier Inger Maria til Sander (19) og Mariell (18). Foto: Eva Kylland Vis mer

– Inger Maria er alltid blid og fornøyd. Hun skaper et veldig godt miljø.

– Jeg føler meg sett, og det har gjort noe spesielt med meg. Vet du hva, Frank, den beste tiden på døgnet for meg, det er når jeg er her. Da er jeg til stede i øyeblikket.

Inger Maria gir komplimentet til treneren på 35 år, som hun synes passer så godt på henne.

Crossfit og blomsterhage

Vel hjemme i sørlandshuset sitt serverer hun kaffe i blomstrete, små oldemorkopper. Hun er mor til tre, og bestemor og oldemor til fire. Yngste generasjon er mellom null og fem år gamle. Det er ti år siden Inger Maria sluttet å arbeide som sykepleier i Nordsjøen, der var de fleste kollegene menn i ulik alder.

– Jeg var litt sånn «mor» der ute, hadde mye energi og jobbet hele tiden, fordi det var gøy, forteller hun.

Når Inger Maria kom på land, pleide hun å dra til treningsstudio, og i en periode gikk hun fast i skogen med en venninne. Men dette sluttet hun med som pensjonist. Livet ble også mer tomt. Når hun hadde vært ute og møtt venninner, kom hun hjem alene. Det føltes ikke godt.

– Jeg savnet kollegene, og rumpa verket av å sitte i sofaen. For meg var det svært uheldig verken å trene eller gå på jobb, mener hun.

Likevel var hun sosialt aktiv, fikk besøk og hadde selskaper. Familien er stor og venneflokken det samme. Døtrene er flinke til å ringe. Inger Maria er kjent for å være både et positivt og snilt menneske. Hun kan ikke huske at hun har vært direkte lei seg.

Helt ned på magen, og helt opp på kassen. Om igjen, og om igjen. Dette er crossfit, treningsformen som brukes av det amerikanske militæret. Og en oldemor i Lillesand. Foto: Eva Kylland
Helt ned på magen, og helt opp på kassen. Om igjen, og om igjen. Dette er crossfit, treningsformen som brukes av det amerikanske militæret. Og en oldemor i Lillesand. Foto: Eva Kylland Vis mer

Ikke før livet for to år siden bød på en stor nedtur. Den tunge perioden varte i omtrent ett år. Det var mørkt. En stund hadde hun ikke appetitt i det hele tatt. En av grunnene var at hun satt så mye alene og spiste. Inger Maria måtte ta et valg: Ville hun leve, eller rett og slett dø?

Det gikk opp for henne at hun manglet struktur i hverdagen. Så hun begynte å lytte til foredrag og podkaster om å planlegge dagene. Og viktigst: Inger Maria valgte å leve.

– Og jeg vil jeg leve så godt jeg kan, den tiden jeg har igjen, sier hun.

Dermed startet en prosess som har ført til positive endringer på flere livsområder. Kostholdet hennes hadde alltid vært bra, samtidig var hun ikke alltid bevisst på hva hun puttet i seg.

– Jeg begynte å planlegge hva jeg skulle spise for å få i meg de viktigste næringsstoffene. En av døtrene mine kom med nye og sunne matvarer. Hun ville at jeg skulle begynne å ta vitaminer og mineraler. Det tror jeg har hjulpet, jeg fikk bygget meg opp innenfra.

Nye batterier

Det eldste barnebarnet bodde på denne tiden hos Inger Maria, noe som gjorde henne godt. Høsten 2017 pratet de to om at hun burde begynne å trene. I oktober tok hun avgjørelsen, og en hel måned trente de sammen hver dag. Så fikk dessverre Inger Maria lungebetennelse, og i etterkant merket hun dørstokkmila. I februar i fjor kom hun seg endelig tilbake til treningssenteret, og eieren viste henne rommet der treningen i CrossFit foregår.

– Jeg fikk lyst til å prøve, og i løpet av første time ble jeg heltent. Det var som om jeg fikk nye batterier, sier Inger Maria.

Det viste seg at flere av de fremmede unge der var venner med, eller kjente til, Inger Marias barnebarn. Da følte hun at det tabubelagte ved å bli gammel, forsvant.

– Det var akkurat som om vi ble en stor familie. Jeg tenker ikke over at jeg er 77 år. De som er på treningen, har gitt meg rom til å være meg selv. Rart å si det, men jeg opplever meg som likeverdig, sier hun.

– Vi smiler når vi kommer, og sier «ha det» når vi drar. Så er vi opptatt av selve treningen, og den er såpass hard, at da kan vi heller «åje» oss litt. CrossFit er en annerledes trening enn det jeg har opplevd tidligere. Dette er et rent sportsmiljø.

På CrossFit opplevde hun å møte herlige og omtenksomme mennesker. En av jentene lurte på om Inger Maria fikk i seg nok næring før den tidlige treningen.

– Hun så nok at jeg noen ganger hadde lite energi. På den måten hjalp hun meg til å begynne å spise et halvt rundstykke før jeg dro hjemmefra, og litt kaffe med kokosolje, forklarer Inger Maria.

Som en 40-åring

Nå er det halvannet år siden hun var ny på CrossFit.

– Jeg har ingen smerter i kroppen. Men iblant verker jeg i musklene etter trening. Det var viktig for meg å få vite om de unge også kjenner det, så jeg spurte: «Å ja, helt skutt,» svarte de. Hvis en gutt løfter 20 kilo og jeg tar åtte, så er det like tungt for mine muskler, forklarer hun.

Lett på foten: Etter å ha trent et drøyt år merket Inger Maria plutselig at hun var så lett på foten, når hun løp opp og ned trapper. – Det skjer ikke over natten. Vi bygger oss opp over tid, sier hun. Mariell (18) er god treningskamerat. Foto: Eva Kylland
Lett på foten: Etter å ha trent et drøyt år merket Inger Maria plutselig at hun var så lett på foten, når hun løp opp og ned trapper. – Det skjer ikke over natten. Vi bygger oss opp over tid, sier hun. Mariell (18) er god treningskamerat. Foto: Eva Kylland Vis mer

– En periode viste det seg at høyt energinivå trigget et sinne som jeg ikke visste at jeg hadde. Det fikk jeg ut blant annet ved romaskinen. Jeg dro til, stønnet og peste. Så kom latteren. Nå er det glede som har tatt over.

Som sykepleier vet hun mye om hvor godt kroppen har av å trene.

– I lønn har jeg også fått mer styrke og bedre balanse. Blodsirkulasjonen øker, det er godt for de indre organene og hjernen. Jeg husker bedre, føler helt klart at den mentale kapasiteten har økt.

Det mellommenneskelige, at folk hilser på hverandre, er entusiastiske og forsøker å løfte hverandre, betyr mye for Inger Maria. Og det har hun lært enda mer om av de unge på CrossFit.

– Jeg lærte mye av det vonde og slitsomme året. Har arbeidet hardt med meg selv. På den måten sitter jeg igjen med noe verdifullt. Til å begynne med kunne jeg ikke se det. Nylig sa jeg til søsteren min, som er halvannet år yngre: «Tenk at jeg måtte bli så gammel, før jeg forsto hvem jeg er og hvorfor jeg velger som jeg gjør.» En periode gikk jeg til en psykoterapeut, som hjalp meg i prosessen.

Vendepunktet

Men døtrene er ikke i tvil om når vendepunktet kom: «Det skjedde da du begynte med Crossfit, mamma.» De er stolte av henne. Og de nyter at mor igjen har overskudd til å invitere til familiesammenkomster.

Fysisk arbeid går lettere nå. I vår gikk det bra å vaske hagemøblene to ganger, før Inger Maria malte dem hvite og fine.

– Og jeg klarte å løfte hagebordet. Det har jeg aldri gjort før. Ikke da jeg var yngre heller, for jeg syntes det var blytungt.

Seks ganger i uken trener hun CrossFit, og hjertetrim to dager. For i vinter fikk Inger Maria et lite hjerteinfarkt mens hun satt i bilen utenfor treningssenteret om morgenen. Legen mente det gikk så bra, nettopp fordi hun var topp trent. Og til sin store lettelse kunne Inger Maria fortsette å trene.

I kjølvannet av hjerteinfarktet snek det seg inn en liten angst i henne. Det roet seg da legen lyttet. Så ble hun litt redd igjen under de hardeste øktene med trening av overkroppen på CrossFit.

– Da tenkte jeg: «Nei, det er ikke noe å være redd for. Når jeg trener, pumper musklene blodet gjennom årene, og da tetter de seg ikke». Frykten forsvant, og jeg lærte noe som jeg egentlig visste fra før: «Fortell deg selv en annen historie».

– Dette gjelder jo i alle ting, legger Inger Maria til, før hun langsomt og med trykk på hvert ord sier: – Det er viktig å kjenne at jeg lever.

Vi bryr oss om ditt personvern

vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Velkommen til vårt kommentarfelt

Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.