Hjelp mot inkontinens:

- Nytt liv av botox i blæra

En fjerdedel av alle kvinner lekker, og risikoen øker med alderen. Men det finnes hjelp å få. For Anita (60) ble redningen botox.

Urinlekkasjer kan være svært hemmende. Derfor er det så viktig å vite at det finnes hjelp å få, forteller Anita. Illustrasjonsfoto: Shutterstock/NTB
Urinlekkasjer kan være svært hemmende. Derfor er det så viktig å vite at det finnes hjelp å få, forteller Anita. Illustrasjonsfoto: Shutterstock/NTB Vis mer
Publisert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

I 25 år av sitt liv prøvde Anita Hansen (60) å finne riktig behandling av inkontinens etter en fødselsskade. 25 år med plager som føltes så hemmende at hun ofte ikke våget å gå hjemmefra.

- Inkontinens går ut over livskvaliteten. Du blir isolert av ikke å vite om du rekker fram til do i tide, ingen vil tisse på seg når de er på besøk, konstaterer hun.

- Jeg var nesten ikke utenfor døra. Da jeg fikk behandling, kunne jeg plutselig være sosial igjen. Være med familien, gå på butikken, bare det å våge seg inn i et prøverom for å prøve klær!

For Anita Hansen (60) har riktig behandling betydd en helt ny frihet til å gå på turer med hunden, være aktiv med familien og gå på besøk - aktiviteter som de fleste av oss tar for gitt. Foto: Privat
For Anita Hansen (60) har riktig behandling betydd en helt ny frihet til å gå på turer med hunden, være aktiv med familien og gå på besøk - aktiviteter som de fleste av oss tar for gitt. Foto: Privat Vis mer

Skambelagt plage

Som leder av Nofus, Norsk forening for personer med urologiske sykdommer og inkontinens, er det ofte hun som tar telefonen de tre dagene i uken linja er åpen for alle som lurer på noe. Det har lært henne at svært mange lider i stillhet.

- Dette er et stigmatisert problem i aller høyeste grad. Det er fortsatt mange som ikke tør å snakke høyt om plagene sine, fordi det er skambelagt. Og når vi ikke snakker om det, får vi heller ikke formidlet at det er hjelp å få. Det finnes så mange hjelpemidler, men folk vet ikke om dem.

Anita ba om hjelp, og fikk beskjed av den ene legen etter den andre om at det ikke var så mye å gjøre med problemet. Helt til hun havnet hos en ung lege som henviste henne til uroterapeut.

- Derfra begynte ballen å rulle, forteller Anita.

Siden har hun fått hjelp av både fysiterapeut og urolog. Hun har testet inkontinensbøyle, en tamponglignende sak som plasseres i skjeden og gir blæren et løft.

- Det hjalp ikke meg, men jeg vet at mange har god nytte av dem. De fås på blå resept, sier hun.

- Det som har reddet meg, er botox. Noen urologer har begynt å sette botox i blæra for å få den til å slappe av. For meg var det full klaff fra første forsøk. Jeg får botox i blæra en gang i året og har fått et nytt liv.

- Aldri for seint å få hjelp

Gjennom årenes løp har Anita snakket med utallige nordmenn som har samme plager som henne. Hvor mange som har ringt medlemstelefonen til Nofus, aner hun ikke. Hun vet bare at de er mange, at det er både kvinner og menn, unge som gamle.

- Jeg skulle ønske flere visste at det er hjelp å få. Jeg råder alle til å ta kontakt med lege, og gjerne med oss. Og det er aldri for seint, mener hun:

- En dame jeg har snakket mye med var 88 år da hun søkte hjelp. Hun opplevde at hun ble verre med alderen, og gikk til legen etter å ha kontaktet oss.

Nofus samarbeider med sexologer og samlivsterapeuter. Foreningens erfaring er at medlemmer med alvorlig grad av urin- og analinkontinens er så hemmet av plagene at det går ut over samlivet.

Dokortet kaller Nofus dette beviset, som innehaveren kan bruke når det haster å komme foran køen til toalettet. Foto: Privat
Dokortet kaller Nofus dette beviset, som innehaveren kan bruke når det haster å komme foran køen til toalettet. Foto: Privat Vis mer

- Ønsker du hjelp for urinlekkasje må du søke hjelp, konstaterer Kjersti Rimstad, overlege ved kvinneklinikken på Ahus.

- Dette er et problem som man må være innstilt på å gjøre en egeninnsats for å løse. Det finnes god hjelp, og alder er ingen begrensing.

Ifølge overlegen er det du selv som må vurdere om urinlekkasjen er så plagsom at du ønsker hjelp.

Hun deler urininkontinens i to hovedtyper:

  • Urge- eller tranginkontinens - lekkasje ved tissetrang
  • Stressinkontinens - lekkasje ved økt buktrykk, som ved løp, hopp, nys osv

Mange kvinner har en blanding av trang- og stressinkontinens.

- Har du en plagsom lekkasje som hindrer livsutfoldelse, kan du be om henvisning fra fastlegen. Fastlegen kan henvise til fysioterapeut for bekkenbunnsfysioterapi, sier Rimstad.

Fastlegen kan også begynne blæretrening. Mange kvinner later vannet svært ofte, og blæretrening kan normalisere tiden mellom hver vannlatning.

- Fastlegen kan gi deg råd om å gå ned i vekt hvis du er overvektig. Hvis du har tranglekkasje kan fastlegen gi deg medisiner som hindrer blæren din i å tømme seg raskt, og hvis du er i overgangsalderen kan legen skrive ut resept på lokalt østrogen.

Urininkontinens hos kvinner oppstår ofte etter fødsel eller i overgangsalderen, også kvinner som ikke har vært gravide kan oppleve inkontinens.

- Finnes det en quick fix?

- Nei, dessverre. Det er mange kvinner som kan gjøre tiltak selv- det vi kaller konservativ behandling- og ikke trenger operasjon. Det er kun stressinkontinens som kan opereres, tranglekkasje må behandles konservativt eller med medikamenter. Vi opererer bare de som vi ser trenger det etter å ha forsøkt konservativ behandling da alle operasjoner har risiko for komplikasjoner, forklarer overlegen.

- I 2018 ble det utført cirka 2500 operasjoner for inkontinens. Er du riktig kandidat for operasjon, spiller det ikke noen rolle hvor gammel du er. Du kan være 80 og få innvilget operasjon hvis det er det du trenger.

Men før det blir aktuelt, er dette Rimstads råd:

  • Trening av bekkenbunnsmuskulatur. Er du usikker på om du får kontakt med riktig muskulatur, kan fastlegen eller gynekologen henvise til uroterapeut eller fysioterapeut. Regn med at det tar tid å bygge muskler, også i underlivet: Riktig trening i et halvt år er det som skal til for å få ønsket effekt. Får du ikke til å knipe, finnes det hjelpemidler.
  • Unngå å tisse «for sikkerhets skyld». Det bør helst gå to-tre timer mellom hvert toalettbesøk, våg å vente - så unngår du tranglekkasje. Det holder å drikke 1,5 til 2 liter vann og annen drikke hver dag. Kutt ned på væskeinntaket hvis du drikker mye.
  • Er du overvektig? Vektnedgang vil ofte hjelpe på inkontinens.
  • Østrogen lokalt i skjeden kan hjelpe mot urinlekkasjer.
  • Blæredempende medisiner kan hjelpe mot tranglekkasje. Disse fås kun på resept.
  • Vaginalinnlegg som støtter under urinrøret kan hjelpe mot stressinkontinens under trening. De lages av flere produsenter, og kan kjøpes over disk eller på resept.
  • Transvaginal slynge eller injeksjon av et stoff som gjør urinrøret trangere, er en mulighet hvis du har stressinkontinens og ikke kommer i mål med tiltakene over. Du må henvises av fastlegen din og undersøkes av gynekolog på sykehus for å bli vurdert for slik operasjon.
  • Botox, som har hjulpet Anitas tranginkontinens, settes av urolog.

Inkontinens

  • Det finnes ingen oversikt over hvor mange norske kvinner og menn som sliter med inkontinens. Norsk gynekologisk forenings veileder anslår at en fjerdedel av voksne norske kvinner har en form for urinlekkasje, og skriver at forekomst og alvorlighetsgrad øker med alderen.
  • Nofus anslår at 500 000 nordmenn har inkontinens.
  • Trenger du produkter for inkontinens, som bind eller spesialtampong, kan du be legen din om å få dette på blå resept. Noen kan også få hjelp av legemidler som «roer» blæreaktiviteten, eller behandling som botox. Dette krever imidlertid utredning. Fastlegen kan henvise deg til urolog eller uroterapeut.
  • Trening er uansett legens beste råd. En god fysioterapeut eller uroterapeut kan hjelpe deg i gang.

Kilde: Nofus og overlege Kjersti Rimstad

Vi bryr oss om ditt personvern

vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer