Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Dette er noen av konklusjonene i den ferske Folkehelserapporten 2022 fra Folkehelseinstituttet (FHI). Rapporten analyserer hva som vil bli noen av de viktigste utfordringene for folkehelsen fram mot 2050.

– Å kartlegge framtidas folkehelseutfordringer er viktig for å kunne utvikle og planlegge helse- og omsorgstjeneste, drive effektivt helsefremmende og forebyggende arbeid og ikke minst sikre sterk beredskap, sier direktør Camilla Stoltenberg.

Noen av punktene som trekkes fram i rapporten er at vi blir flere eldre - og at det vil skje et skifte i hvilke sykdommer som vil kreve ressurser fra helseinstitusjoner.

- Overraskende mange døde

Bruker du smertestillende? Her er bivirkningene mange ikke vet om

Vi Pluss

Flere eldre og syke

– Vi kommer til å være flere eldre i befolkningen, og den samlete nedgangen vi har sett i dødelighet og sykelighet i befolkningen er derfor forventet å snu, sier Stoltenberg.

Det er forventet at flere av oss vil bli over 75 år og det vil være flere over 90. Flere eldre vil blant annet føre til at det er flere som vil trenge helse- og omsorgstjenester, det vil bli en økt belastning på helsevesenet fordi det er gruppen over 70 som peker seg ut med flest allmennlegebesøk, polikliniske konsultasjoner og innleggelser på sykehus.

FHI skriver at i høy alder vil kreft, demens, fallulykker, ernæringssykdommer og infeksjoner bli viktigere årsaker til dødelighet og sykelighet.

Stoltenberg viser til at sykdommer som kreft, nevrologiske sykdommer, kroniske luftveissykdommer, fordøyelsessykdommer, diabetes og nyresykdommer vil stå for en høyere andel dødsfall. mens hjerte- og karsykdommer vil utgjøre en lavere andel.

Framskrivinger viser også at hjerte- karsykdommer og kreft vil bytte plass som de to største årsakene til dødelighet i 2050 og kreft vil bli vanligste dødsårsak. I dag er det hjerte- og karsykdommer som er på førsteplass.

FHI påpeker imidlertid at den relative betydningen av hjerte- og karsykdommer som sykdomsgruppe er forventet å reduseres fra 30,7 prosent i 2019 til 22,2 prosent av alle dødsfall i 2050.

Alle vaksinene voksne bør ta - men som mange ikke vet om

Bra eller dårlig for helsa? Dette sier forskningen om kaffe

Vi Pluss

Demens, Alzheimer og muskel- og skjelettlidelser vil øke

I tillegg til et skifte i de største dødsårsakene peker FHI også på flere andre endringer i hva som er forventet å være de største sykdomsgruppene som vil kreve mye av helsevesenet:

• Nevrologiske sykdommer, som omfatter ulike sykdommer som Alzheimer og andre former for demens, Parkinson, hjerneslag og migrene, er framskrevet til å fortsatt ligge på tredjeplass, men den relative betydningen av disse sykdommene vil øke noe, fra 8,6 prosent i 2019 til 10,3 prosent i 2050.
• Rater knyttet til muskel- og skjelettlidelser er framskrevet å øke med 28,8 prosent.
• Psykiske lidelser var den fjerde største årsaken til sykdomsbyrde i 2019. Plasseringen av denne sykdomsgruppen er framskrevet til å falle til 6. plass i 2050, til tross for at ratene er framskrevet å holde seg stabile.
• Rusmiddellidelser er framskrevet å komme inn på listen over de ti viktigste sykdomsgruppene, med en økning i rater på 8,5 prosent.

Smittsomme sykdommer kan bli viktigere

FHI mener det er sannsynlig at vi vil se nye pandemier i løpet av de neste tiåra, og risikoen kan være økende. Klima- og miljøendringer kan øke risiko for nye utbrudd og påvirke forekomsten av smittsomme sykdommer i framtida.

– Et våtere klima fører til økt forekomst av nye vektorer som kan bære smitte og gi sykdommer til mennesker. Eksempler på dette er nye sykdommer hos flått, gnagere og mygg, sier Stoltenberg.

FHI melder at dersom forekomsten av antibiotikaresistens øker, kan det få store konsekvenser for helse også i Norge.

Feil valg gir ingen helsegevinst

Vi Pluss

Glad i Pepsi Max? Dette mener ekspertene om lettbrus

Vi Pluss

Det viktige som e-sigarett-rapporten unnlater å fortelle

Vi Pluss