Voldserstatning

Ny lov fra 1. januar: - Forlenger muligheten til å søke erstatning

1. januar 2023 iverksettes en ny voldserstatningslov med mange endringer og tidsfrister. Nå kommer myndighetene med overgangsregler som skal gi voldsutsatte i eldre saker bedre tid til å framsette krav.

OVERGANGSREGLER FOR NY LOV: – Jeg er glad for at vi har fått på plass overgangsregler som gir voldsutsatte i eldre saker bedre tid til å fremme søknad om erstatning. På denne måten forlenger vi muligheten til å søke for de som ikke har tilegnet seg informasjon om fristreglene etter ny lov, sier justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl. Foto: NTB
OVERGANGSREGLER FOR NY LOV: – Jeg er glad for at vi har fått på plass overgangsregler som gir voldsutsatte i eldre saker bedre tid til å fremme søknad om erstatning. På denne måten forlenger vi muligheten til å søke for de som ikke har tilegnet seg informasjon om fristreglene etter ny lov, sier justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl. Foto: NTB Vis mer
Publisert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

1. januar 2023 trer den nye voldserstatningsloven i kraft. Loven handler om rettigheter til erstatning fra staten, til voldsutsatte.

Den nye loven medfører en rekke endringer, som du kan lese mer om lenger nede i artikkelen. Den nye loven medfører også frister til å framsette krav om erstatning etter den gamle loven, og opprinnelig var en av fristene til å framsette krav innen 1. januar.

Nå, en måned før ikrafttredelsen, har Justis- og beredskapsdepartementet vedtatt flere overgangsregler.

Formålet med overgangsreglene er å avklare spørsmål som kan oppstå ved behandling av krav om voldserstatning i overgangen mellom gammel og ny lov, skriver departementet i en pressemelding.

– Jeg er glad for at vi har fått på plass overgangsregler som gir voldsutsatte i eldre saker bedre tid til å fremme søknad om erstatning. På denne måten forlenger vi muligheten til å søke for de som ikke har tilegnet seg informasjon om fristreglene etter ny lov, sier justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl.

Målet med ny voldserstatningslov at den skal sikre en bedre og mer forutsigbar erstatningsordning for personer som har blitt utsatt for straffbare handlinger. Ifølge myndighetene skal loven skal også ivareta rettssikkerheten til den påståtte gjerningspersonen, skadevolder.

Endringer i rettigheter og frister

Departementet forteller at ny lov medfører endringer som vil kunne få betydning for voldsutsatte personer og deres rett til voldserstatning.

- Det er blant annet gjort endringer i kravene til hvor en voldshandling har skjedd, hvilke voldshandlinger en kan få erstatning for og når fristen for å søke om erstatning utløper, skriver departementet i et informasjonsbrev.

De forteller videre at dette medfører at personer som har vært utsatt for en voldshandling, men som ennå ikke har søkt om erstatning, bør undersøke hva endringene vil medføre for dem, og om det er nødvendig å søke om erstatning før 1. januar 2023 for å ha rett til erstatning fra staten.

Med den gamle loven måtte man søke om voldserstatning selv om domstolen har tilkjent erstatning i en straffesak. Med den nye loven slipper du å søke - men du må fremdeles framsette et krav om utbetaling av voldserstatningen. Kravet rettes til Kontoret for voldsoffererstatning - og ifølge den nye loven må kravet framsettes innen seks måneder etter rettskraftig dom.

- Dette innebærer at dersom det 1. januar 2023 har gått lengre tid enn seks måneder siden domstolen tilkjente deg erstatning, vil din rett til erstatning ha falt bort. Gjelder dette deg, og du ønsker voldsoffererstatning, må du fremme søknad om dette før 1. januar 2023.

Utsatt frist

Her kommer imidlertid departementet nå med en overgangsregel som utsetter denne fristen:

- I disse sakene vil fristene for å søke om erstatning regnes fra lovens ikrafttredelse, i stedet for tidspunktet for rettskraftig dom eller påtaleavgjørelse. En voldsutsatt som har fått avgjort saken sin ved rettskraftig dom før 1. januar 2023, kan dermed fremme sin søknad til Kontoret for voldsoffererstatning fram til 1. juli 2023, presiserer Justis- og beredskapsdepartementet, og videre sier de:

Dersom saken er avgjort ved endelig påtaleavgjørelse før 1. januar 2023, kan den voldsutsatte nå fremme søknad til Kontoret for voldsoffererstatning fram til 1. januar 2024.

LÅN OG GJELD: Lars har tatt opp kreditt- og forbrukslån for å finansiere bilinteressen - og skylder nå over 1 million kroner. I tillegg går han 14 000 kroner i minus hver måned. Han holder gjeldsordning og lønnstrekk på avstand med pengehjelp fra sin pensjonerte mamma på over 80 år. Video: Lyxfellan/Viaplay Vis mer

Hva sier den nye loven om voldserstatning?

Dette er hovedpunktene i ny lov om voldserstatning - og forskjellene fra gjeldende lov - som altså løper til nyttår:

Hvor? Ny lov gjelder for handlinger som har skjedd mens både skadevolder og den voldsutsatte befant seg i Norge. Den gjelder også for straffbare handlinger i utlandet, når den voldsutsatte er bosatt i Norge og en norsk domstol har avgjort straffesaken. Dette betyr at en voldsutsatt bosatt i Norge etter ny lov ikke har krav på voldserstatning når handlingen utelukkende har skjedd i utlandet og straffesaken heller ikke er behandlet av norsk domstol.

Endring: Etter gjeldende lov kan en voldsutsatt bosatt i Norge helt unntaksvis få voldserstatning for handlinger begått i utlandet. Gjelder dette deg, og du ønsker voldsoffererstatning, må du fremme søknad om dette før 1. januar 2023.

Hvilke voldshandlinger gir krav på erstatning? Det er ikke lengre et krav om personskade for å kunne få utbetalt erstatning. Dersom du har blitt utsatt for en handling som er nevnt i loven, vil du ha krav på erstatning. Etterlatte til den som er utsatt for en handling som er nevnt i loven, kan også ha krav på voldserstatning etter ny lov.

Raskere utbetaling: Den nye loven skal gi raskere utbetaling av erstatning som er tilkjent av domstolen, og raskere tilbakebetaling (regress) fra den direkte ansvarlige. Under straffesaken skal domstolen avgjøre oppreisningserstatning og erstatning for tap og utgifter som skyldes den straffbare handlingen.

Skadevolder part i saken: I de sakene som forvaltningen kan behandle skal den som er beskyldt for å ha utført den straffbare handlingen, være part ved behandlingen.

Vi bryr oss om ditt personvern

Vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer

Velkommen til vårt kommentarfelt

Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.