Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.
1. januar 2023 trer den nye voldserstatningsloven i kraft. Loven handler om rettigheter til erstatning fra staten, til voldsutsatte.
Den nye loven medfører en rekke endringer, som du kan lese mer om lenger nede i artikkelen. Den nye loven medfører også frister til å framsette krav om erstatning etter den gamle loven, og opprinnelig var en av fristene til å framsette krav innen 1. januar.
Nå, en måned før ikrafttredelsen, har Justis- og beredskapsdepartementet vedtatt flere overgangsregler.
Privat AFP: Alders- og uføretabbene som kan koste deg over 1 million
Vi Pluss
– Jeg tror det er mange som ikke vet hvor mye bedre de kan få det
Vi PlussFormålet med overgangsreglene er å avklare spørsmål som kan oppstå ved behandling av krav om voldserstatning i overgangen mellom gammel og ny lov, skriver departementet i en pressemelding.
– Jeg er glad for at vi har fått på plass overgangsregler som gir voldsutsatte i eldre saker bedre tid til å fremme søknad om erstatning. På denne måten forlenger vi muligheten til å søke for de som ikke har tilegnet seg informasjon om fristreglene etter ny lov, sier justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl.
Målet med ny voldserstatningslov at den skal sikre en bedre og mer forutsigbar erstatningsordning for personer som har blitt utsatt for straffbare handlinger. Ifølge myndighetene skal loven skal også ivareta rettssikkerheten til den påståtte gjerningspersonen, skadevolder.
Etter 11 år som terapeut for overgripere, hørte Margrete noe som fikk henne til å slutte på dagen
Vi Pluss
Kan man gjøre eget barn arveløs?
Vi PlussEndringer i rettigheter og frister
Departementet forteller at ny lov medfører endringer som vil kunne få betydning for voldsutsatte personer og deres rett til voldserstatning.
- Det er blant annet gjort endringer i kravene til hvor en voldshandling har skjedd, hvilke voldshandlinger en kan få erstatning for og når fristen for å søke om erstatning utløper, skriver departementet i et informasjonsbrev.
De forteller videre at dette medfører at personer som har vært utsatt for en voldshandling, men som ennå ikke har søkt om erstatning, bør undersøke hva endringene vil medføre for dem, og om det er nødvendig å søke om erstatning før 1. januar 2023 for å ha rett til erstatning fra staten.
Med den gamle loven måtte man søke om voldserstatning selv om domstolen har tilkjent erstatning i en straffesak. Med den nye loven slipper du å søke - men du må fremdeles framsette et krav om utbetaling av voldserstatningen. Kravet rettes til Kontoret for voldsoffererstatning - og ifølge den nye loven må kravet framsettes innen seks måneder etter rettskraftig dom.
- Dette innebærer at dersom det 1. januar 2023 har gått lengre tid enn seks måneder siden domstolen tilkjente deg erstatning, vil din rett til erstatning ha falt bort. Gjelder dette deg, og du ønsker voldsoffererstatning, må du fremme søknad om dette før 1. januar 2023.
Misfornøyd med legen? Slik klager du
Vi Pluss
Nær døden-opplevelser: - Det føltes som å komme hjem
Vi PlussUtsatt frist
Her kommer imidlertid departementet nå med en overgangsregel som utsetter denne fristen:
- I disse sakene vil fristene for å søke om erstatning regnes fra lovens ikrafttredelse, i stedet for tidspunktet for rettskraftig dom eller påtaleavgjørelse. En voldsutsatt som har fått avgjort saken sin ved rettskraftig dom før 1. januar 2023, kan dermed fremme sin søknad til Kontoret for voldsoffererstatning fram til 1. juli 2023, presiserer Justis- og beredskapsdepartementet, og videre sier de:
Dersom saken er avgjort ved endelig påtaleavgjørelse før 1. januar 2023, kan den voldsutsatte nå fremme søknad til Kontoret for voldsoffererstatning fram til 1. januar 2024.
Nedslående for pensjonister og uføre: - Viser at velferdsstaten svikter
Frykter store mørketall om offentlig erstatningsordning
Hva sier den nye loven om voldserstatning?
Dette er hovedpunktene i ny lov om voldserstatning - og forskjellene fra gjeldende lov - som altså løper til nyttår:
Hvor? Ny lov gjelder for handlinger som har skjedd mens både skadevolder og den voldsutsatte befant seg i Norge. Den gjelder også for straffbare handlinger i utlandet, når den voldsutsatte er bosatt i Norge og en norsk domstol har avgjort straffesaken. Dette betyr at en voldsutsatt bosatt i Norge etter ny lov ikke har krav på voldserstatning når handlingen utelukkende har skjedd i utlandet og straffesaken heller ikke er behandlet av norsk domstol.
Endring: Etter gjeldende lov kan en voldsutsatt bosatt i Norge helt unntaksvis få voldserstatning for handlinger begått i utlandet. Gjelder dette deg, og du ønsker voldsoffererstatning, må du fremme søknad om dette før 1. januar 2023.
Hvilke voldshandlinger gir krav på erstatning? Det er ikke lengre et krav om personskade for å kunne få utbetalt erstatning. Dersom du har blitt utsatt for en handling som er nevnt i loven, vil du ha krav på erstatning. Etterlatte til den som er utsatt for en handling som er nevnt i loven, kan også ha krav på voldserstatning etter ny lov.
Raskere utbetaling: Den nye loven skal gi raskere utbetaling av erstatning som er tilkjent av domstolen, og raskere tilbakebetaling (regress) fra den direkte ansvarlige. Under straffesaken skal domstolen avgjøre oppreisningserstatning og erstatning for tap og utgifter som skyldes den straffbare handlingen.
Skadevolder part i saken: I de sakene som forvaltningen kan behandle skal den som er beskyldt for å ha utført den straffbare handlingen, være part ved behandlingen.
Sjokket: - Det er ubeskrivelig vondt å tenke på hva de har gjort
Vi Pluss
- Ser hvem som drepte på Orderud
Vi Pluss
Velkommen til vårt kommentarfelt
Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.