Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

«Kvinnehelse» har vært et hett tema den siste uka, og uten at vi skal varme opp den poteten igjen her og nå, kan vi bare konstatere at alle de tre kvinnene som har figurert i «kvinnehelsedebatten» i det siste nok kan krysse av for i alle fall fire-fem av de nevnte kvinnerollene ovenfor.

Tjelta, Rudjord og Skarbø: Er det sånn vi skal snakke om oss selv og andre kvinner nå?

Og det kan kanskje du også?

Nå avslører en fersk rapport fra Statistisk sentralbyrå at det å skulle sjonglere ulike kvinneroller, kan være utfordrende. Kvinneliv og kvinnehelse tett forbundet - og det kan rett og slett være utfordrende å få de ulike livsrollene til å gå i hop.

- Ikke overraskende, tenker du kanskje?

Rapporten avslører imidlertid også at det å skulle strekke seg etter å oppfylle alle rollene, samtidig med at man skal takle ulike livsepoker som kanskje omfatter svangerskap, fødsler og overgangsalder, faktisk kan medføre helseplager:

- Dette kan «sette seg» i kvinnekroppen, og gi ulike helseplager, både kroppslig og mentalt, ifølge rapporten.

Millionsmell for uføre: 223 000 kr mindre utbetalt - hvert år

Vi Pluss

Trine (51) har et annerledes ekteskap: - Ikke noe som kan anbefales sånn helt uten videre

Kvinners liv og helse - og ny norsk «kvinnehelsestrategi»

Rapporten «Kvinners liv og helse siste 20 år» er gjort av Statistisk sentralbyrå på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). Den skal gi en oppdatert oversikt over kvinners helse i Norge og kjønnsforskjeller i helse, deriblant risiko og forekomst av sykdom og bruk av helse- og omsorgstjenester - og er ment å danne grunnlaget for en kommende kvinnehelsestrategi.

- Kvinneliv har endret seg betydelig de siste 20 åra, konstateres det i rapporten, hvor de peker på mange ting som er annerledes i dag enn før, som det at flere kvinner har høyere utdanning, flere er yrkesaktive, familielivet er i endring med at det fødes færre barn enn tidligere og kvinnene venter lenger med å få det første barnet, samlivsmønstrene er i endring og unge venter lenger med å etablere seg og færre velger å gifte seg. En større andel enn før opplever samlivsbrudd selv - og nær 1 av 4 unge opplever at foreldrene flytter fra hverandre i løpet av oppveksten. Andelen barn som lever i en lavinntektsfamilie har økt - og flere av de eldste kvinnene lever sammen med en partner nå, enn tidligere, blant annet fordi menn lever lenger enn før.

Kort sagt: Det er veldig mye som er endret de siste 20 åra - og det preger også kvinners helse og behovet for helsetjenester, ifølge rapporten.

- Tusenvis i fare for å stå uten AAP

Nav nå: - Søk ny AAP så fort som mulig!

Sosiale ulikheter i kvinnehelse

- Det er en vedvarende sosial gradient i helsen blant jenter og kvinner på tvers av alder, konstateres det i rapporten.

«Sosial gradient» betyr at forskjeller i sosiale lag, som utdanning, yrke eller inntekt, har en påvirkning på helsen. Dette er ikke unikt for kvinnehelse, men er også et tema for helseutfordringer generelt i befolkningen. Rike mennesker er faktisk friskere enn fattige. Og forskning slår fast at personer fra høyere sosiale lag – målt ved utdanning, yrke eller inntekt – både lever lenger og har bedre helse enn personer fra lavere sosiale lag. I 2005 kom Sosial- og helsedirektoratet med en handlingsplan mot sosiale ulikheter i helse.

Men tilbake til kvinnehelse og utfordringene som kvinner spesielt står foran gjennom et livsløp - som er mange.

Den korte versjonen er: Mange kvinner har i løpet av livet ulike plager, som hodepine og smerter i kroppen - og dette har økt de siste 20 åra. Flere har høyt blodtrykk og høyt kolesterol, mange eldre kvinner har flere og sammensatte helseproblemer - og andelen med ulike kroniske lidelser som muskel- og skjelettplager, hjerte- og karsykdommer og kreft, øker. Du kan se en mer utfyllende liste nederst i artikkelen. Men tilbake til det siste: Kreft:

I 2020 var kreft den hyppigste dødsårsaken blant kvinner, mens hjerte- og karsykdommer var mest utbredt 20 år tidligere.

• Langt flere eldre kvinner får kreft i dag, sammenliknet med for 20 år siden.
• Hele 70 prosent av kvinnene får sin kreftdiagnose etter fylte 60 år.

Denne typen sykdom, altså kreft, kan få ulike konsekvenser både for kvinnene og deres nærmeste, dels avhengig av når i livsløpet kvinnene blir syke.

For eksempel peker rapporten på at eldre kvinnelige kreftoverlevere har andre roller å fylle enn yngre kreftoverlevere:

- Mange er viktige som partnere, foreldre, besteforeldre og døtre, og flere bidrar i frivillig arbeid og ivaretar sosiale nettverk blant venner og naboer. Kvinner har i snitt partnere som er rundt to år eldre, og flere har også svært gamle foreldre i live. Dermed har mange store omsorgsoppgaver, ifølge rapporten, som poengterer at en kreftsykdom, med alt det innebærer, vil ha en innvirkning på denne typen oppgaver for mange.

Uføretrygd: Taper 130 000 kr i året på Navs uføreberegning

Millionsmell for uføre: 223 000 kr mindre utbetalt - hvert år

Vi Pluss

- Totalbelastningen i kvinneliv må belyses

Rapporten konkluderer med at selv om det er ganske god kunnskap på enkelte områder med betydning for kvinners liv og helse, er kunnskapen mindre god på andre områder. Og det etterlyses behov for mer kunnskap om blant annet betydningen av de ulike rollene kvinner påtar seg, på hjemmebane, i arbeidslivet og i lokalsamfunnet - og utfordringer knyttet til økt sosial ulikhet.

- Framover vil det være vesentlig å se kvinners opplevelser av helse, livskvalitet og deres behov for helse- og omsorgshjelp i et bredere samfunnsperspektiv. Med det mener vi at totalbelastningen i kvinneliv må belyses i større grad enn til nå, poengterer forfatterne i rapporten.

- Et livsløpsperspektiv på friske, gode og selvstendige kvinneliv er viktig for arbeidsdeltakelse, bruk av helserelaterte ytelser og behov for helse- og omsorgstjenester. Det vil derfor bli viktig med samhandling på tvers av politiske sektorer, som folkehelse, boligpolitikk, levekår, integrering, utdanning med videre, oppsummerer rapporten.

Deltidsfella som kan koste deg hundretusener i tapt pensjon

Vi Pluss

Er du i faresonen for å bli minstepensjonist? Her får du svar

Vi Pluss

Slik har kvinneliv endret seg gjennom 20 år:

• Barn og unge sliter tilsynelatende mer enn før, for eksempel med psykiske plager og ensomhet. Hodepine, smerter i kroppen og søvnproblemer er et problem for mange.
• Samtidig er den egenvurderte helsen langt bedre blant yngre enn eldre kvinner, primært fordi unge i mindre grad har varig sykdom, begrensninger i hverdagen og funksjonsnedsettelser.
• Flesteparten av voksne kvinner (25-44 år) har god egenvurdert helse, og kun en liten andel har dårlig helse.
• Mange lever imidlertid med ulike plager, som hodepine og smerter i kroppen.
• En del opplever også ulike psykiske lidelser som depresjon og angst.
• Blant middelaldrende kvinner (45-64 år) har livskvaliteten økt noe over tid og nær halvparten er tilfredse med livet. Også her oppgir mange god helse.
• Flere enn før har imidlertid søvnproblemer, og det samme gjelder hodepine og kroppslige smerter.
• Mange middelaldrende kvinner opplever flere plager i muskler og skjelett, en del har også høyt blodtrykk og høyt kolesterol, mens det er relativt få som får alvorligere hjerte- og karsykdommer som infarkt, angina og slag.
• Sammenliknet med tidligere, synes dagens eldre hjemmeboende kvinner å ha noe bedre funksjonsnivå og helsetilstand. Dette kan både komme av økt utdanningsnivå i gruppen over tid, men også bedre levevaner og mer effektive medisiner.
• Rundt 3 av 4 over 67 år oppgir at de er fornøyde med livet, men livskvaliteten synker med økende alder.
• Flere eldre kvinner enn menn oppgir at de er ensomme.
• Samtidig har mange eldre kvinner flere og sammensatte helseproblemer, og andelen med ulike kroniske lidelser som muskel- og skjelettplager, hjerte- og karsykdommer og kreft øker.
• Hver fjerde eldre kvinne oppgir begrensninger i hverdagen som følge av helseproblemer, og 1 av 3 kvinner over 75 år rapporterer om søvnvansker.
• Blant de aller eldste har det vært en økning i demensforekomst, primært fordi levetida øker slik at flere når de høye aldrene hvor demens oftest inntreffer.

- Har ikke så mye å si for pensjonen å jobbe redusert

Koronavaksine: Bivirkningene du kan få erstatning for

Vi Pluss

Kommunen kan ta av pensjonssparingen din

Vi Pluss