Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Det skjer med alle kvinner: Før eller siden kommer man i overgangsalderen. Kroppen produserer mindre østrogen, menstruasjonen blir uregelmessig og opphører etter hvert helt, og man går inn i en ny livsfase.

Nøyaktig når det skjer, varierer fra kvinne til kvinne. Det samme gjelder hvilke plager som melder seg som følge av østrogenfallet, og intensiteten på dem: Søvnvansker, nedstemthet, uro, muskel- og leddsmerter, konsentrasjonsproblemer, humørsvingninger og hjernetåke er blant symptomene som kan dukke opp i varierende grad.

Men én ting er tilsynelatende felles for alle, og regnes som selve hovedsymptomet på denne livsfasen: Hetetokter.

Har du ikke hetetokter, må konsentrasjonsproblemene og leddsmertene dine sannsynligvis skyldes noe annet. Det virker i hvert fall å være den rådende oppfatningen, både blant folk flest og helsepersonell. Men stemmer det?

Slik bør du trene i overgangsalderen

Vi Pluss

Alt du trenger å vite om hormonterapi

Vi Pluss

En av fire får ikke hetetokter

Anita Prante er jordmor med tilleggsutdannelse om overgangsalderen, og holder kurs og foredrag om overgangsalderen for fagpersoner, privatpersoner, bedrifter og foreninger. Hun driver også Menopause by Anita - en nettside, blogg, Facebook- og Instragram-konto der hun deler informasjon og svarer på spørsmål knyttet til overgangsalderen.

Hun mener overgangsalderen er mye mer nyansert og individuell enn det de fleste tror.

- Jo mer man vet om hvordan hormoner påvirker kvinnekroppen, desto mer ser man at hver unike kropp har sin unike respons på overgangsalderen. Å kategorisk si at hetetokter og bortfall av menstruasjon er det som betinger overgangsalderen, er undergravende for kvinners helse, sier hun.

For selv om hetetokter er et av de vanligste - og absolutt mest kjente - symptomene på overgangsalder, er det slett ikke alle som får dem.

- Ifølge gjeldende forskning er det cirka 20 til 25 prosent av kvinner i overgangsalderen som ikke har hetetokter. Å tenke at hetetokter må være til stede for at man også skal ha andre symptomer på overgangsalderen er et blindspor, sier hun.

Overgangsalder kan påvirke parforholdet: Her er samlivsterapeutens råd

Vi Pluss

- Vi later som om vi er fysisk like, men vi er jo ikke det

Perimenopausen starter tidlig

Som med mye annet som gjelder kroppen: Overgangsalderen kommer ikke over natten. Den kommer gradvis, snikende og i litt ujevnt tempo - og starter sannsynligvis lenge før du begynner å merke noe til den.

- Den delen av overgangsalderen som har fått minst oppmerksomhet, er den fasen som leder opp til at menstruasjonen forsvinner. Denne fasen kalles perimenopausen, og kan vare i mange år, forklarer Prante.

Kort forklart: I perimenopausen begynner kroppen å produsere stadig litt mindre østrogen og progesteron enn før, etter hvert også mindre testosteron. Ikke så lite at menstruasjonen forsvinner helt og hetetoktene får deg til å drømme om en tur til Nordpolen, men nok til at mange kvinner kan merke at noe er annerledes.

- Mange tenker at overgangsalderen handler om eggstokkene. Men vi har østrogenreseptorer i hele kroppen, og en endring i østrogennivået vil derfor kunne føre til symptomer fra hele kroppen. Også fra hjernen, understreker Prante.

Mye brukte medisiner kan gi bivirkninger som går utover sexlivet

Vi Pluss

Rod Stewart om konas overgangsalder: - Det var skremmende

Hjernetåke og søvnproblemer

Østrogenreseptorene er nemlig viktige ikke bare for muskler, ledd og ligamenter, men også for hjernens strukturer, forklarer hun. Det betyr at et fallende eller svingende østrogennivå kan gjøre at du reagerer annerledes både fysisk og psykisk på alt fra stress og sykdom til trening eller et par glass vin. Symptomene kan være sterkt til stede den ene dagen, for så å være fraværende den neste.

- Fram til østrogennivået er lavt nok til at vi får hetetokter, kan andre symptomer komme snikende, og ofte litt overraskende. Ifølge det internasjonale menopauseforbundet kan vi ikke se bort fra at søvnvansker, uro, nedstemthet, konsentrasjonsproblemer og hjernetåke også kan gjøre seg gjeldende i perimenopausen, sier hun.

Plager ved overgangsalder latterliggjøres: - Tror mange kvinner velger å jobbe mindre

Overgangsalder og sykefravær

Problemet, mener Prante, er at vi ikke gir det nok oppmerksomhet. Hvor mye av kvinners sykefravær skyldes plager fra begynnende overgangsalder? Det vet vi ikke. Vi vet bare at kvinners sykefravær er høyere enn menns sykefravær, og at det øker når man nærmer seg 50.

- Skal vårt samfunn fungere, med det behovet vi har for sysselsetting, må vi ta dette på alvor. Hvor store er plagene, og hvordan kan vi håndtere det slik at kvinner kommer gjennom det uten å føle at de mister seg selv helt? Kvinner som søker hjelp trenger å bli anerkjent og få muligheten til å ta gode valg for egen helse, sier Prante.

Hun brenner for nettopp dette: At både helsepersonell, arbeidsgivere og kvinner selv må få mer kunnskap om hva som kan bidra til at man kommer lettere gjennom overgangsalderen.

- Alt trenger ikke handle om hormonbehandling. For noen er det tingen, men det gjelder ikke alle, sier hun.

Disse matvarene hjelper deg i overgangsalderen

Vi Pluss

Derfor er trening ekstra viktig i denne livsfasen

Hormonterapi hjelper ikke alle

Det er uansett ikke sikkert at kvinner som ikke opplever hetetokter vil ha nytte av hormonterapi mot andre typer overgangsplager. En av få studier på dette, en finsk studie fra 2013, fant at kvinner som opplevde typiske plager som nedstemthet, humørsvingninger, irritabilitet, søvnproblemer, leddsmerter, konsentrasjonsproblemer og hjernetåke kun hadde hjelp av hormonterapi dersom de også hadde hetetokter. Hormonterapi er med andre ord ingen universalkur mot alle overgangsplager, men er først og fremst rettet mot hetetokter. Derfor trenger kvinner i overgangsalderen å bli møtt med noe mer enn bare tilbud om hormonbehandling, mener Prante.

- Har vi rustet samfunnet og helsevesenet godt nok til å ta imot kvinner som ber om hjelp til å forstå hva som skjer med dem i denne fasen? Hvem skal ta den samtalen? Fastlegen? Gynekologen? Jordmoren? Eller psykologen? Hva med fysioterapeuten, kiropraktoren, eller til og med PT-en? Har de nok kunnskap om dette? spør Prante, og fortsetter:

- Vi har helsestasjoner for babyer, barn og for ungdom, vi har fødselsomsorg, barselomsorg, eldreomsorg og all mulig helsebehandling ved sykdom. Men for kvinner i overgangsalderen finnes det ingen systematisk omsorg, veiledning eller oppfølging. Jeg tror vi kunne spart oss for masse personlig streven og en stor samfunnsøkonomisk belastning dersom vi hadde gjort noe med dette.

Artrose: 6 enkle grep som lindrer plagene

Vi Pluss

Søvnproblemer kan skyldes hormonforandringer

Vi Pluss